Johan Didrichsen (1897–1945)
Johan Didriksen (født 2. september 1897 i Kristiania, død 2. april 1945 i Skottland) var hvalfanger, plantasjeeier og forretningsmann. Han var også i Fremmedlegionen og i de norske styrkene i Skottland under krigen.
Slekt og familie
Han var sønn av grosserer Johan Bernhard Theodor Didrichsen (1860–1931) og Kristiane Didrichsen f. Lidemark (f. 1870).
I 1923 ble han gift med Ruth Moy Nielsen (1898–1968). De fikk dattera Eli året etter. Ekteskapet må ha blitt oppløst, for i 1935 ble hun gift på nytt.[1]
Liv og virke
Han vokste opp i Kristiania. I 1900 bodde familien i Colletts gate 35 i Oslo, og i 1910 finner vi dem i Rosenborggata 9. I 1920 bodde han fortsatt sammen med foreldrene, nå i Slemdalsveien 47 i villaen Solfeng. Han var da kontormann av yrke, og det er oppgitt at han arbeida som assistent på farens kontor i Skippergata 19.
Han var fortsatt bosatt i Kristiania da han ble gift i 1923, men brylliupet sto i Mandal, som var konas hjemby. De bosatte seg tydeligvis i Slemdalsveien, for i 1926 inngikk de ektepakt der det ble fastslått at Solfeng med alt innbo og inventar skulle være hennes særeie.[2] Dette er nokså spesielt, ettersom eiendommen jo var hans families bosted før hun kom inn i bildet. Det er ikke urimelig å tenke seg at ekteskapet på dette tidspunktet ikke var så solid som man kunne ha ønska, og at de inngikk denne avtalen for å sikre mor og datter. Nøyaktig når ekteskapet brøt sammen og de ble separert er det ikke mulig å fastslå, ut over at skilsmissen må ha vært klar før hun gifta seg på nytt i mai/juni 1935.
Didriksen tjenestegjorde i Fremmedlegionens infanteriregiment 3e REI i Marokko i tiden før krigen.
Under andre verdenskrig tjenestegjorde han i Den norske brigaden i Storbritannia hvor han ble stabssersjant, først i 4. kompani, senere i den norske kommandoavdelingen 10th Independent Group. I den norske brigaden var hans bakgrunn fra Fremmedlegionen godt kjent, og dette ga ham en mytisk status blant de yngre soldatene, og soldatene måtte synge legionsanger når de marsjerte.
Han døde av forgiftning i Skottland 2. april 1945. Bisettelsen foregikk i Dumfries, men hans urne ble senere plassert på Vestre gravlund i Oslo. Han var en av de omkring 400 falne nordmenn som ble brakt hjem med skipet «Arendal» i september 1945.[3]
I proklama ble det opplyst at siste kjente adresse i Norge var Jacob Aalls gate 44 i Oslo.[4]
Referanser
- ↑ Norsk Kundgjørelsestidende 1935.05.24. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Norsk Kundgjørelsestidende 1926.01.12. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Vårt land 1945.09.14. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Proklama i Norsk Lysingsblad 1947.08.25. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Kilder og litteratur
- Thoresen, Knut Flovik: Nordmenn i Fremmedlegionen fra 1831 til 2017. Utg. Historie & Kultur. [Oslo]. 2017. ISBN 9788283230147., ss. 126–130, 138
- 3e Régiment Étranger d'Infanterie på Wikipedia på fransk.
- De døde for Norge : nordmenn som ga sitt liv i alliert krigstjeneste 1940-1945. Utg. Kagge forlag. 2019. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Dødsannonse i Norsk Tidend (London) 1945.04.11. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Dødsannonse i Aftenposten 1945.06.12. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Våre falne : 1939-1945, Grøndahl, Oslo 1949, bd. 1 Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Johan Didrichsen i Historisk befolkningsregister.
