Ingvar Ambjørnsen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingvar Ambjørnsen under litteraturfestivalen på Café Sting 2007
Foto: Jarle Vines

Ingvar Ambjørnsen (fullt navn Ingvar Even Ambjørnsen-Haefs, født 20. mai 1956 i Tønsberg) er en norsk forfatter bosatt i Hamburg i Tyskland, han flyttet dit i 1984 og har bodd der siden.

Liv og virke

Ingvar Ambjørnsen har et bord på restauranten Lorry i Oslo oppkalt etter seg.
Foto: Stig Rune Pedersen (2014)

Ambjørnsen droppet ut av gymnaset etter én måned og fullførte i stedet ett års typografiutdannelseLarvik yrkesskole. Det stod tidlig klart for ham at det var forfatter han ville bli. Et følgende svært variert yrkesliv og mange erfaringer med Oslos subkulturer i ungdomstiden ga Ambjørnsen mye av den ballast som skulle til for å skrive med stor troverdighet fra outsidernes ståsted, slik at han fra tidlig av i høy grad er blitt disse gruppenes «egen» forfatter, såvel i deres øyne som hvordan hans forfatterskap blir ansett i den litterære offentlighet. Hans høye produktivitet og evne til å følge skikkelser og tema gjennom flere bøker, for ungdom og voksne, har gjort ham til en av de mest leste, seriøse samtidsforfattere i Norge i dag. Men ikke minst gjennom sine kritikerroste noveller har Ambjørnsen også vist seg som en kresen språkkunstner og en forfatter med dyp psykologisk innsikt, og med frapperende dramaturgisk evne.

Han er formodentlig den eneste norske forfatter som har mottatt både Språklig samlings litteraturpris og Riksmålsforbundets litteraturpris, noe som gir en pekepinn om forfatterens stilistiske variasjonsevne.

Han var dessuten gjennom mange år fast, ukentlig spaltist i VG, og hans liberale holdninger rundt bruk av hasj, har til tider vært omdiskutert.

Ingvar Ambjørnsen debuterte med romanen 23-salen i 1981. Den siste revejakta (roman, 1983) førte til en etablering av hans navn blant outsidergrupper; det virkelige gjennombrudd i den store offentligheten skjedde i 1986 med Hvite niggere, hvor man følger oppveksten til frikeren Erling Haefs. Blant Ambjørnsens mest kjente bøker er blant annet ungdomsbokserien om Pelle og Proffen, flere ganger filmatisert, samt romanene om Elling. Også Elling-bøkene er filmatisert, og den første filmen ble Oscar-nominert. Som barnebokforfatter har han nådd langt utover Norges grenser med bøkene om hunden og katten Samson og Roberto. Hans bøker har ikke bare gjort ham til en av Norges mest filmatiserte forfattere, de har også dannet utgangspunkt for en lang rekke vellykkede dramatiseringer som har gått sin seiersgang verden over.

Ambjørnsen var Festspilldikter ved Festspillene i Bergen i 2006, som sammenfalt med at han fylte 50 år.

Ambjørnsen er gift med den tyske oversetteren Gabriele Haefs, som har gitt hans og mange andre fremtredende norske forfatteres bøker tysk språkdrakt, blant annet Jostein Gaarders. For denne innsats har hun mottatt Willy-Brandt-Prisen, som en heder for sitt arbeid for norsk-tysk forståelse.

Larvik kommunestyre vedtok 17. juni 2009 å utnevne Ambjørnsen til æresborger av Larvik.

Han er fetter av dramatikeren og forfatteren Bernt Kristian Børresen.

Forfatteren Ingvar Ambjørnsen omtalte Romberggata skole som Kugata skole i romanen Hvite niggere.

Bibliografi

Frittstående romaner

  • 23-salen (roman, 1981)
  • Sarons ham (roman, 1982)
  • Den siste revejakta (roman, 1983)
  • Galgenfrist (roman, 1984)
  • Stalins øye (roman, 1985)
  • Hvite niggere (roman, 1986)
  • Heksenes kors (roman, 1987)
  • Bellona – gudinna som ble vaktbikkje (roman, 1988)
  • San Sebastian Blues (roman, 1989)
  • Den mekaniske kvinnen (roman, 1990)
  • Det gyldne vakuum (roman, 1992)
  • Dukken i taket (roman, 2001)
  • Innocentia Park (roman, 2004)
  • En lang natt på jorden (roman, 2007)
  • Opp Oridongo (roman, 2009)

Noveller og fortellinger

  • Jesus står i porten (fortellinger, 1988)
  • Sorte mor (noveller, 1994)
  • Natt til mørk morgen (noveller, 1997)
  • Sorte mor (noveller, 1999)
  • Dronningen sover (fortelling, 2000)
  • Delvis til stede (noveller, 2003)
  • Djevelens fødselsdag (noveller, 2006)

Bøker i serien om Elling

Pelle og Proffen-serien

  • Kjempene faller (roman, 1987)
  • Døden på Oslo S (roman, 1988)
  • Giftige løgner (roman, 1989)
  • Sannhet til salgs (roman, 1990)
  • De blå ulvene (roman, 1991)
  • Flammer i snø (roman, 1992)
  • Etter orkanen (roman, 1993)
  • Hevnen fra himmelen (roman, 1994)
  • Storbyens stemme (roman, 1994)
  • Mordet på Aker Brygge (Pelle og Proffen som album, 1995)

Artikkelsamlinger

  • Husk hjelm! (1998)
  • Tre døgn etter dommedag (2000)
  • Høyt oppe, langt nede (2003)

Samson og Roberto-serien

  • Arven etter Rin-Tin-Tei (roman, 1998)
  • Krakilske kamerater (roman, 1999)
  • Pater Pietros hemmelighet (roman, 2000)

Fillip Mobergs eventyr

  • Drapene i Barkvik (roman, 2005)
  • De levende og de døde (nettroman, podcast-roman, 2006)

Nettroman og podcast-roman finnes på Nettsted for Fillip Moberg

Hørespill

Priser

Referanser

  1. Østlands-Posten 10. juni 2009

Eksterne lenker


Creative Commons License Denne artikkelen er helt eller delvis basert på artikkelen «Ingvar Ambjørnsen» fra Wikipedia på bokmål og riksmål og kan kopieres, distribueres og/eller endres slik det er angitt i lisenstekst for cc-by-sa 3.0. For en liste over bidragsytere til den opprinnelige artikkelen, se endringshistorikk knyttet til den opprinnelige artikkelen. For en liste over bidragsytere til denne versjonen, se endringshistorikk knyttet til denne siden.
Artikkelen bør gjennomgås med tanke på tilpasninger til lokalhistoriewiki.no. Se Hjelp:Forskjeller fra Wikipedia for mer informasjon.