Hans Jakob Horst (1848–1931)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Hans Jakob Horst.
Foto: Hentet fra Studenterne fra 1867 (1917)

Hans Jakob Horst (født 7. november 1848 i Hammerfest, død 17. mars 1931) var skolemann, bankmann og politiker (V), rektor ved Tromsø offentlige høiere almenskole, ordfører i Tromsø, mangeårig stortingsrepresentant og medlem av direksjonen i Norges Hypotekbank. Han var også medlem av Nobelkomiteen i en årrekke.

Familie

Hans Jakob (Jacob) Horst var sønn av kjøpmann, senere tollbetjent i Tromsø Hans Peder Figenschou Horst (1815–1904) og Grete, f. Hauan (1819–1900). Han ble gift i 1891 med danskfødte Pauline Elisabeth Gad (1854–1929), som tidligere hadde vært gift med apoteker Herman Thaulow (1853–1890)

Liv og virke

Hans Jakob Horst tok examen artium fra Tromsø lærde- og realskole (senere kalt Tromsø offentlige høiere almenskole) i 1867 og filologisk embetseksamen i 1874. Han var lærer ved Qvams skole i Kristiania 1871-1873 mens han var student, og også etter eksamen (1874–1875). Han var dessuten Studentersamfundets bibliotekar 1872-1875. I studietiden i hovedstaden var han med i den radikale kretsen rundt Olaus Fjørtoft.

Horst var adjunkt ved sin gamle skole (nå kalt Tromsø offentlige høiere almenskole) 1875–1886, overlærer samme sted 1886–1892, og rektor 1892–1908. 1880–1881 oppholdt han seg med stipend i Tyskland, Frankrike og Storbritannia for å studere språk- og skoleforhold. Horst var også administrator ved Norges Hypotekbanks lånekontor i Tromsø 1886–1908.

Horst var også med i lokalpolitikken i Tromsø. Han satt i bystyret mellom 1883 og 1908 og var byens ordfører 1887–1890. Han gikk deretter over i rikspolitikken, og var stortingsrepresentant for Venstre 1889–1903 og 1906–1909. Han var formann i kirkekomiteen 1892–1903 og 1906–1909, var odelstingspresident 1892–1899 og lagtingspresident 1900–1903.

Horst var medlem av flere komiteer med tanke på lovendringer innen skolevesenet, blant annet Enhetsskolekomiteen 1911–1915. Også som stortingsrepresentant engasjerte han seg i skolereformarbeidet. Han regnes dermed en sentral skikkelse i arbeidet for "avlatiniseringen" og demokratiseringen av skoleverket, der latin, gresk og klassiske studier utgikk som dannelsesfag til fordel for studier av levende europeiske språk og nasjonsbyggende fag som norsk og historie.

Horst var stortingsoppnevnt medlem av direksjonen for Norges Hypotekbank mellom 1909 og 1926.

Horst var medlem av Nobelkomiteen fra 1901 til sin død, nestleder mellom 1913 og 1922 og satt en kort periode som leder i 1922. Horst var også medlem av Den internasjonale voldgiftsdomstol i Haag fra 1906 til 1929.

Mot slutten av livet var Horst preget av sviktende syn.

Ettermæle

I et minneord over Horst, trykket i Bodø Tidende 19. mars 1931 (usignert), ble han beskrevet slik (utdrag, merk dessuten at partiet Venstre gjennomgående er skrevet "venstre", med liten bokstav):

Som politiker hørte rektor Horst blandt venstres ledere gjennem 90-årenes kampår. I det praktiske stortingsarbeide arbeidet han i fremtredende grad med kulturelle spørsmål og skolespørsmål. ... I de senere år hadde rektor den vanskjebne at han syn blev mer og mer svekket. Men han beholdt op i den høie alder sin åndelige elastisitet og interesse og fulgte med i kulturelt og politisk liv særlig i fredsarbeidet, som han har nedlagt så stor kraft i. Med sin fine politiske kultur, sine utmerkede kunnskaper og sin noble, liberale tankegang hørte rektor Horst til de mest sympatiske av venstres politkere fra tiden omkring århundredeskiftet.

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Hans_Jakob_Horst_(1848–1931)&oldid=2796542»