Harstad øl- og vinsamlag
Harstad øl- og vinsamlag ble stiftet i oktober 1904 I styret satt flere av byens «fremste menn» som også var medlemmer av Harstad Handelsstands Forening, blant dem formannen Hans Fredrik Giæver. Lærer Andreas Vorren ble ansatt som bestyrer. I statuttene sto det at laget skulle bidra med deler av overskuddet til utdeling av penger til allmennyttige formål. Som et resultat av dette ble det i 1911 bevilget 800 kroner til ny musikkpaviljong.
Bybrann skaffet samlaget egen bygning
Ved en brann i 1904 ble «Tingstua» fra 1883, som var kommunens eiendom, og agent Nergaads hus ble totalskadet. Kommunen hadde planer om å bygge nytt administrasjonsbygg på branntomta. Imens måtte den leie Arbeidersamfundet som midlertidig kommunelokale. Etter brannen kjøpte kommunen branntomtene. Avisen Haalogaland frarådet kjøpet, mens Harstad Tidende mente at tomta lå «beleilig for Kommunelokale i Byens Centrum». Samtidig hadde Harstad øl- og vinsamlag siden stiftelsen vært på jakt etter tomt for nybygg i sentrum. Her hadde med andre ord kommunen og samlaget felles interesser, og i november overdro kommunen tomtene til samlaget. Avtalen ble utformet slik at kommunen skulle ha rett til gratis lokaler for sine møter i samlagets bygning – en rett som skulle følge et eventuelt salg av bygningen.
Avholdsorganisasjonene protesterte
Byggeaken vakte bestyrtelse i avholdskretser. For i en festekontrakt for tomtene het det nemlig at «Offentlig Dans eller Udsalg af berusende Drikke ikke maatte finde sted fra det festede Grundstykke eller derpaa opførte eller opførendes Bygninge». Det gikk heller ikke lang tid før avholdsfolket konstaterte at det var en skam at den «tidligere velrenommerte, skjønne by», var blitt forvandlet til «en drikkebule».
Motstanderne mente at kommunen ved å gi Samlaget bygge- og kontrollmyndighet med disse tomtene, forpliktet seg til å gi skjenkebevilling av økonomiske grunner fordi samlaget måtte betjene sine lån. Overskuddet skulle i henhold til lovens paragraf 25 gå til bestemte allmennyttige forhold. Motstanderne mente imidlertid at det ikke kunne bli mye til slike formål fordi overskuddet måtte brukes til å betale bygningen. Det ble betraktet som «et lidet tiltalende Særsyn», som det ble sagt i bystyret, at byen skaffet lokale til et øl- og vinsamlag «paa samme Tid som den ikke paa lang Tid vil se sig i stand til f.eks. at bygge Kirke».
Forbudstida
Offisielt var det ikke mulig å få kjøpt brennevin i byen, men det ble mulig å kjøpe øl og vin etter at samlaget ble stiftet og frem til den såkalte Forbudstida i 1916. Med forbudet falt grunnlaget for samlaget bort. Men det dukket opp privat produksjon og salg av alkohol. Harstad Tidende kunne melde at politiet hadde gjort et stort beslag hos en person som tidligere var straffet for samme overtredelse. En gang ble det beslaglagt 600 liter smuglet sprit i et hus på Sama. Forsyningen var blitt tatt i land i Hagan.
Bygningen fikk stilmessig betydning
Da saken formelt var i orden, ble Kristiania-arkitekten Ole Stein (1867–1950) engasjert til å tegne den nye bygningen, som stod ferdig i 1906. Samlagsbygningen har siden vært både bank, rådhus og arkitektonisk «landemerke» – et symbolbygg i Harstad. I første etasje installerte samlaget seg med butikk og utskjenkningslokale, sammen med Harstad Sparebank som leietaker. Andre etasje ble benyttet som kommune- og bystyrelokale like frem til det nye rådhuset stod ferdig i 1953. Møtene ble holdt i den såkalte «Banksalen». Salen hadde galleri, slik at hvem som ville kunne følge åpne møter. I 1917 overtok imidlertid banken hele bygningen.
Bygningen var påvirket av historismen og jugendstilen. Siste halvdel av 1800-tallet hadde vært preget av en stilart kalt historismen der man etterlignet eldre stilepoker. Jugendstilen var en reaksjon på historismen, og ble til i jakten på en ny arkitektonisk uttrykksform. Den tok opp trekk fra andre stilarter og ble etter hvert erstattet av fuksjonalismen. Jugend hadde fått sitt navn fra det tyske tidsskriftet Die Jugend, som kom ut i München mellom 1896–1914. Den mest fremtredende uttrykk for jugendstilen i norsk arkitektur fins i deler av Ålesund sentrum. Byen brant i 1904 og ble gjenreist i henhold til tidens stilidealer. Harstad hadde også sin vekst- og blomstringstid i denne perioden. Byen er mer inspirert av denne stilretningen enn andre byer i Nord-Norge, for det første fordi Harstad vokste raskest i Nord-Norge på den tiden og mange bygninger ble reist i henhold til tidens stilidealer, for det andre fordi byen ikke ble ødelagt under bombingen våren 1940.
Etter at samlagsbygningen var reist, fikk byen flere bygninger med impulser både fra jugendstilen og historismen. De ble i hovedsak bygd mellom 1915 og 1920. En del av disse står ennå (2019) i Strandgata 15 (1916), er et eksempel på en fin bygning inspirert av jugend og nyrokokko. Bygningen ble tegnet av Sigurd Bjørhovde. Strandgata. 4 og 2 (Eriksengården og sauegården) mye jugend i seg. Det samme hadde Alfred Evensens gård som brant i 1992.
Alkoholomsetning vedble å bli et stridstema
Alkohol var et omstridt tema i Harstad også senere. Da bystyret vedtok å gjeninnføre Øl- og vinsamlag i 1925, skrev mindretallet en utførlig protokolltilførsel som fulgte saksdokumentene til departementet, der de skulle godkjennes. Det kom ikke noe nytt samlag for øl og vin.
Samlagets omsetning og bidrag til allmennyttige formål
| År | Omsetning | Utdeling |
|---|---|---|
| 1908 | 64.594 | 3.200 |
| 1909 | 64.051 | 2.873 |
| 1910 | 76.817 | 5.995 |
| 1911 | 128.000 | 16.000 |
| 1912 | 108.000 | 11.272 |
| 1913 | 109.000. | 10.753 |
| 1914 | 87.000 | 3.500 |
| 1915 | 129.000 | 17.676 |
Kilde
- Steinnes, Kristian: Ved egne krefter. Harstad 2003'