Inger Gulbrandsen (1923–2016)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Et fargerikt tidsvitne er borte. Faksimile fra nekrolog over Inger Gulbrandsen ved ansatte og reiseledere i Aktive Fredsreiser. Fædrelandsvennen, 18.06.2016, s. 29.

Inger Marie Gulbrandsen (født Jensen 26. januar 1923 i Oslo, død 20. mars 2016) var motstandskvinne under andre verdenskrig.

Hun ble bisatt 5. april 2016.


Familie

Hun var datter av Emanuel Jensen og Sigrid Jensen (f. Johansen, d. 30.09.1934). Søster til Enor. Vokste opp i en Gråbeinsgård i Tøyengata på Grønland i Oslo. Mista mor si etter at hun fikk lungebetennelse og blodpropp etter en mandeloperasjon på Vor Frue Hospital (Oslo) i 1934.

Inger gifta seg med Olav Gulbrandsen, som hun ble kjent med i 1940. Begge ble med i motstandsbevegelsen, og de ble gjenforent etter krigen da de kom hjem fra hver sin konsentrasjonsleir; Olav fra Sachsenhausen som fange nr. 73924 og Inger fra Ravensbrück.

Arbeiderklassejente med utdanning

Hun gikk på Hersleb skole, men fikk også gå på middelskole. Da folk kommenterte at «Jenter blir jo bare gift, åffer skal du kaste bort penger på utdanning til a’?», da svarte enkemann Emanuel Jensen sindig: «Utdanning er det viktigste vi har, ellers vinner rikingene over oss. Få med dere teater, bøker, all kunnskap.» [1]

Motstandskvinne

Da krigen kom til Norge ble Inger med i det illegale arbeidet og var med å redde jødiske barn til Sverige. Hun ble arrestert, torturert og sendt til Grini. Seinere sendt videre til Ravensbrück i ett og et halvt års fangenskap som fange nummer 24132. Hun ble en stor støtte for de andre damene fordi hun kunne tysk. Hun blir husket som en bauta for andre i leiren og hennes usvikelige tro på menneskeheten midt i Ravensbrücks helvete. Hun ble hentet av svensk Røde Kors 7. april 1945, og ble sendt hjem til Norge i mai 1945.

Kunstnerisk talent

Etter krigen har Gulbrandsen bearbeida opplevelsene i konsentrasjonsleiren ved å lage modeller av fanger og dagliglivet der. Det finnes tre faste utstillinger med hennes modeller: på Gamle Hvam Museum i Nes kommune, i Århus i Danmark og i Ravensbrück.

Hun laga også skisser til biografien om henne, der hun framstilte dagligdagse ting i leiren.

Tidsvitne

Inger delte gjerne sine opplevelser med skoleelever, og hun reiste rundt og holdt foredrag på norske skoler. Hun var også med på temareiser både til Polen og Tyskland.

Priser og utmerkelser

  • Kongens fortjenstmedalje i gull
  • Regjeringens minnemedalje 1939-45
  • Deltakermedaljen

Referanser

  1. ↑ *Lund, Maria Konow: Inger Gulbrandsen : ungdomstid i fangeleir. Gyldendal Tiden, 1998, s.42. ISBN 8247803062, 8252532780. Digital versjon på Nettbiblioteket

Kilder og litteratur

  • Et fargerikt tidsvitne er borte. Nekrolog over Inger Gulbrandsen ved ansatte og reiseledere i Aktive Fredsreiser. Fædrelandsvennen, 18.06.2016, s. 29. Digital versjon på Nettbiblioteket
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Inger_Gulbrandsen_(1923–2016)&oldid=2061029»