Halfdan Ditlev-Simonsen (1894–1962)

Halfdan Ditlev-Simonsen.

Foto: Oslo Museum (ca 1935).

Halfdan Ditlev-Simonsen (født 15. februar 1894 i Austre Moland, død 24. februar 1962 i Oslo) var reder og idrettsutøver.

Familie

Han var sønn av reder Olaf Ditlev-Simonsen (1865–1960) og Magdalene «Maggi» Pedersen (1873–1920). Han hadde fire brødre og fire søstre:

• Olaf Christian «Tit» Ditlev-Simonsen (1897–1978), reder og idrettsmann.
• John Ditlev-Simonsen (1898–2001), forfatter og dramatiker
• Aage Wilhelm Ditlev-Simonsen (1900–1993), dispasjøreksamen og idrettsmann.
• Berit Ditlev-Simonsen (1902–1992).
• Aasta Ditlev-Simonsen (1904–1993).
• Sverre Ditlev-Simonsen (1906–2004), reder og idrettsmann.
• Ingerid Ditlev-Simonsen (1908–1993).
• Eva Ditlev-Simonsen (1910–1999).

Han ble gift 18. oktober 1917 med Elisabeth Grace Eleonore Broch (1897–1970). De fikk barna

• Olaf Christian Ditlev-Simonsen (1918–1976), reder
• Grace Elisabeth Ditlev-Simonsen (1921–1971)
• Halfdan Ditlev-Simonsen, jr (1924–1989).

Idrettsutøver

Halfdan Ditlev-Simonsen regnes som en en pionér innen bendysporten i Norge. Han ble i 1911 del av Norges Fotballforbunds komité for å organisere bandyidretten som dengang var ny i Norge. I 1920 ble han Norges Bandyforbunds første formann, et verv han hadde i fire år. Ditlev-Simonsen var med på å ta 13 NM-gull for SK Ready i perioden fra 1912 til 1927, og er slik den spilleren med flest norgesmesterskap i bandy. Under mesterskapet i 1925, da idretten fremdeles ble spilt med sjumannslag, besto Readys lag av fem brødre Ditlev-Simonsen (Halfdan, John, Olaf, Sverre og Aage), pluss to andre spillere.

Ditlev-Simonsen representerte Ready også i fotball og debuterte for det norske fotballlandslaget i 1912 mot Sverige. Norge tapte 4-2, og han scoret begge Norges mål. Totalt spilte han sju landskamper og scoret fire mål. Han drev også med tennis og var president i Norges Tennisforbund fra 1923 til 1926.

Udannelse

Han tok middelskoleeksamen ved Vestheim skole i 1909, og deretter examen artium på reallinjen ved den to-årige utdannelsen på St. Hanshaugen skole i 1911. Deretter tok han eksamen fra Kristiania Handelsgymnasium i 1913.

Han var deretter i Hamburg og London før han tok dispasjøreksamen i 1915.

Virke

Han etablerte 4. juni 1914 rederiet H. Ditlev-Simonsen & Co. (HDS) sammen med faren Olaf i Oslo.

Han var også aktiv i rederorganisasjonene, blant annet formann i Oslo nye rederiforening fra 1927 til 1931 og formann i rederforbundets tekniske utvalg i perioden 1923–1930, fra 1928 satt han også i rederforbundets hovedstyre og satt også i styret for Akers mek. verksted.

Under krigen ble han, til tross for sine store hørselsproblemer satt på Grini fangeleir som «kongegissel» i tiden 13. januar 1942 til an ble løslaatt 7. mai 1942. Han pådro seg magesår i denne perioden.

Utgivelser

• En reder ser tilbake. Oslo. 1954. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Ishockey i Idrætsboken. Aschehoug, Kristiania 1924.Digital versjon på Nettbiblioteket

Kilder og litteratur

• «Halfdan Ditlev-Simonsen» i Store norske leksikon
• Ditlev-Simonsen, Olaf. En sjøgutt ser tilbake, særlig ss. 125–128. Utg. Cappelen. Oslo. 1945. Digital versjon på Nettbiblioteket
• Hvaler bygdebok, ss. 495-496. Utg. Hvaler kommune. Hvaler. 1980. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Studentene fra 1911, ss. 81–82. Bergen. 1936. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Halfdan Ditlev-Simonsen i Fangeregisteret 1940-1945
• Oppføring på grav.no
• Halfdan Ditlev-Simonsen i Historisk befolkningsregister