Harstad bys historie

Denne artikkelen trenger kjelder.


Harstad bys historie. Harstad ble by i 1904. Før det var stedet bare et strandsted i Trondenes kommune, pluss tre gårder med felles gårdstun øverst oppe i Harstadgårdsbakken. Den gang het bakken sjøveien fordi gårdene hadde naustene sine nede i Harstadsjøen.

De tre gårdene gikk under navnet «Harstad-gårdene», Harstad Nedre, Harstad Øvre og Harstad Nordre. Det var kirka som hadde Harstad Nedre og Harstad Øvre. Kirka fikk gods av kongen for å lønne de som skulle tjenestegjøre i Trondeneskirka. Derfor heter Harstad nedre Klokkereiendommen. I tillegg hadde kongen avgitt høvdingsetets hovedgård på Trondenes til kirka som prestegård.

Harstad øvre solgte kirka til prest Kildal som så solgte den til Kaarbø. Derfor går den i dag under navnet Kaarbø-gården. Harstad Nordre ble beholdt som krongods. Derfor holdt kongens sysselmann til her. Hans arbeid var å kreve inn skatt.

Harstadhamn ble så skilt ut på 1700-tallet. Det ble bygdesenter da Peder Aas begynte som kjøpmann. Senere overtok tromsøværingen Giæver handelsvirksomheten.

På strandstedet ved Harstadsjøen bodde det bare husmenn og sjøfolk. Etter hvert kom det flere til. Det vokste fram et tettsted som ble en bygge-kommune fra 1894. Rikard Kaarbø som hadde overtatt farens jobb som dampskipsekspeditør og poståpner, hadde fått bygd landsdelens første trekai i 1888. Ei kai tiltrakk seg dampskipsflåten. Grunnlaget for verkstedbyen ble lagt da.

Inn til byggekommunen kom det folk fra et mangfoldig omland som kunne litt av hvert. Det ble en smeltedigel og stedet fikk en allsidig næringsvirksomhet. Men det som irriterte kirka, måtte etableres på krongodset. Vi fikk marked, hotell, gjestgiveri, ølutsalg og dissenterkirker etablert bare på krongodset. Storverkstedet som HMV ble kalt, fikk leie på klokkereiendommen. Etter hvert fikk også befalsskolen og forsvaret etablert seg der. Med nyetableringer, kraftig vekst og allsidig industri, godtok den norsk-svenske kong Oscar å godkjenne Harstad som by 25.april 1903.

Harstad vokste med handel, ressurser som sild, service, transport og kommunikasjon.[1]

  1. Muntlig kilde: Frode Bygdnes