Indikasjoner på udokumenterte kirker i Akershus

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Dokumenterte kirker skal være påvist enten arkeologisk, ved bevarte bygningsrester, eller ved skriftlig omtale av kirkested eller kirkebygning fra den tid kirken fremdeles eksisterte. I lokalhistoriske kilder er det i nyere tid nedskrevet opplysninger som har vært muntlig overlevert i generasjoner og som inneholder en rekke indikasjoner på kirker som ikke tilfredsstiller de nevnte dokumentasjonskravene. Slike kirkeindikasjoner kan sorteres i fire hovedgrupper: Kirketradisjoner, kirkesagn, kirkeindikerende stedsnavn og andre kirkeindikasjoner. De listene som er gjengitt nedenfor må kommenteres, suppleres og korrigeres av lokalhistoriske eksperter.

Kirketradisjoner

Dette er konkrete påstander om at kirker skal ha eksistert, gjerne med stedsangivelse og omtale av bygningsrester eller rester etter kirkegård. Ofte vil det også være kirkeindikerende stedsnavn knyttet til de aktuelle lokalitetene.

  • Strømbråten i Vestby: Munkenes kapell ved Son omtalt som kloster, spor etter bygning finnes [1]
  • Økern i Frogn: Kirke omtalt ved gravfelt 330 m vest for Frogn kirke
  • Vallebekk i Ski: Kirke omtalt ved Gabrielsbråten 100 m sørvest for Vallebekk, stein skal ha blitt benyttet ved bygging av Kråkstad kirke
  • Krossbøl i Enebakk: Kirke omtalt ved Kjerkefløtten sør for tunet, døpefont skal ha kommet herfra
  • Fjerdingby i Rælingen: Kirke omtalt ved Kjørkjetomta på Søgarn Fjerdingby
  • Strøm i Rælingen: Kirke omtalt ved Kjørkeholen på Vestre Strøm
  • Falla i Fet: Kirke omtalt på Østtun Falla, Prestejordet angitt i nærheten
  • Evenby i Aurskog-Høland: Kirke omtalt ved Kirkehaugen på søndre Evenby, flyttesagn for Søndre Høland
  • Mangen i Aurskog-Høland: Teglstenskirke omtalt ved Mangenknollen vest for Mangen, ble kalt Finnkirken, spor fantes
  • Åmot i Aurskog-Høland: Tradisjon om kirke ved Kjerkegårdsåkeren ved Åmot nord for Setten [2]
  • Berg/Finstad i Aurskog-Høland: Kors og kapell omtalt i 1743
  • Blakkestad i Sørum: Tradisjon om en forløper til Blaker kirke på en forsvunnet gård Blakkestad nord for Svarstad [3]
  • Bingen i Sørum: Kirke tatt i leirras omtalt ved Bingen, kan være den som er nevnt som Rydjokul kirke i 1166
  • Julton i Sørum: Kloster omtalt på øvre Julton, interessante plantefunn i området
  • Strøm i Nes: Kirke omtalt ved Kirkejordet på Strøm nordøst for Udenes [4]
  • Bjerke i Ullensaker: Kirke omtalt ved Gjershaugen sør for Bjerke i Hovin sogn i 1732, benrester påtruffet
  • Støvner i Ullensaker: Kirke omtalt ved morenehauger mellom Støvnermåsan og Igelputten nordvest for Nordkisa (Kilde: Registreringsrapport. Reguleringsplan for ny Nordkisa skole 2011)
  • Venger i Eidsvoll: Tradisjon om kirke ved Kjerkefløtten på Østgarden Venger, Kjerkelia i nærheten, benrester påtruffet [5]
  • Habberstad i Eidsvoll: Gården skal ha vært prestegård i gammel tid, rester etter gravplass fra middelalderen påvist på Kjerkestøkket ved gravearbeider i 2017 [6]
  • Durål i Eidsvoll: Kirke omtalt ved Durål på østsiden av Minnesund
  • Korslund i Eidsvoll: Kirke omtalt ved Korslund øst for Mjøsa
  • Nannestad i Nannestad: Kloster omtalt ved Nannestad kirke
  • Lima i Nannestad: Kloster omtalt, ruin synlig ved lav vannstand i Hurdalssjøen
  • Asakskogen i Nannestad: Kirke omtalt inne på skogen mellom Skjerva og Maura
  • Sandbakken i Skedsmo: Kloster omtalt på Sandbakken sør for Vardeåsen
  • Slattum i Nittedal: Kirke omtalt ved Slattum
  • Muren i Bærum: Kirke omtalt ved Muren 2 km vest for Skytterkollen
  • Nordby i Bærum: Kirke omtalt på Nordby på Østerås 2 km sør for Skytterkollen

Kirkesagn

Kirkesagn inneholder, i motsetning til kirketradisjoner, enkelte overnaturlige elementer. Den mest interessante sagntypen i jakten på udokumenterte kirker er såkalte flyttesagn som beretter at kirken var planlagt bygget ett sted, men forhold gjorde at kirken måtte bygges et annet sted, som regel der den dokumenterte kirken ble bygget. Kirkeflyttingssagnene forekommer ofte sammen med kirketradisjoner og er også ofte ledsaget av kirkeindikerende stedsnavn. Dette gjør at en del fagfolk nå tror at flyttesagnene meget vel kan inneholde indikasjoner på udokumenterte kirker.

  • Løs i Nesodden: Hest spent for tømmerstokk ved Kirkebøen under Løs, stoppet der Nesodden kirke ble bygget
  • Vestby i Vestby: Kirke planlagt 1,5 km øst for dagens kirke der Festiviteten ligger i dag, fullført der dagens kirke står
  • Garder i Vestby: Kirke planlagt et stykke sør for Garder ble fullført ved Garder
  • Melby i Ås: Kirke planlagt på Melby ble fullført på Ås
  • Kroer i Ås: Kirke planlagt ved ruin 500 m sørøst for Kroer ble fullført ved Kroer
  • Tobøl i Enebakk: Kirke planlagt ved Tobøl ble fullført ved Enebakk, Prestenga angitt i nærheten
  • Bjerke i Enebakk: Kirke planlagt i Maribråtlia ved Bjerke bruk ble fullført som Mari kapell i 1761
  • Ask i Gjerdrum: Kirke planlagt ved Askhøgda ble fullført ved Heni
  • Eik i Nannestad: Kirke planlagt ved Bjørkhaugen på Søndre Eik ble fullført både på Holter og på Foss
  • Vøyen i Bærum: Kirke planlagt ved Vøyenenga ble først flyttet til Kirkerud og siden fullført på Tanum

Kirkeindikerende stedsnavn

Rundt mange dokumenterte kirkesteder, også der kirken forlengst er forsvunnet, forekommer mange navn med førsteledd Kirke-, Prest- eller lignende. Slike navn forekommer også mange steder der det er tradisjoner eller sagn om udokumenterte kirker. Da er det nærliggende å tenke seg at slike navn kan være indikasjoner kirker selv der det ikke lenger finnes kjente tradisjoner eller sagn. Noen navn som Kirkevollen, Kirkeåkeren, Kirkehaugen, Presthus o.l. er blant dem som inneholder de sterkeste indikasjonene på glemte kirker. Det er neppe riktig når det hevdes at de aller fleste av disse navnene har med eiendomsforhold, kirkeveg eller kirkelignende terrengformasjoner å gjøre.

  • Presteøgården i Vestby: Navnet Presteøgården er angitt nord for Sona og nord for Labo der det var en kaupang i middelalderen [7]
  • Kirkebingen i Ås: Navn angitt i Nordby sogn i 1535, beliggenhet uklar, kan ha tilknytning til gården Kirkerud 500 meter vest for Nordby kirke
  • Neset i Ås: Navnet Kjerkeløkka angitt på Neset ved Bunnefjorden
  • Fjell i Nesodden: Navnet Kirkerud angitt på bruk 20 i matrikkelutkast fra 1950
  • Granerud i Nesodden: Navnet Kirkerud angitt på Granerud
  • Gjøfjell i Nesodden: Navn som Kirkerum, Kirkeli og Kirkeskogen angitt i området der Gjøfjell kirke ble bygget i 1900
  • Sjøstrand i Nesodden: Navnet Kirkeskjæret angitt utenfor Sjøstrand
  • Kirkeåsen i Oppegård: Navnet Kirkeåsen angitt i matrikkelutkast fra 1950 på eiendom sør for Kolbotn kirke fra 1931
  • Skotbu i Ski: Navnet Kirkåsen angitt nord for Skotbu stasjon
  • Kirkåsen i Ski: Navn angitt 750 m nord for Granerud skytebane
  • Årsrud i Enebakk: Navnet Kjerkholen angitt på jorde under Oppistua Årsrud [8]
  • Glenne/Tysdal i Enebakk: Navnet Kjerrgarden angitt, svenske soldater skal ha blitt gravlagt her
  • Sundby i Enebakk: Navnet Kjerrgarden angitt, svenske soldater skal ha blitt gravlagt her
  • Brevik i Enebakk: Navnet Prestejordet angitt, presteenka skulle ha inntekten her
  • Vestby i Enebakk: Navnet Kjerkejordet angitt og er muligens eldre enn det nærliggende Marie kapell fra 1761
  • Kirkåsen i Enebakk: Navn angitt 1 km øst for Børtevatna
  • Kjærsrud i Enebakk: Navnet Kiersrudt angitt i 1514
  • Prestmosan i Enebakk: Navn angitt sørvest for Bindingsvann
  • Fjerdingby i Rælingen: Navnene Kirkeby og Kjørkjejordet angitt under Nordgarn Fjerdingby
  • Prestelva i Rælingen: Prestelva angitt som navn på elven fra Langsjøen
  • Tingsrud i Fet: Navnet Prestenga angitt under nordre Tingsrud, var eid av Fet prestebol i 1395
  • Ramstad i Fet: Klosterjordet ved Ramstadvegen var eid av Nonneseter kloster i Oslo
  • Barknes i Fet: Kjørkefløtten angitt som navn på jorde
  • Bjørkeflåten i Fet: Presteskogen under Bjøreflåten var eid av Fet prestebol
  • Berger i Fet: Navnene Prestenga og Kjerkekloppen angitt
  • Prestelva i Aurskog-Høland: Navn på elven fra Langfossjøen nordvest for Ørnekollen
  • Kyrkjeholet i Sørum: Navn på vannkilde ved Høgmoen på grensen til Aurskog-Høland [9]
  • Merli i Sørum: Navnet Kirkejordet angitt ved delingsforretning i 1824
  • Vilberg i Sørum: Navnet Kirkefjellet angitt på haug 500 meter sørvest for Vilberg Øvre, St. Olavs gang leder opp til fjellet
  • Romsås i Ullensaker: Kirkejordet angitt som navn på bruk 4 av Nordre Romsås [10]
  • Elton i Ullensaker: Navnet Kjørkjehaugen angitt på Elton nedre
  • Presterud i Ullensaker: Navn angitt 2 km sør for Jessheim
  • Reierstad i Ullensaker: Navnet Kjerkejordet angitt vest for Reierstad nordre [11]
  • Ileng i Nes: Gården er kalt Prest-Ileng i 1575
  • Kjerkeliberget i Nes: Navn angitt 3 km nord for Bjørknessjøen 60°2′52,6914″ N 11°45′5,4″ Ø
  • Kjerkehøgda i Nes: Navn angitt mellom Finnholtsjøen og Dragsjøen 60°3′15,8754″ N 11°29′19,284″ Ø
  • Myrer i Eidsvoll: Gården også kalt Kirke-Myrer, navnet Preststulen også angitt
  • Årnes i Eidsvoll: Navnet Kjerkejordet angitt, gården eid av Feiring kirke
  • Klosterdalen i Hurdal: Navn angitt i Hurdal, beliggenhet uklar
  • Heggeli i Nannestad: Navnet Kjerkhaugen angitt på nedre Heggeli
  • Kapelldalen i Nannestad: Navn angitt øst for Hornsjøen
  • Kjærstad i Nannestad: Navnene Korslund og Korsvoll angitt ved Kjærstad sør for Holter
  • Kirkebyvangen i Gjerdrum: Navn angitt 1 km sør for Storøyungen, flere interessante navn langs elven Gjermåa
  • Kirkerud i Nittedal: Gårdsnavn 600 m nord for dagens kirke i Hakadal
  • Kapelsrud i Nittedal: Navn angitt 5 km nord for Hakadal kirke, kanskje knyttet til bergverskdrift i området
  • Vollen i Skedsmo: Kirkejordet angitt som bruksnavn i matrikkelutkast fra 1950 under Vollen nordvest for Lillestrøm
  • Kirkerud i Lørenskog: Navn på gård 1,5 km sør for Lørenskog kirke
  • Presterud i kommune: Navn på gård ved Bekkestua der Presterud allé ligger i dag
  • Kirkeby i Bærum: Navn på gård i Lommedalen
  • Oustøya i Bærum: Navnet Prestjordet angitt midt på Oustøya, kirkegårdslokalitet 500 m mot sørvest
  • Holmen i Asker: Navnet Presteskjær angitt sørøst for Holmen
  • Kirkerud i Asker: Navn angitt sør for Slemmestad

Andre kirkeindikasjoner

Også andre indikasjoner på udokumenterte kirkesteder kan forekomme, f.eks. spor etter kristen gravlegging, eiendomsforhold og antydninger på gammelt kartmateriale. Antallet indikasjoner av denne typen vil normalt være beskjedent i forhold til de som er omtalt foran.

  • Setskog i Aurskog-Høland: Kirken i Setskog ble bygget først i 1645, men der fantes en døpefont fra middelalderen
  • Hol i Nes: Solur på gården kan indikere kirke fra middelalderen
  • Rakeiet i Nes: Kirkegård av ukjent alder var i bruk på nedre Rakeiet nordvest for Bjørknessjøen i 1903
  • Kilehagen i Ås: Tradisjon om en hellig kilde i Kilehagen under Sørås i Ås, omtalt som en Mariakilde

Kilder

  • Bertelsen, Dag: Kirker i glemselens slør, 2016
  • Sentralt stedsnavnregister
  • Bygdebøker og annen lokalhistorisk litteratur

Referanser