Johan Didrichsen (1897–1945)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Johan Didrichsen, fra Våre falne.
Ingsigner for infanteriregimentet 3e REI (3e Régiment Étranger d'Infanterie), hvor flere nordmenn tjenestegjorde, blant dem Didriksen. Mottoet kan oversettes med «Legionen er vårt fedreland».
Bilde: fra privat samling

Johan Didriksen (født 2. september 1897 i Kristiania, død 2. april 1945 i Skottland) var hvalfanger, plantasjeeier og forretningsmann. Han var også i Fremmedlegionen og i de norske styrkene i Skottland under krigen.

Slekt og familie

Han var sønn av grosserer Johan Bernhard Theodor Didrichsen (1860–1931) og Kristiane Didrichsen f. Lidemark (f. 1870).

I 1923 ble han gift med Ruth Moy Nielsen (1898–1968). De fikk dattera Eli året etter. Ekteskapet må ha blitt oppløst, for i 1935 ble hun gift på nytt.[1]

Liv og virke

Han vokste opp i Kristiania. I 1900 bodde familien i Colletts gate 35 i Oslo, og i 1910 finner vi dem i Rosenborggata 9. I 1920 bodde han fortsatt sammen med foreldrene, nå i Slemdalsveien 47 i villaen Solfeng. Han var da kontormann av yrke, og det er oppgitt at han arbeida som assistent på farens kontor i Skippergata 19.

Han var fortsatt bosatt i Kristiania da han ble gift i 1923, men brylliupet sto i Mandal, som var konas hjemby. De bosatte seg tydeligvis i Slemdalsveien, for i 1926 inngikk de ektepakt der det ble fastslått at Solfeng med alt innbo og inventar skulle være hennes særeie.[2] Dette er nokså spesielt, ettersom eiendommen jo var hans families bosted før hun kom inn i bildet. Det er ikke urimelig å tenke seg at ekteskapet på dette tidspunktet ikke var så solid som man kunne ha ønska, og at de inngikk denne avtalen for å sikre mor og datter. Nøyaktig når ekteskapet brøt sammen og de ble separert er det ikke mulig å fastslå, ut over at skilsmissen må ha vært klar før hun gifta seg på nytt i mai/juni 1935.

Didriksen tjenestegjorde i Fremmedlegionens infanteriregiment 3e REI i Marokko i tiden før krigen.

Under andre verdenskrig tjenestegjorde han i Den norske brigaden i Storbritannia hvor han ble stabssersjant, først i 4. kompani, senere i den norske kommandoavdelingen 10th Independent Group. I den norske brigaden var hans bakgrunn fra Fremmedlegionen godt kjent, og dette ga ham en mytisk status blant de yngre soldatene, og soldatene måtte synge legionsanger når de marsjerte.

Han døde av forgiftning i Skottland 2. april 1945. Bisettelsen foregikk i Dumfries, men hans urne ble senere plassert på Vestre gravlund i Oslo. Han var en av de omkring 400 falne nordmenn som ble brakt hjem med skipet «Arendal» i september 1945.[3]

I proklama ble det opplyst at siste kjente adresse i Norge var Jacob Aalls gate 44 i Oslo.[4]

Referanser

  1. Norsk Kundgjørelsestidende 1935.05.24. Digital versjonNettbiblioteket.
  2. Norsk Kundgjørelsestidende 1926.01.12. Digital versjonNettbiblioteket.
  3. Vårt land 1945.09.14. Digital versjonNettbiblioteket.
  4. Proklama i Norsk Lysingsblad 1947.08.25. Digital versjonNettbiblioteket.

Kilder og litteratur