Jørgen Thomassen (d. 1655)

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Jørgen Thomassen (d. ca. 1655)»)
Hopp til navigering Hopp til søk

Jørgen Thomassen (død 1655 i Kvinesdal) var sokneprest til Kvinesdal prestegjeld, og regnes som stamfar til slekta Willoch. Som kirkebygger og som sokneprest og prost gjennom flere tiår er han en av de mest navngjetne prestene i dalen, og han er også blant de første menneskene der som tre såpass tydelig fram fra kildene at vi kan begynne å en følelse for hva slags person han var.

Opphav

Ifølge en lokal tradisjon i Kvinesdal var han født der, og var sønn av eieren av gårdene Øvre Eigeland og Røydland. Flere har vært skeptiske til dette, da Røydland var eid av Stavanger bispestol, og ingen av gårdene har hatt noen kjent oppsitter ved navn Thomas. Muligens henger historia sammen med at en sønn av herr Jørgen eide de to gårdene. Leting etter hans opphav førte til at man fant ut at han var fra Trondheim, noe han selv presiserte da han i 1607 skrev et hyllingsdikt til Cort Aslaksson da han tok doktorgraden. Diktet ble signert Georgio Thomæ Wittlochio Nidrosiano, altså Jørgen Thomassen Willoch fra Nidaros.

Slektsnavnet Wittloch, som altså senere ble til Willoch blant mange av hans etterkommere, kjenner vi ikke til at han brukte andre steder enn hyllingsdiktet, men en av sønnene brukte det med formen Huidloch. Han er høyst sannsynlig identisk med den Georgio Thomæ Danus som ble immatrikulert i Rostock i 1599. At en nordmann brukte Danus som stedsbetegnelse er kjent fra andre. Hyllingsdiktet fra 1607 ble trykt i Rostock, så vi vet at han var der på den tida.

Navnet gir et noen spor om hans opphav. Witloch er skotsk for 'blinkende sjø' og har vært i bruk som slektsnavn i Skottland i lang tid, og det var en del skotter som drev handel på Trondheim på 1500-tallet. En del slo seg ned der, og en sterk kandidat til å være Jørgens far er handelsmannen Thomas Skotte. Han er nevnt i Trondheim mellom 1611 og 1625, men kan godt ha kommet en god del tidligere.

Vi vet at han hadde søsken i Trondheim, for i 1638 sendte overformynderiet der en søstersønn av ham ved navn Hans Larsen til Kvinesdal. Dette er muligens han som omtales som «en Ung Skolis Personn» i prestens husstand i koppskattmanntalet fra 1645.

Familie

Hvem han var gift med vet vi ikke sikkert. Det er godt mulig at hun var fra Kvinesdal, siden han søkte seg dit som sokneprest. Ofte kan man se slikt av at hun har tatt jordegods med inn i ekteskapet, men vi finner ingen slike eiendommer knytta til herr Jørgen.

En etterkommer av Jørgen Thomassen har ei sølvskje med initialene I.T.S. og E.I.D. De første står ganske sikkert for Iørgen Thomas Søn. Blant etterkommerne i Kvinesdal har man hatt et for området uvanlig kvinnenavn i flere generasjoner, nemlig Eva. Det er dermed trolig at fornavnet er Eva. Initialen I står trolig for enten Iørgen eller Isak, som er to mannsnavn på I/J som forekommer i Kvinesdal i perioden og som bæres av to av deres sønner. D står for Datter. Muligheten for at faren het Jørgen styrkes av at de hadde en sønn, hans etterfølger i sokneprestembetet, ved navn Jørgen Jørgensen (d. omkr. 1696). Han eide to huder i Ytre Øye – og der finner vi tidlig på 1600-tallet en Jørgen Øye. Det er på ingen måte sikkert, men det er fullt mulig at han altså var gift med ei Eva Jørgensdatter Øye fra Ytre Øye i Kvinesdal. Men vi kjenner også en sønn ved navn Isak Jørgensen (omkr. 1624–1677), så Isak er også en reell mulighet.

Vi skal se litt mer på navnet Eva, for selv om det er flere kvinnenavn som kan passe, er det en nedtegning som styrker teorien om at det er Eva det gjelder. På tinget i Hægebostad den 29. januar opptrådte Anders Jørgensen Willoch som representant for «Eva, salig her Jørgens». Anders var sønn av Jørgen Jørgensen, og altså sønnesønn av Jørgen Thomassen og hans kone. Vi vet at Jørgen Jørgensen levde på dette tidspunkt, så det kan ikke dreie seg om Anders' mor. Da er det svært sannsynlig at det var hans farmor han opptrådte på vegne av.[1]

To sønner er nevnt, men vi skal oppsummere og nevne en tredje vi kjenner. Det kan ha vært flere barn, men bare tre har latt seg identifisere. Rekkefølgen er usikker; vi setter opp Thomas først, ettersom oppkallingsskikken tilsa at farfars navn skulle brukes først.

Karriere

Første gang vi møter på herr Jørgen i yrkessammenheng er som sanger eller «Capelknabe» ved Christian IVs hoff i åra 1604–1610. Det høres ikke ut som mye, men det var en godt betalt stilling, og ikke minst hadde man mulighet til å snakke seg til et embete. Det lyktes han med, for i 1610 ble han utnevnt til sokneprest til Kvinesdal. Prestegjeldet omfatta da et område tilsvarende dagens Kvinesdal og Hægebostad kommuner, og var et lønnsomt kall.

Det fortelles at han fikk kallet i Kvinesdal på en noe spesiell måte. Det siste året før utnevnelsen skal han ha oppholdt seg i Kvinesdal. Det kan være forenlig med stillinga som sanger ved hoffet at han i perioder kunne reise ut, men det kan også hende at det dreier seg om en kortere periode, dersom han i det hele tatt var der. På søndagene satt han under gudstjenesten og noterte alt presten sa. Han reiste så til København, der han kunne fortelle at det bare hadde vært «Munkepræster» i Kvinesdal, og at Nils Pedersen Nordmand, som trolig ble oppnevnt i 1609, var en slik en. Begrepet munkeprest viser gjerne til prester som ikke hadde lagt av seg katolske skikker, og på denne tida jobba man fortsatt med å luke ut elementer av gamletrua.

Vi vet ikke helt hva som skjedde med herr Nils, annet enn at han mellom 17. april 1610, da han var til stede på et møte på Valle prestegård i Sør-Audnedal, og 17. juni samme år da det meldes at kallet er ledig, må ha forsvunnet fra Kvinesdal. Han kan ha dødd, men lensregnskapene for 1610–1611 viser at tredve bønder i Kvinesdal ble bøtelagt 3 daler og 1 mark hver for å utstede et ulovlig kallsbrev. Det kan tyde på at herr Nils ble fordrevet fra kall. Uansett hva som skjedd, er det noe uvanlig ved utnevnelsen av herr Jørgen.

Den formelle utnevnelsen kom i et kongebrev av 19. august 1610, der lensherre Styring Boel fikk melding om at Jørgen Thomassen skulle innsettes i embetet. Det ble presisert at alt måtte følge ordinansen;[2] en egen kirkeordinans for Norge var utstedt i 1607. Det er fristende å se det som et tegn på at noe hadde vært galt – at herr Nils ikke hadde fulgt den – men det kan like godt være en generell bemerkning for å sikre at han var oppmerksom på det nye regelverket.

Etter å ha kommet til Kvinesdal bosatte han seg sannsynligvis på Eljestrøm, som var prestegården i bygda.

I 1614 ble han prost i Lister prosti.

Omkring 1620 ble det skrevet ned en samling av ordtak og mållære for den vestlige delen av Vest-Agder, og det antas at det var Jørgen Thomassen som førte den i pennen. Torleiv Hannaas har på det grunnlaget omtalt ham som den første målmannen i Norge.[3] Andre har avvist at det kan ha vært herr Jørgen som var forfatteren, dels fordi han ikke som Hannaas trodde var fra Kvinesdal, og dels fordi forfatterens latin ikke er så god, mens man vet at herr Jørgen beherska det språket.[4]

Herr Jørgen lot i 1623 rive middelalderkirka på Liknes, og oppføre det vi nå må kalle Kvinesdal gamle kirke. Den ble stående til 1837, da den ble revet til fordel for dagens Kvinesdal kirke. Han sto også bak oppføringa av Hægebostad gamle kirke i 1629.

Sønnen Jørgen Jørgensen ble med tid og stunder innsatt som kapellan i Kvinesdal. Etter hvert ble Jørgen Thomassen for gammel til å orke å reise på prostevisitas, og han klarte å få tillatelse til å sende sønnen til Bjelland prestegjeld. Jørgen Jørgensen nøyde seg ikke med det, og besøkte også Konsmo og Vigmostad sokn i Undal prestegjeld. Soknepresten der, Hans Jørgensen Gotzow, likte dette dårlig. Forholdet mellom herr Jørgen og Gotzow var dårlig fra før, for i 1628 hadde de hatt en drakamp om hvem som skulle bli ny sokneprest i Undal. Herr Jørgen ville få innsatt sin kapellan, Laurits Hansen, men de verdslige myndighetene satte i stedet inn Gotzow. Da Jørgen jr. kom uanmeldt på prostevisitas, uten å ha en gyldig tillatelse for å være stedfortreder i Undal, klagde Gotzow til biskopen. Det ble sak ut av det, og herr Jørgen ble kritisert for å ha brutt med kirkeordinansen i sitt forsøk på å innsette Laurits Hansen, og måtte betale en bot på 20 daler til Stavanger Hospital. Samtidig fikk også utnevnelsen av Gotzow kritikk, fordi lensherren ikke hadde rådført seg med biskopen.

Jørgen Thomassen døde trolig i 1655, men det er noe usikkert, og det er tryggest å si omkring 1655. Hans kone er nevnt som levende i 1669.

Referanser

  1. ↑ Gausdal 1990: 148.
  2. ↑ NRR IV, s. 391.
  3. ↑ Årli 1964: 420.
  4. ↑ Seland 1991: 250.

Litteratur og kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Jørgen_Thomassen_(d._1655)&oldid=2514173»