Halvor Emil Heyerdahl

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Faksimile fra Aftenposten 22. desember 1917: Utsnitt av nekrolog over Halvor Emil Heyerdahl.

Halvor Emil Heyerdahl (født 23. august 1840 i Aurskog, død 21. desember 1917) var sivilingeniør og næringslivsmann, en pioner innen innføringen av telefon og elektrisk lys i Norge, som også var med på å etablere både sporveien i Kristiania gjennom seelskapet Kristiania elektriske sporvei og Holmenkollbanen.

Familie

Halvor Emil Heyerdahl var sønn av gårdbruker Thorvald Clemetssøn Heyerdahl (1801-1881) og Anna Sophia Andersdatter Haneborg (f. 1797). Morfaren var stortingsmann Anders Haneborg. Storebroren Anders Heyerdahl gav ham mye av hans tidlige utdannelse. En annen bror var garver og maskinhandler Clemet Heyerdahl (1835-1883). Heyerdahl ble gift i 1867 i Glauchau, Tyskland, med Alma Agnes Constance Hedrich (1848-1935). Han var far til blant andre ingeniør og næringslivsleder, Norges Røde Kors-president Fridtjof (Fritjof) Heyerdahl (1879-1970) og var grandonkel (farfars bror) til oppdageren Thor Heyerdahl (1914-2002).

Liv og virke

Faksimile fra adresseboka for Kristiania 1903: Annonse for firmaet Heyerdahl & Co.

Halvor Emil Heyerdahl studerte 1856-1860 ved Polytechnicum i Hannover, og fram til 1875 var han ansatt som ingeniør i flere tyske bedrifter. Han var byggeleder og bestyrer av gassverket i Mühlhausen i tre år, og 1867-1875 sto han for driften av svigerfarens møllebedrift i Sachsen.

Etter oppholdet i Tyskland flyttet Heyerdahl til Kristiania. Sammen med broren Clemet Heyerdahl (1835-1883) etablerte han et maskinfirma med navnet Heyerdahl & Co. Firmaet ble etablert i 1874, og fra 1883 var Halvor Heyerdahl eneinnehaver, etter brorens død. Firmaet importerte og installerte maskiner i møller, tresliperier og andre typer fabrikker.

Allerede i 1876, fire år før Bell-selskapet begynte å operere telefonsentraler i Kristiania og i Drammen, installerte Heyerdahl telefon mellom sitt kontor og lager. Heyerdahl fikk også installert hovedstadens første elektriske lysanlegg ved Bentse Brug i 1879. Heyerdahl & Co. ble tidlig blant de ledende importører av dynamoer og elektrisk materiell fra Tyskland til Norge, og da Laugstol Brug i Skien, landets første elektrisitetsverk, begynte å selge elektrisk kraft i 1885, var det Heyerdahl & Co. som hadde levert og installert de elektriske maskinene.

Heyerdahl var tidlig med på å legge planer for en elektrisk sporvei i Kristiania. I 1894 kom selskapet Kristiania elektriske sporvei i drift, med Heyerdahl som en av initiativtakerne og formann i styret. Dette var den første elektriske sporveien i Norden, noe som vakte betydelig oppsikt i sin samtid.

Fra 1894 var Heyerdahl blant de involverte i et selskap som skulle bygge elektrisk bane fra Majorstuen til Holmenkollen; Holmenkollbanen. Denne kom i drift i mars 1898.

Sammen med fetteren sin, brukseier Anders Christian HaneborgFosser i Høland, etablerte Heyerdahl Ørje Brug i 1886. Her var han styreformann fra 1901, da bruket ble omgjort til aksjeselskap, til det gikk inn i Saugbrugsforeningen i 1916.

Heyerdahl var formann i Den norske tremasseforening 1902-1915. På hans initiativ ble De norske Eksportnæringers Landsforbund opprettet i 1907.

Heyerdahl var også aktiv innen musikklivet i hovedstaden, også som utøvende fiolinist. Han var formann og senere æresmedlem i Kvartett- og Musikkforeningen i Kristiania.

Bosteder

Heyerdahl fikk i 1880 oppført den store murvillaen i Rosenborggata 9, kalt Rosenborgslottet. Blant leietakerne var Evald Rygh. Bygningen ble senere overtatt av Menighetssøsterhjemmet og revet 1990.
Foto: Oslo Museum (rundt 1900).

Ved folketellingen for Kristiania for 1885 er Heyerdahl oppført som Civilingeniør og Maskinagent på adressen Rosenborggata 9. Han bosatte seg senere på eiendommen Solbakken på Slemdal i Aker, hvor han bodde livet ut. Veien som eiendommen lå ved fikk i 1917 navnet Heyerdahls vei. Heyerdahls villa ble revet i 1977.

Ettermæle

Halvor Emil Heyerdahl er gravlagt i familegrav på Vestre gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2014)

I en nekrolog i Aftenposten 22. desember 1917 ble Heyerdahl omtalt slik (utdrag):

Med ingeniør Heyerdahl er en af vort lands dygtigste og mest fremtrædende ingeniører gaaet bort. Gjennem sin deltagelse i en række foretagender, som har medvirket til at gjøre Kristiania til en moderne storby, er hans navn i en ganske særlig grad knyttet til Kristianias udvikling i de sidste decennier. … Han var et arbeidsmenneske som faa, og fra den tidlige morgen til sent paa aftenen var han i travel virksomhed. … Ingeniør Heyerdahl var ogsaa en meget elskværdig mand, selskabelig anlagt, vandt sig venner hvor han kom og havde en stor bekjendtskabskreds i ind- og udland.

I 1917 ble en vei på Slemdal i Aker oppkalt etter ham; Heyerdahls vei, den samme veien han hadde bodd ved.

I 1924 reiste sporveiene og forstadsbanene i Kristiania en bronsebyste av ham på Skøyen, som i 1980 ble flyttet til Majorstuen stasjon.

Heyerdahl ble i 1899 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden og han var også ridder av den svenske Vasaorden.

Halvor Emil Heyerdahl er gravlagt i en familiegrav på Vestre gravlund i Oslo. Gravminnet bærer hans portrettrelieff i bronse, og tittelen Civilingeniør er benyttet.

Kilder og referanser

Motiv fra Heyerdahls vei i Oslo, som fikk navn etter Halvor Emil Heyerdahl i 1917. Heyerdahl bodde selv ved veien.
Foto: Stig Rune Pedersen (2014)

Eksterne lenker