Haugastøl stasjon
Haugastøl stasjon på Bergensbanen i Hol kommune i Buskerud åpnet i 1909. Den ligger ved den vestlige enden av Ustevatnet 988 meter over havet og 275 kilometer fra Oslo. Fra 29. juli 1983 ble stasjonen fjernstyrt fra Bergen, og fra. 1. januar 1997 ble den ubemannet.
Stasjonsbygningen og Sløtfjord vokterbolig er tegnet av arkitekt Paul Armin Due (1870–1926) i en krysning mellom nasjonalromantisk- og jugendstil. De er bygd med første etasje i murt stein fra lokalt brudd og bindingsverk i halvetasjen over. Stasjonsbygningen ble renovert i 1963 og fikk da takløft på begge sider. Bygningene ble fredet av Riksantikvaren i 2002.
I planleggingsfasen var det først meningen å legge stasjonen på fjellgården Nygårds grunn, men i stedet ble nabogården Fjeldberg valgt. Arkitekttegningene av stasjonen fra 1902 viser stasjonsskilt med påskriften «Nygaard».
Foruten stasjonsbygningen og vokterboligen har stasjonen uthus og tre funksjonærboliger, hvorav de to nyeste er vertikaldelte tomannsboliger.
Stasjonen hadde fra åpningen svingskive som gav mulighet for å snu materiell, blant annet den roterende snøplogen.
Stasjonsbygningen har adresse Dansarfeten 8.
Haugastøl fjellstue
Ved anlegget av Bergensbanen lot jernbanen bygge en fjellstue på stasjonsområdet like øst for stasjonsbygningen. Haugastøl fjellstue sto ferdig i 1910 med 14 rom og 35 senger. Siden ble navnet endret til Haugastøl Hotell. I 1940 ble hotellet påbygget og modernisert. På formiddagen 4. april 1941 brøt det ut brann på hotellets loft. Brannen ble oppdaget av betjeningen på et tog som passerte. Ilden bredte seg raskt, og alle forsøk på å slukke var forgjeves. Hotellet brant ned til grunnen og ble ikke gjenoppbygget. Stedet ble drevet av Norsk Hotellkompani.
Rallarvegen
Haugastøl stasjon er utgangspunktet for den 82 kilometer lange Rallarvegen som har stor sykkeltrafikk om sommeren. Den følger Bergensbanen til Finse, Hallingskeid og Myrdal før den fortsetter langs Flåmsbanen til Flåm.
Rallarvegen åpnet som sykkelvei sommeren 1974 på den gamle anleggsveien for jernbanen. Flere ganger har den blitt kåret til Norges vakreste sykkelvei.
Galleri
Haugastøl stasjon ved Sløtfjorden.Foto: Jørgen Grundtvig Olsen/Nasjonalbiblioteket (1912).
Stasjonsområdet.Foto: Ukjent/Nasjonalbiblioteket (1907).
Haugastøl fjellstue bygges.Foto: Anders Beer Wilse/Nasjonalbiblioteket (1909).
Haugastøl stasjon med stasjonsbygningen og Haugastøl HotellFoto: Arne E. Grøvo/Hol bygdearkiv (1935–1941).
Haugastøl stasjonsbygning.Foto: Roy Olsen (2006).
Sløtfjord vokterbolig ved Haugastøl stasjon.Foto: Roy Olsen (2006).
Dampdreven roterende snøplog på Haugastøl.Foto: Ukjent/Nasjonalbiblioteket (1907).
Arkitekt Paul Armin Dues tegning fra 1902 av stasjonsbygningens plattform- og bakside. Påskrift: «NYGAARD».
Sporplan for Haugastøl stasjon 1980.
Kilder
- Norgeskart: Haugastøl stasjon
- Banedata 2013, Thor Bjerke (red.) Hamar/Oslo 2013.
- Haugastøl Norway: Rallarvegen
- Bane Nor: Haugastøl stasjon
- Wikipedia: Haugastøl stasjon
- Hordaland Folkeblad, 11. juni 1909: Norges høiest beliggende Bondegaard, Nygaard...
- Aftenposten, 23. februar 1928: [https://www.nb.no/items/e48a63a4d5a6dd29c5ddb7c68136e51c?page=5 Hvem skal ha rett til å anlegge hotell ved Haugastøl?
- Rødland, Kjartan: Bergensbanen : livsnerven over høyfjellet. Utg. i samarbeid med Rallarmuseet Finse. 1999. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 172.
- Drammens Tidende, 8. april 1941: Brannen på Haugastøl Hotell