Jacob Krog Borch

Stadshauptmann og trelasthandler Jacob Krogh Borch (1813–1886), malt ca. 1850 av den danske maleren T. Jensen. Eier: Drammen museum.

Jacob Krog Borch (født 13. juli 1813 i Drammen, død samme sted 17. juni 1886) blir regnet som tremasseindustriens pioner. i tillegg var han politiker, rittmester, sagbrukseier, skipsreder, forretnings- og industrimann i Drammen. Han drev en utstrakt trelasthandel, bygde dampsager og høvlerier og startet et av Drammensdistriktets første tresliperier. Samtidig tok han del i byens politiske og kulturelle liv.

Slekt og familie

Jacob Krog Borch var sønn av Christopher Borch og Petronelle Margrethe Møller. Faren var hovedinspektør for Drammensfløtingen fram til slutten av 1830-tallet, og var dermed dennes viktigste funksjonær.

I ung alder ble Borch, som sin far, meget teaterinteressert, og han står oppført på listen over teaterets skuespillere i perioden 1847–1857. Initiativtakeren til nytt teater i Drammen i 1835 var Erik Børresen, og gjennom ham ble Borch kjent med en av Børresens pleiedøtre, Sophie Christiane f. Gullichsen, som han senere giftet seg med. Også hun var en aktiv skuespiller. Trolig fikk han også hjelp av Børresen i oppstarten av karrieren.

Ifølge folketellingen bodde Jakob og Sophie Borch i 1865 på Bragernes i gård nr. 266, sammen med en brordatter, en handelsbetjent, to tjenestepiker, en tjenestegutt og en visergutt. Familien hadde fire hester og to storfe. Huset skal ha ligget i nærheten av dagens (2021) Brandtenborg, ovenfor rundkjøringen ved Holmenbru. I 1866 ble huset flammenes rov ved bybrannen i Drammen.

Borch sto Bjørnstjerne Bjørnson svært nær, og det var Bjørnson som etter bybrannen foreslo tomt til Borchs nye bolig. Det skal ha skjedd da de inspiserte flammenes herjinger sammen med Borchs bror, Christoffer, som var billedhugger, og arkitekten Emil Victor Langlet.

Borch døde i 1886, og dødsårsaken er oppgitt til apoplexia cerebri, en fellesbetegnelse for hjerneslag- og blødning.

Handels- og industrivirksomhet

Jacob Krog Borch tok i 1840 borgerskap som kjøpmann i Drammen og drev i de påfølgende 13 år kolonialforretningen etter sin svigerfar i ”Børresboden”. Samtidig begynte han å kjøpe opp vanndrevne sager langs Drammensvassdraget, som han også drev.

På øya Holmen ble det fra slutten av 1830-årene anlagt skipsverft, diverse industri og opplagringsplass for trelasthandlere. Da konkursen rammet den tidligere eieren på Holmen i 1848, var Jacob K. Borch, sammen med andre interessenter, på pletten og kjøpte opp eiendommene. De andre ble senere kjøpt ut, og fra ca. 1855 var Borch eneeier av Holmen, med unntak av et fabrikkområde.

Rundt midten av 1850-tallet var Borch blant Drammens ti største trelasteksportører og hadde sete i Trelasthandlerdireksjonen (1836-86), først som bjelkehandler, senere som sagbrukseier. I tillegg til dette var han medeier i Nøste Væveri og i Haugsunds Kobberværk. Da dampsagene gjorde sitt inntog, kjøpte han opp det siste arealet på Holmen og bygde en dampdreven sag på den vestre odden. I 1866 bygde han om en annen sag til det første dampdrevne høvleriet i Drammen. I 1865 var Borch blitt Drammens største trelasteksportør.

Nedgangstider

Uroligheter i Tyskland og Østerrike på begynnelsen av 1870-tallet gjorde at etterspørselen etter trelast avtok. Det skapte store problemer for Drammens utenrikshandel. Lagrene av trelast hopet seg opp og dermed falt prisene. I 1874 solgte Borch sine anlegg og mesteparten av Holmen. Mange hadde spekulert i oppgangstiden, pådratt seg store lån og andre forpliktelser, og disse fikk nå økonomiske problemer. Mot slutten av 1870-tallet var situasjonen håpløs. Mange store kjøpmenn hadde tappet sine reserver og klarte ikke lenger å stå imot det økonomiske presset.

I 1879 kom krakket. Dette året opplevde drammenserne 57 konkurser, og hele 38 av disse rammet kjøpmenn eller handelsbedrifter.En rekke av byens ledende og mest ansette menn ble rammet, blant annet Borch. Han oppnådde i første omgang akkord, og banken fikk pant i hans gård Fjellheim. I 1879 måtte han imidlertid gi opp sine forretninger, og trakk han seg etter dette tilbake fra all merkantil virksomhet. Fjellheim ble solgt ved auksjon. Selv flyttet han antagelig til et hus nede i byen, for ved hans død i 1886 er adressen i kirkeboken oppgitt til Nedre Storgate.

Politisk virke og annet samfunnsengasjement

Borch gjorde seg tidlig bemerket innenfor det politiske liv med et klart liberalt syn. I 1847 ble han første gang valgt til stortingssuppleant. Han representerte Drammen på Stortinget i 1851–53, 1854–56 1859–61, 1865– 67 og 1877–79. Ved stortingsvalget i 1882, da både Venstre og Høyre for første gang fremsto som egne partier, ble han kandidat for begge partiene. På Stortinget var Borch gjennom årene medlem av bank-, jernbane-, og skattekomiteene. Det var Borch og Johan Jørgen Schwartz som talte for byggingen av Randsfjordbanen, som ble åpnet i oktober 1868.

Lokalt satt Borch som Drammens ordfører i 1856–57 og 1869–70, og han var også fire ganger viseordfører. Han satt også som Stortingsoppnevnt bankadministrator til 1879.

Da dannelsen av arbeiderforeningene tok til ved midten av århundret, var Borch tidlig på banen, som en av initiativtakerne til Drammen Arbeiderforening.

Borch gjorde seg også bemerket innenfor frimurerlosjen. Mellom 1877 og 1884 satt han som ordførende mester i St. Johanneslogen Den gyldne Nøkkel.

Gjennom sitt utstrakte virke fikk Borch betydelig innflytelse på Drammens næringsliv. Han var en av initiativtakerne da Drammens Handelsforening ble stiftet i 1847. I januar 1849 var han blant grunnleggerne av Drammen Kreditkasse, Norges andre privatbank. Han var også blant aksjeinnbyderne da Brandforsikringsselskapet Norge ble stiftet i 1857.

Etter bybrannen i 1866 var Borch med i byggekomiteen for den nye Bragernes kirke, og ved innvielsen mottok kirken døpefonten i gave fra Borch og hans hustru. Døpefontenen er utført i marmor og ble hugget i Roma av Borchs bror Christoffer. Dåpsskål i sølv er også gitt av familien Borch.

Borch deltok ikke selv aktivt i gjenreisingen av byens nye teater etter brannen, men hans teaterbakgrunn og -interesse gjorde ham til en naturlig forgrunnsfigur da teateret startet opp virksomheten igjen i 1870. Senere ble han også den første ordfører i teaterets representantskap

Da Alexander Graham Bell i 1880 besøkte Drammen for å demonstrere telefonen, befant Borch seg i begivenhetenes sentrum. Ledningen ble strukket fra Børssalen, hvor Borch var, og bort til Forsikringsselskapet Norges lokaler. Etter en kort, forbløffet konversasjon oppsummerte Borch: ”Ja, mine herrer, det er et meget morsomt leketøy, men noen praktisk betydning får det aldri”.

Ettermæle

I Drammens Tidendes nekrolog beskrives Borch som ”en i høi Grad vindende og hjertevarm Personlighed lige utmærket fra Karakterens som fra Hjertets side. Hans interesse for Stat, Kommune, familie og Venner var framtrædende og i sin iver for alt, hva han ansaa for ret og nyttig udtalte han alltid sin mening aabent og ærlig. Det fulgte derfor av sig selv, at hvor en hjælpende Haand tiltrengtes var Borch altid en af de Første og utallige er de, der har nydt godt af hans Gavmildhed”.

Han ble slått til ridder av St. Olavs orden den 24. juli 1873 ”for allmennyttig Virksomhed”. I 1865 ble bankadministrator Borch utnevnt til ridder av den svenske Vasaorden.

Borchs navn lever videre i den korte veistumpen Jacob Borchs gate, som går fra rundkjøringen ved enden av tunnelen på Brakerøya og ut til brua hvor jernbanen krysser veien

Kilder

• Gulbrandsen, Jens Erik: Jacob Krog Borch. Fra det nedlagte nettstedet historieboka.no.
• Drammen byleksikon nettutgave 2017, forfatter Per Otto Borgen