Hans Aall (1869–1946)
Hans Jacob Aall (født 20. september 1869 i Arendal, død 6. november 1946 i Oslo) var museumsmann, mest kjent som Norsk Folkemuseums grunnlegger og leder gjennom 52 år.
Slekt og familie
Hans Aall var sønn av skipsreder og senere direktør for Skulpturmuseet Diderik Maria Aall (1842–1889) og Marie Elisabeth Herlofson (1846–1899). På farssida tilhørte han slekta Aall.
I 1901 ble han gift med Emma Lund (1876–1908), som var datter av lege Axel Lund og Valborg Eskilda Bruun,
Liv og virke
Hans Aall tilbrakte barneårene i Arendal, fram til familien flyttet til Kristiania i 1880, da faren ble tilknyttet Christiania Kunstforening. Han tok examen artium ved latinlinjen på Aars og Voss skole i 1887.
Aall tok ikke formell utdanning utover anneneksamen (examen philosophicum). Han fulgte istedet folkeminnesamleren Moltke Moe på feltarbeid, og begynte å arbeide som ulønnet volontør på Universitetsbiblioteket. I 1891 ble han ansatt som bibliotekassistent ved Kunstindustrimuseet i Kristiania.
Aall ble i 1893 engasjert som sekretær og forretningsfører for en kunstindustriutstilling i Trondheim. Som følge av utstillingen ble Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum opprettet. Han ble tilbudt stillingen som konservator med planlagt tiltredelse i 1895. Slik skulle det ikke gå. På en innsamlingsreise for museet sommeren 1894 fant Aall ut at det måtte være en plikt for norske museer å få samlet gamle hus og gjenstander fra hus og hjem før utenlandske oppkjøpere hadde kjøpt opp norsk arvegods. Han hevdet at oppkjøperne drev en «utplyndring av landet». Det større friluftsmuseet, Skansen i Stockholm, stiftet ti år senere enn «Kong Oscar IIs Samlinger», var en inspirasjon.
Aall visste hvem han skulle alliere seg med for å nå sine mål. I desember 1894 samlet han en rekke mennesker med de samme tanker, og disse stiftet Norsk Folkemuseum med to formål: å lage et friluftsmuseum med gamle norske hus, og å samle mindre gjenstander fra både bonde- og bykultur.
Hans Aall satt som museumsdirektør til sin død i 1946. I sin funksjonstid reiste han mye rundt i landet og kjøpte inn gjenstander til museet, særlig fra bondekulturen. Han snakket med informantene, og noterte ned alle opplysningene om husene og gjenstandene. Bykulturen tok andre seg av, skrev Aall. Bysamlingen økte som følge av gaver fra slekt og venner.
Når Aall hadde nådd et mål, utviklet han nye strategier for innsamling. Delingen mellom to avdelinger, gamle hus og gjenstander, kom til å tjene som et drivhjul; han kunne hevde at den ene avdelingen hadde sakket akterut i forhold til den andre, og derfor måtte få større oppmerksomhet.
Ettermæle
Hans Aall ble omtalt slik i Østlands-Posten 7. november 1946, dagen etter hans bortgang (utdrag):
| Få mennesker har reist seg et ettermæle som vil stå så levende og lysende i ettertidens omdømme som Hans Jacob Aall. Han var ikke bare organisatoren, som hadde det store overblikk, han var ikke bare historikeren som kunne knytte trådene mellom fortid og nåtid, han var ved siden den store økonomiske administrator som f. eks. kunne gå, som for 10-15 år siden, til store nybygginger uten en øres overskridelse. | ||
Hans Aall er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Tittelen Museumsdirektør er benyttet på gravminnet.
Kilder
- Holden, Finn: Historien om Bygdøy, Oslo 2016.
- Hegard, Tonje: Hans Aall - mannen, visjonen og verket, Oslo 1994.
- «Hans Aall» i Norsk biografisk leksikon.
- «Folkemuseets skaper død.» Østlands-posten 1946.11.07. Digital versjon på Nettbiblioteket.