Hofoss (Kongsvinger gnr. 141)
| Hofoss | |
|---|---|
| Sted: | Hokkåsen krets, Brandval Finnskog |
| Fylke: | Innlandet |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Gnr.: | 141 |
| Type: | Matrikkelgard |
Hofoss er en matrikkelgard i Brandval i Kongsvinger kommune. Den består av to atskilte deler: en vestlig, som ligger i Hokkåsen krets og omfatter hovedbølet, og en østlig del, som ligger på Brandval Finnskog, og som blant annet omfatter bebyggelsen på Lundersæter.
Allment
Den vestre delen ligger i Hokkåsen krets, hovedbølet ligger ved Skasåa, litt nedenfor tjernet Store Åfloen. Denne delen grenser i øst til Østre Berger, i nord til Skåre, i nordvest til Hokkåsen og i vest til Botner. På sørsida av Skasåa grenser Hofoss til Tørrmoen, i sørvest til Tollerud og Lystad, og i sør til teiger av Roverud og Nordre Helgeneset.
Den østre delen av Hofoss ligger på Finnskogen. Denne delen grenser i sør mot Lindberget, i øst mot Fensjøen og Øyeren, og i nordøst mot teiger av diverse matrikkelgarder, blant annet Søndre Eik. I nordvest grenser den mot teiger av Digernes og Melby, i vest teiger av Vestre Berger, Søndre Tronbøl og Grobøl, og i sørvest teiger av Søndre Eik, Lepenga og Nordre Helgeneset.
Historie
Gården Hofoss har en lang og rik historie, og var tidlig ute med mølledrift. Allerede i et rettsdokument fra 1312 nevnes stedet, der det omtales som «a Hauæfossæ» – en dativform av det norrøne navnet «á Hávafossi», som i nominativform er «Hávifoss» – dagens Høyefoss. (Jf. Høgefoss i Nissedal.) Møllene spilte en sentral rolle i lokaløkonomien i mange hundre år, både direkte og gjennom ringvirkninger. Den siste mølla ble revet i 1952, men sporene er fortsatt synlige: rester av steinfundamentet og deler av den gamle vassrenna i tre finnes fremdeles på området.
I perioden 1600 til 1800 vokste det fram et klyngetun på Hofoss – en bebyggelsesform kjent fra Vestlandet, men sjelden på Østlandet. Dette skjedde i en tid hvor folketallet igjen nådde høydene fra før svartedauden, og presset på ressursene økte. Gården ble delt opp i flere bruk, men tunet forble samlet. Våningshus og uthus ble plassert tett sammen, mens jorda rundt ble stykket opp i små teiger. Denne strukturen er fremdeles synlig i dag, med bruk som bærer navn som Gamlestuen, Halvorstuen, Nordstuen og Tostenstuen.
Hofoss kom også i krigens vei under 1600-tallets stridigheter mellom Danmark-Norge og Sverige. Under Hannibalsfeiden i 1644 ble gården angrepet, plyndret og brent av svenske styrker, og flere bønder mistet livet. En haug i området fikk senere navnet Vardehaugen – i dag kjent som Mjølnrudshaugen. Av militærstrategiske grunner ble det etablert en vaktpost mellom Hofoss og Åfloen, som senere ble utbygd i 1711 under den store nordiske krig. Her ble det reist en brakke, et vakttårn (såkalt chartaque), og trolig også en enkel befestning i tømmer, en såkalt retrenchment. Arkeologiske undersøkelser på stedet i 1970-årene avdekket spor etter denne virksomheten, inkludert blykuler, uniformsknapper, mynter og krittpiper.
Skogen har alltid vært en bærebjelke i næringslivet på Hofoss. Tømmeret ble i lang tid fløtet nedover Skasvassdraget og videre ut i Glomma. For å gjøre dette mulig, ble Åfloen – opprinnelig en naturlig utvidelse av åa – demmet opp til innsjø, og det ble anlagt en rekke skådammer i tre og stein for å styre tømmeret. Flere av disse er fremdeles delvis bevarte. Tømmerfløting i området ble dokumentert i filmen Finnskog og trollskap fra 1956. I dag fungerer damanlegget ved Åfloen som et lite kulturminne og rekreasjonsområde, med en kultursti som følger Hofossåa opp over dammen og videre til den gamle militærposten.
Bruk og plasser - vestre del
| Navn | Bnr. | Fradelt | Merknader |
|---|---|---|---|
| Hofossmoen | 9 | 1879 | |
| Nordby | 22 | 1902 | |
| Åflokøyen | 43 | 1911 | |
| Smedstad | 50 | 1913 | |
| Østre Flyginn | 61 | 1917 | |
| Melsåsen | 62 | 1919 | |
| Rønningen | 71 | 1926 | |
| Trangsrud | 74 | 1932 | |
| Nedre Tangen | 76 | 1936 | |
| Østre Kvernhaugen | 112 | 1948 | |
| Hofossbråten | 114 | 1950 | |
| Møllerudbråten | 123 | 1953 | |
| Brattfoss | |||
| Helgebøl | |||
| Hofossryen | |||
| Hofossteppa | |||
| Vestre Kvernhaugen | |||
| Åflobekken | |||
| Åfloen |
Bruk og plasser - østre del
| Navn | Bnr. | Fradelt | Merknader |
|---|---|---|---|
| Nytorpet | 17 | ca. 1840 | |
| Berg | 20 | 1900 | |
| Hofossætra | 21 | 1902 | |
| Stenholsetra | 23 | 1902 | |
| Steinreisberget | 25 | 1902 | |
| Nedre Nordstrand | 26 | 1902 | |
| Sagerud | 27 | 1902 | |
| Gartjernsbråten | 37 | 1907 | |
| Hofossbråten | 53 | 1914 | |
| Nedre Lundersæter | 59 | 1917 | |
| Mattistorpet | 82 | 1938 | |
| Øvre Trøen | 85 | 1939 | |
| Nordre Trøslien | 88 | 1939 | |
| Hornmoen | 96 | 1940 | |
| Fjellsjøsætra | 100 | 1944 | |
| Petterhemmet | 116 | 1951 | |
| Koien | 146 | 1962 | |
| Gammeltorpet | |||
| Kjølen | |||
| Paulstorpet | |||
| Sandbakken | |||
| Slettkjølen | |||
| Nedre Trøen | |||
| Søndre Trøslien |
Kilder og litteratur
- Matrikkelen 1838: Skannet versjon på Digitalarkivet.
- Matrikkelen 1886: Søkbar versjon fra Registreringssentral for historiske data.
- Matrikkelen 1903: Norges matrikel : matrikulerede eiendomme og deres skyld den 1 juli 1903 i Hedemarkens amt. Utg. Finans- og Tolddepartementet, J. M. Stenersen & Co.s Forlag, 1904. 713 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Matrikkelutkastet av 1950: Digital versjon på Dokumentasjonsprosjektet.