Husmannsvesenet i Hobøl
Husmannsvesenet i Hobøl i nåværende Indre Østfold kommune.
Betegnelsen husmann
Betegnelsen husmann eller plassmann var en person som leide en liten eiendom for å sette opp ei lafta stue, låve og fjøs stort nok f.eks til ei ku, en kalv og en sau. Utleien kunne gjelde med eller uten jordvei. For mange kunne dette være en plass i skogen eller utmarka hvor en måtte hugge, rydde og brøyte opp små jordlapper til korn, rotfrukter og poteter. På eldre plasser kunne en fortsette på den forige husmannens plassarbeid. Husmannen kunne betale leie av plassen til en gårdbruker i form av pliktarbeid og/eller pengeavgift.
Stuene på husmannsplasser i Hobøl var gjerne små og trangbodde. Husmennene hadde ofte store familier. Flere generasjoner kunne også bo i samme stue. I tillegg var det vanlig å ha fosterbarn og folk som fattigkassa betalte for. I Hobøl kan vi se av folketellinger at Kristiania var en av kommunene som betalte for barn og andre som var satt bort på distriktets husmannsplasser.
En «husmann med jord» hadde tilgang på en liten tomt knyttet til plassen som han kunne disponere. Husmannsplassen hadde ikke eget matrikkelnummer, var ikke utskilt fra gården og var ikke eget skatteobjekt.
En «husmann uten jord» bodde i hus på gården og arbeidet der etter avtale.
«Innerst» ble brukt på personer eller hushold som var innlosjert i et rom på gården eller på en plass og var i arbeid for gårdeieren.
«Strandsitter» ble brukt om en husmann uten jord i et hus ved kystnære strøk som ikke ble brukt i Hobøl.
Antall husmannsplasser
Hobøl historielag har 462 husmannsplasser i sitt register for tidligere Hobøl kommune.
Husmannsvesenet i Norge hadde sin største utbredelse på 1700- og 1800-tallet. I Hobøl var det flest husmannsplasser i 1855. Fra midten av 1800-tallet begynte antall plasser å avta. Kjente opptegnelser over antall husmannsplasser i Hobøl viser at de første plassene kom på 1600 tallet. I årene 1840-1860 var antall plasser på det høyeste. Fram mot 1900 avtok antallet og i 1920 var det bare noen få husmenn igjen. Mange husmannsplasser ble selvstendige bruk. Noen ble forpaktningsenheter under gården og andre arbeiderboliger for tjenestefolk. I mange tilfelle ble husmannsstuene revet/flyttet. Hustuftene grodde igjen eller ble til dyrkningsjord.
Årsakene til framveksten av husmannsvesenet er sammensatte. Det som oftest blir trukket fram som hovedfaktorer, er befolkningsveksten og lovgivning som begrenset gårdeiernes rett til å dele gårdene i selvstendige, mindre gårdsbruk. Yngre søsken på en gård som ikke fikk overta gården etter foreldrene, fikk ofte tilbud om en husmannsplass.
I 1661 var det i Hobøl husmannsplasser under gårdene Greaker - Pegastad og på Søndre Hvidsten - Gatebou. I 1711 var det i kommunen 36 husmannsplasser. Gården Øvre Tomter hadde 3 husmannsplasser. I 1723 er antall husmannsplasser steget til 83 og i 1732 var det oppgitt 106 husmannsplasser i hele kommunen. I 1778 forteller sogneprest Wilse i Spydeberg at Hobøl hadde 120 husmannsplasser.
Arnt Sannem forteller i sin bok «Husmannsvesenet i Østfold» at Hobøl hadde følgende antall husmannsplasser:
1845 - 175
1855 - 202
1865 - 184
1875 - 147
1891 - 100
1900 - 45
1919 - 43
1920 - 27
Navn på plassene var gjerne bare gårdsnavn: - plads, - eje, -hytten, -tangen, -bråten. Navn på plassen har også for flere endret seg med tiden. Her er et forsøk på en amatørmessig inndeling av navnformer:
Geografiske navn:
Østenga, Østereng, Vestenga, Vesthytta, Nordlie, Norderås, Sørås, Sørlie.
Geologiske navn, rydnings navn:
Med sluttendelsen -dal, - berg, - fjell, -nes, -skog, -ås, Tangen, Bakken, Bekkenstein, Sandåker, Sandvollen, Korsveien, Steintørt, Åsland, Steensrud, Stubberud, Brannstad, Brånen.
Bruksmessige navn:
Sagbakken, Sagstua, Møllerstua, Jahrsdammen, Skriverstua, Skredderstua, Kastet, Åsen, Kolabonnen, Hestehagen, Leppestadhagen, Jegerhytta, Smedstuen, Ødegård, Kornetta (offiser i militære), Korsvegen, Sulebru, Orebru.
Biologi og natur navn:
Lauvås, Ospeli, Askelund, Orskog, Granerud, Bjærkelund, Skogen, Villskog,Trosterud, Myra, Skogrom, Struten, Grønnsletta, Djupedal, Knapstadneset, Åsen, Nordås.
Navnoppkalling:
Einarstua, Rakelstad, Monsrud, Pålshus, Finholt, Svergett, Jonsrud, Brynilshytta, Carlshuset, Casperhytta, Pederstad, England, Christiansborg,
Amundstuen, Karenstuen.
Artige opprinnelser:
Huttetu, Strevopp, Gaukerud, Jukserød, Frostet, Buserud, Baserud, Riserhullet, Pipen, Fyka, Piskop, Raskerud, Plundrop, Nøden.
Ved å slå opp i Kåre Hoels bok «Bustadnavn i Østfold 1 Hobøl», vil en kunne lese inngående drøfting av navneformene som har vært brukt i Hobøl og forskernes tydning av navnenes opprinnelse.
Husmannskontrakter
Som husmann var en i folkeregisteret gjerne registrert med eller uten jord. De første plassbeboerne hadde trolig kun muntlige avtaler med gårdeier. Her måtte husmannen alltid gjøre som gårdeieren ønsket og krevde. Etterhvert var det enkelte gårder som hadde kontrakter med husmenn som fikk rydde egne plasser i utmark. Siden kom kontrakter for husmenn som bodde på gårdens innmark. Husmenn måtte arbeide mye på gården og levde i svært fattige forhold. Gårdeieren skulle gjerne ha hele husmannsfamilien til arbeid på gården. Husmannens fritid på helg og natt strakk knapt til. En skulle brødfø en stor familie, skaffe vinterfor til egne dyr og veve/spinne klær til familien. Sko eller støvler var det ikke alle som hadde. En av de som tok opp husmennens strevsomme kår var Christianiamannen Markus Møller Thrane (1817-1890). Han var lærer og politisk aktivist som reiste rundt og talte for allmenn stemmerett og sosiale reformer. [1]
Marcus Thranes arbeiderbevegelse fikk stor tilslutning på østlandet hos husmenn og arbeiderklassen. Thranittene søkte å bedre husmennenes kår og arbeidet for å skaffe disse kontrakter som sikret mot vilkårlige oppsigelser og andre negative forhold. Husmannsfamiliene i Hobøl sluttet opp om denne arbeiderbevegelsen.
Hobøl -Ytre-Fjerdingens Arbeiderforening (Hobøl Arbeiderforening) ble stiftet 7. juli 1850. Den ble en av Moss fogderi sin største Thraneforening. De arbeidet for alminnelig stemmerett, for opphevelse av korntollen og for adgang til jord for fattige. Året etter hadde foreningen fått 102 medlemmer i følge en rapport fra lensmann Bøhm. Like etter gikk 38 medlemmer ut av foreningen igjen. Av de 64 gjenværende medlemmer var det 46 husmenn og en bygselsmann. Bare under gården Riggesum var det syv foreningsmedlemmer (thranitter). Gårdene Holt, Grimsrud, Krok, Tingulstad, og Nærbøl hadde fire medlemmer hver.
Thranebevegelsen virket truende for myndigheter og for de som hadde gårder og eiendom. Rettforfølgelse, innrapporteringer og arrestasjon av Marcus Thrane svekket foreningen som på landsplan hadde fått 30.000 medlemmer. Hobølforeningen var en av de som holdt ut lengst. Skredder Andreas Juulsen som bodde på Skistad- Slutningen, representerte Hobøl Arbeiderforening på arbeiderforeningens «Centralmøde» i Christiania i 1851. Han skal ha sagt i følge protokollen: «Hobøl foreningen er undertrykt, men modig og ferdig (til kamp)»[2]. Juulsen ble utsatt for etterforskning og flere forhør om sin aktivitet.
Myndighetene fryktet arbeiderforeningenes aktivitet og gjennomførte registrering og rapportering om arbeiderforeningens medlemmer.
I et brev til amtet i oktober 1851 opplyser futen Ytter om lederkjernen og aktivistene i Hobøl arbeiderforening:
«Foruten overformand , Andreas Juullsen,…agent for Thrane, ..- Formændene Ener Bergspads, Gabriel Nielsen Krogplads, Christen Christiansen Fossplads, Andreas Greagerplads, Andreas Nielsen Baserud, Casper Tronsen Præstebraaten og Johannes Olsen Nygaardsplads.»
I 1851 kom en husmannslov som krevde skriftlig, tinglyst kontrakt og satte en øvre grense for arbeidsplikten. Husmannen kunne ha noen få husdyr, hadde gjerne beiterett til disse i gårdeierens skog. Det var krevende å skaffe vinterfor på mange karrige og små plasser.
Husmannen og husmannskona hadde gjerne i kontrakten avtalt arbeidsplikt. Det var faste dager i onnearbeid og når gårdeieren trengte hjelp. Kosten var da gjerne på gården.
Enkelte husmenn betalte leie for husmannspassen med et antall pliktige arbeidsdager per år, f. eks. 1 dag pr. mnd. Arbeide ut over dette kunne være en liten betaling pr. dag. Andre hadde kontrakter som betydde plassleie til gårdeier. Han måtte betale skole- og fattigpenger, vei, vinhold (altervin?), kirkearbeider m.m.
Enkelte utmarkshusmenn som selv ryddet plassen fikk livstidskontrakter for seg og ektefellen. Barn kunne arve foreldrenes husmannskontrakt. Husene på plassen var ofte husmannens egne. Husmannsstua og uthus var gjerne lafta tømmerhus som kunne flyttes til en annen plass dersom husmannen flyttet. Enkelte kontrakter derimot fastslo at de hus som husmannen satte opp skulle være gårdeierens eiendom ved fraflytting. Da trengtes det ikke å rydde ny mark når en ny husmann fikk leie hus og plass. Her brukte gårdeieren kortere kontrakter/avtaler og det var stor utskifting av familiene på plassene. Det var slik enkelte plasser som ble leid ut som arbeiderboliger, til håndverkere og skogsarbeidere.
Innløsning av plassene
Fremover mot 1900 ble det færre husmenn. Utvandring til Amerika, mekanisering av gårdsdrifta og mulighet for arbeid i industrien, ga totalt sett færre husmenn. Husmannsvesenet var i all hovedsak avviklet ca. 1920 og flere plasser ble utskilt som selvstendige bruk og frikjøpt av brukerne. Plasser som fortsatte i gårdens eie hadde gjerne forpaktningskontrakter. Statlige støtteordninger som opprettelse av «Småbruk og boligbanken» ga husmannen mulighet for å ta opp lån til innløsning av husmannsplassen.
Fra 1928 fikk husmennene en lovfestet rett til innløse sine husmannsplasser, få eierskap og eget matrikkelnummer på plassen.
Register over husmannsplasser i Hobøl tilknyttet de forskjellige gårder finnes på websiden til Hobøl Historielag[3]
På Riksantikvarens Kulturminnesøk og på deres kart har vi lagt ut beskrivelser og bilder av en del av de gamle husmannsplassene. Å gå på jakt etter gamle husmannsplasser og forsøke å finne spor av hustufter og husmannsens steinsettinger kan være fine turmål.
Hobøl Historielag sin gårdshistorie kan sees på Nasjonalbibliotekets Lokalhistoriewiki.[4]
Kilder
Hobølboka Bind III, Hobøl kommune 1995 forfatter Harald Berntsen[5]
Smaalenenes amt Hobøl Herred 1914 C. Schøning[6] og M. Igsi
Husmannsvesenet i Østfold 1999 Arne Sandem[7]
Bustadnavn i Østfold 1 Hobøl 1994 Kåre Hoel / Tom Schmidt[8]
Hobøl Historielag[9]
Lokalhistoriewiki: Gårdshistorie - enkelte gårder og humannsplasser - Gunnar Hjorthaug[10]
Lokalhistoriewiki: Husmannslovgiving.[11]
Kulturminnesøk: Husmannsplasser i Hobøl, kartfastsetting, bilder og folk på plassene - Gunnar Hjorthaug.[12]
Fotnoter
- ↑ Hobøls Historie 1800-1820 https://www.nb.no/items/a4c2dc4e762e42472be45edc7f21544f?page=145
- ↑ Riksarkivet. Thrane, pakke 3, protokoll s. 18
- ↑ Register over husmannsplasser i Hobøl tilknyttet de forskjellige gårder https://hobolhistorielag.no/digital-gardshistorie-for-hobol-historielag/
- ↑ Matrikkelgårder i Hobøl Matrikkelgårder i Hobøl
- ↑ Hobølboka Bind III https://www.nb.no/items/a4c2dc4e762e42472be45edc7f21544f?page=145
- ↑ Schøning prest i Hobøl https://www.nb.no/items/c13e1721a8d5ad6cdf4041fbcea22185?page=41
- ↑ Husmannsvesenet i Østfold, Arne Sandem https://www.nb.no/items/eaa3bacf893b7e27b35f07b92e83fffc?page=0&searchText=%22Arne%20Sandem%22
- ↑ Bustadnavn i Hobøl, Hoel-Schmidt https://www.nb.no/items/038db5c0f13e21f51261bcedab0447fe?page=0&searchText=Bustadnavn%20i%20Østfold%201%20Hobøl
- ↑ Websiden Hobøl Historielag https://hobolhistorielag.no/
- ↑ Digital gårdshistorie for Hobøl Matrikkelgårder i Hobøl
- ↑ Husmannslovgiving Husmannslovgivning
- ↑ Kulturminnesøk https://www.kulturminnesok.no/