Hans Christian Christensen (1810–1904)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Hans Christian Christensen og hans andre kone, Anne Marie Pedersdatter, omkring 1965.
Foto: Ukjent, fra Asker bibliotek.

Hans Christian Christensen (født 22. desember 1810 i Asker, død 2. oktober 1904 samme sted) har mye av æra for at Vollen i Asker ble et viktig handels- og sjøfartssted. Han eide gården Vollen, drev jaktefart og var landhandler.

Slekt og familie

Han var sønn av Christen Olsen Arnestad og Maren Hansdatter Arnestad, og ble født på Arnestad. Faren var opprinnelig fra gården Berg i Asker, mens mora var fra Kolbotn. Hans Kristian var den mellomste av tre sønner, og hadde også to yngre søstre.

Han ble gift første gang den 22. august 1839 med Ellen Margrete Eriksdatter.[1] I dette ekteskapet ble følgende barn født:

Etter å ha blitt enkemann ble han gift for andre gang den 27. mars 1863 med Anne Marie Pedersdatter fra Kampenhaug.[2] I dette ekteskapet fikk han følgende barn:

Liv

Hans Christian Christensen begynte sitt arbeidsliv som tjenestegutt på Østern. Han lærte seg skomakeryrket, og kjøpte i 1840 småbruket Nedre Stålenga, hvor han innreda skomakerverksted.

Rundt 1850 kjøpte han en jaktSørlandet, og frakta denne opp til Kristiania for å selge den. Dette tjente han godt på, og han brukte fortjenesten til å bygge en større jakt. Denne seilte først på Østersjøen, og siden på kysten opp til Trondheim.

I 1870 kjøpte Christensen Vollen, og overlot skuta til sin eldste gjenlevende sønn, Erik, som også tok over Stålenga. Han lot oppføre ny hovedbyging med et flott hageanlegg. Hans Christensen etablerte seg som landhandler i Vollen, og dette landhandleriet med bakeri drev han til han var 84 år gammel. Han overdro det så til sin yngste sønn, Christian. Det ble også poståpneri, senere Vollen postkontor, på Vollen.

Referanser

  1. Hans Christian Christens. Arnestad i Ministerialbok for Asker prestegjeld 1825-1878 fra Digitalarkivet.
  2. Hans Christens. Gisle i Ministerialbok for Asker prestegjeld 1825-1878 fra Digitalarkivet.

Litteratur og kilder