Jens Nilssøn

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra Jens Nielssøn)
Hopp til: navigasjon, søk
Biskop Jens Nilssøn.
Jens Nilssøn og Magdalena Frantsdatters gravminne i Hallvardskatedralen.
Foto: Chris Nyborg (2013)
Motiv fra Biskop Jens Nilssøns gate i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

Jens Nilssøn (født 1538 i Oslo, død våren 1600; latinsk navneform Johannes Nicolai også brukt) var superintendent av Oslo (biskop) fra 1580 til sin død.

Jens' foreldre var skipper og styrmann Nils Jørgen Frendesonius og Hilleborg Jonsdatter. Han ble født i Oslo, og skrev selv ned at faren var dansk mens moren var av norsk bondeslekt. Det har blitt hevdet at Lauritz Nilssøn, kjent som «Kloster-Lasse», var hans bror, men han regnes nå normalt for å være sønn av en Nils Lauritzsøn fra Tønsberg. Nils Jørgen Frendesonius er i kilder omtalt som skipper og styrmann, og var som nevnt dansk. Mora var av slekta på Hvam i Nes på Romerike. Et av Jens Nilssøns søsken var Anders Nilssøn Cold, som var rådmann i Oslo.

Den 16. januar 1564 giftet han seg med Magdalena Frantsdatter Berg, som var datter av superintendent Frants Berg av Oslo og Karine Lauridsdatter. Familiebakgrunnen til Jens Nilssøn tilsier at han ville fått det vanskelig med å stige i gradene i kirken uten gjennom et slikt ekteskap. På den annen side må han ha hatt kvaliteter som appellerte til Frants Berg, ellers ville ikke denne ha tillatt ekteskapet med datteren. Magdalena døde i barselseng i 1583, og Jens Nilssøn giftet seg for andre gang den 16. januar 1586 med Anna Olufsdatter Glad, som var datter av Oslos borgermester Oluf Glad og Margrete Pedersdatter. Hun var bare femten år gammel, mens han var 47. Han ble gjennom sin første kone svoger til Rasmus Hjort og mormors far til Iver Pederssøn Adolph.

Jens Nilssøn regnes som en sentral person blant Oslohumanistene. Rasmus Hjort var gift med Magdalena Frantsdatters søster, og Hallvard Gunnarssøn var gift med Hjorts datter Anna. En av Jens Nilssøns egne døtre giftet seg senere med Jacob Jacobsen Wolf, som var rektor ved den lærde skolen i Oslo. Slik ekteskapet hadde hjulpet karrieren kom han gjennom det også inn i denne kretsen av intellektuelle.

Han hadde gått på skole i Oslo og Danmark før han begynte studiet ved Universitetet i København. I 1558 tok han baccalaureusgrad der, og i 1571 magistergraden. Allerede under studietiden vendte han tilbake til Norge, og i 1558/1559 fikk han sin første stilling som hører ved Oslo katedralskole. I 1563 ble han rektor samme sted. Denne stillingen sa han opp i 1571, uten at det er klart hvorfor han gjorde dette uten å ha en annen jobb å gå over i. I 1572 ble han så utnevnt til assistent for Frants Berg av Oslo domkapitel, med løfte om å bli Bergs etterfølger som superintendent. Da Berg trakk seg tilbake i 1580 ble Jens Nilssøn så valgt til superintendent. Bevarte prekener viser at han var en dyktig forkynner, og at han var en varm talsmann for Luthers lære.

Mye av gjenoppbyggingen av kirken etter reformasjonen falt på Jens Nilssøn. Hans forgjengere etter den store omveltningen hadde i stor grad måttet fokusere på det praktiske med å skaffe nok lutherske prester og å holde hjulene i gang. Oslo hadde også blitt rasert i 1567, under beleiringen av Akershus. Blant annet var domkirken, Hallvardskatedralen, blitt skadet. Han foretok en rekke visitaser, noen av dem til menigheter som ikke hadde hatt bispevisitas etter reformasjonen. Gammelt kirkegods, som nå var tilfalt kronen, ble registrert. I 1591 ble det utgitt et register over dette, som også omfatter kirker som hadde falt ut av bruk. Hans beretninger om reisen går i detaljer om reisemåter og forholdene underveis, og er en viktig kilde til perioden. I alt er sju visitasbøker bevart, og de inneholder mange opplysninger om gårder og steder, og angir avstandene mellom disse i etter våre mål nokså unøyaktige enheter men like fullt godt nok til at det er til stor hjelp for å rekonstruere 1500-tallslandskapet. Han forteller også mye om hvordan han blir mottatt rundt omkring i stiftet, og gir da opplysninger om mat og drikke, skikker og mennesker. Det var et stort stift han hadde tatt over. Ved reformasjonen ble Hamar bispedømme oppløst og gjeninnlemmet i Oslo. Grensene mot Sverige var også forskjellige fra i dag, så mot øst gikk bispedømmet til Særna og i sør til Göta elv.

Han deltok også på hyllinger og møter. I 1584 var han tilstede på Christian IVs hylling i Odense, og og i 1591hyllingen i Oslo. Da skotskekongen Jakob VI giftet seg med prinsesse Anna i Kristian Mules gård i 1589 skal Jens Nilssøn ha gjort godt inntrykk på kongen.

Ved siden av sine visitasberetninger etterlot han seg også dikt på latin, blant annet det apokalyptiske diktet Den portentoso cometa fra 1577 om en komet, et ulykkesvarsel, som viser seg over Oslo og det tragiske 906 vers lange sørgediktet Elegidion, skrevet da hans datter døde bare tre år gammel. Han forteller der om sin frykt for å forlate kone og nyfødt barn, og den triste meldingen fra Oslo han fikk under reisen om at vesle Catharina var død. Diktet viser at både hans kone og han hadde et nært forhold til jenta, i en tid hvor man ofte antar at foreldre holdt en avstand til sine egne barn nettopp på grunn av den høye barnedødeligheten. Jens og Magdalena mistet fem av de ni barna de fikk. Med sin andre kone fikk han seks barn, det siste født etter hans død.

I tillegg til at han mestret latin svært godt leste og skrev han også norrønt. Han skrev av et manuskript fra 1300-tallet med en del av Heimskringla. Tormod Torfæus brukte dette manuskriptet, som han kalte Jǫfraskinna som kilde i 1701. Det gikk senere tapt i en brann, men Jens Nilssøns avskrift er bevart.

Biskop Jens Nilssøns gateEtterstad er oppkalt etter ham. I kraft av sitt embete eide han gården Volin, som blant annet omfatta området veien ligger i og som har gitt navn til Vålerenga. I Bærum kommune har veiene Bispebakken og Bispeveien navn etter ham, som har opphav i at han i sin visitasbok fra 1594 beskriver veien fra Oslo til Ringerike gjennom Bærum.

Kilder


Forgjenger:
 Frants Berg 
Superintendent av Oslo
Etterfølger:
 Anders Bentssøn Dall