Johnny Stensnes

John Kolbjørn Stensnes (23. september 1918 – 13. november 2009) var både født og oppvokst på Karljohansvern i Horten. (Han gikk under navnet Johnny, og ble alltid omtalt som Johnny Stensnes). Hans far Henry Stensnes var med i det kombinerte politi- og brannkorpset på Karljohansvern, og gift med Julie. Barneflokken var stor, og omfattet Josef, Johnny, Ronald, Dagfinn, Gjertrud og Bjørg. På fritiden var det først og fremst fotballspill for Falk, og i 1936 var det arbeidet med å bygge opp Horten Frisksportklubb som engasjerte ham og de nesten jevngamle brødrene. Frisksportklubben var ment å være datidens motvekt til konkurranseidretten, tristheten og motløsheten som preget de såkalte harde 30-åra. Friskportklubben i Horten utviklet seg i løpet av sommeren 1940 og vinteren 1941 til et arnested for motstandsbevegelsen i Horten. I 1941 stjal Johnnynoen hemmeligstemplede dokumenter om en tysk flystyrt i Sør-Norge før han rømte til Sverige sammen med Finn Christiansen. I kompani Linges papirer står han oppført som flymekaniker, og flukten fra Norge er datert til den 19. mars 1941. Reisen fra Göteborg til England var full av omveier, men den startet greit med en tur til Småland og Stockholm hvor han ble kjent med Allen Aarflot og Svein Blindheim. De tre ble sendt videre med fly til Helsingfors, tog til Leningrad, Kiev og Odessa, hvor det var en samlestasjon for folk som skulle sendes videre. Hortensguttene Gulliksen, Per Dahl, Per Torgersen og Jon Kaardahl hadde også sluttet seg til det etter hvert store reisefølget (Gjengangeren, lørdag 19. mai 1945). Fra Odessa gikk ferden videre med båt over Svartehavet til Istanbul i Tyrkia, hvor en polsk lastebåt fraktet dem til Haifa i det som den gang var Palestina. Først 9. september 1941 kom Johnny og reisefølget hans fram til Glasgow i Skottland, etter at de også hadde rundet Kapp Det Gode Håp utenfor kysten av Sør-Afrika. Johnny blir opptatt i kompani Linge den 17. september, han er fremdeles bare 22 år gammel. Hans offisielle militære papirer fra denne tiden er lite imponerende. Engelsk befal nærmest stemplet 23-åringen som umotivert og nærmest ubrukelig til videre tjeneste. Årsaken er uklar, men papirene kan være skrevet for å beskytte familien hjemme i Horten. Og de stemmer svært dårlig med hans hemmelighetsstemplede militære rulleblad, som forteller en helt annen historie. Godt gjemt i mapper i National Archives i London, som først ble frigitt 2. mars 2017. Johnny Stensnes var med under det historiske raidet i Lofoten 1. juledag 1941, operasjon «Anklet». Johnnys krigsinnsats i årene fra 1942 til 1944 er ikke beskrevet i detalj, men de tidligere hemmeligstemplede papirene viser at han i tillegg til å være instruktør også gjennomgikk kurs i sabotasje mot fiendtlige krigsskip og at han ble trent i urban krigføring. I disse årene virket han også som instruktør i blant annet «Silent Killing» ved «Special Training School N26», samtidig som han i perioder også var elev ved ulike britiske treningsskoler for commando-soldater. (Kaptein Harald Sandvik ble sjef for Kompani Linge sommeren 1943, og beskriver i en attest fra 1946 Stensnes som en dyktig, pliktoppfyllende og interessert instruktør, som utenom tjenesten studerte det han kom over av faglitteratur.) Papirer fra Medaljekartoteket viser at John Stensnes 7. mars 1943 ble tildelt Krigsmedaljen for «Fortjenestefull innsats under utførelse av militært oppdrag». (Brev fra Riksarkivet).

Fallskjerm Først på nyttårsaften 1944-1945 kjente Johnny igjen norsk jord under føttene. Fallskjermslippet over Ormemyr var nøye planlagt av ledelsen i C.C. Baker Street i London gjennom det meste av desember 1944. Ekspedisjonen ble planlagt som et ledd i den generelle planen om å styrke distriksledelsene ved å sende inn «junior-offiserer» og instruktører. Nyttårsnatten var kald og månelys da B-24 Liberatorflyet fra Storbritannia nærmet seg hopp-sonen ved Ormemyr ved ca. 30 km nord for Skien etter turen over Nordsjøen. Johnny var i anledning aksjonen Farnborough 7 forfremmet fra sersjant til fungerende fenrik, og utstyrt med falske papirer til en mann med dekknavnet «Karl Klyve». Dette var riktignok navnet på en lokal bonde, men London tok sjansen på at tyskerne aldri ville kontrollere den ekte og den falske Karl Klyve samtidig. Dekknavn Dekknavnet førte raskt til at mannen som landet i fallskjerm for alltid vil bli husket som «Kalle», den høyt respekterte lederen for sabotasjegjengen i Skiens-området som etter hvert bare ble omtalt som «Kalle-gjengen». Vurderte sabotasje Syv karer fra slippgjengen tok imot Stensnes og løytnant Johan Henrik «Karsten» Irminger da de landet, sammen med 12 kontainere med våpen og utstyr. De luftbårne instruktørene hovedoppgave var å undervise i sabotasje, men etter hvert også i antisabotasje for å hindre at tyskerne ødela i «Festung Norwegen» før det endelige nederlaget. I tillegg til å være instruktør deltok Johnny også i arbeidet med å vurdere lokale sabotasjemål, det være seg mot oljetankene på Menstad, ankomne båter, eller mot Hydro på Herøya. Irminger konsentrerte seg om Skien, hvor hans hovedoppgave i første rekke var å trene opp motstandsbevegelsens ledere.

Sprengte bro «Operasjon Betongblanding» var kodenavnet på en omfattende sabotasjeaksjon i Milorgs regi mot slutten av krigen. Ved å sprenge ulike punkter på jernbanelinjene til havnebyene omkring Oslofjorden ønsket motstandsbevegelsen å lamme tyskernes transport av soldater og materiell til slutt-kampene i Europa. Deler av jernbanen ble sprengt, også på Skoppum og Nykirke. Men kampene og resultatet av sprengningen av den 38 meter lange Svartufbrua i Telemark lammet trafikken over Bratsbergbanen i flere uker, etter at «Kalle» og gjengen hans 14. mars 1945 havnet i «full krig» med tyske soldater.

Nøye planlagt Selve aksjonen var nøye planlagt. Stensnes og Staal Eggen hadde rekognosert området, som på kort tid hadde fått forsterket tysk vakthold. 18 mann var med på aksjonen. Syv av disse hadde fått så god opplæring at de senere fungerte som instruktører for andre.

Sprengstoffet ble varmet opp og bakt sammen til passende ladninger. Verkstedet hvor instruksjonene vanligvis foregikk ble i den anledning omdøpt til «bakeriet». Ti mann utgjorde selve sprengningslaget, de øvrige var satt til å sørge for dekning. Det var stasjonert mellom 60 og 70 tyske soldater i området. Målet var å gjennomføre aksjonen uten å bli oppdaget.

Det var fire tyske soldater ved broen da de norske sabotørene ankom. Men da tre av dem gikk tilbake til hytta de var forlagt i med ny-hugget ved, ble aksjonen iverksatt. En av de norske sabotørene snakket tysk. Planen var at han skulle gå frem, anrope vakten, og deretter skyte ham med en pistol med lyddemper.

Alt gikk bra inntil mannen, som skulle ta vaktposten skjøt vakten i siden av brystet på nært hold. Den påkjenningen var for stor.

«Han kastet pistolen i ansiktet på vakten og løp. Vakten, som ble sittende på bakken, var ikke hardere såret enn at enn at han fikk geværet opp og siktet. Jeg fant det derfor nødvendig å hurtig gjøre det av med vakten med min karabin», skriver Johnny i sin rapport.

Skadet hørselen Geværskuddet var innledning på det som raskt utviklet seg til en voldsom kamp på liv og død. Under ledelse av Kjell Staal Eggen kjempet de norske sabotørene mot tyske soldater i over 30 minutter, samtidig som Johnny og sprengningslaget surret fast ladningene med sprengstoff.

Hver av eksplosivene veide 25 kilo. Johnny beordret sine menn til retrett, før han selv tente lunten. I sin rapport skriver Johnny at han ventet i tre minutter før han tente lunten i håp om å gi de andre tid til komme i sikkerhet. «Sneen var dyp, og terrenget vanskelig og smellet kom ganske snart»

Han hadde på eget initiativ kuttet lunta til bare 25 sekunders brenntid, for å være sikker på at aksjonen ble vellykket. Men eksplosjonen skadet hørselen hans, noe han slet med resten av livet. Det viste seg også at brua var mer solid enn antatt, men den knakk, og den ble hengende i den ene bærebjelken. Aksjonen ble betegnet som meget vellykket, selv om tyskerne slo storalarm og startet sin mislykkede jakt på sabotørene.

Fredsdagene I mai-dagene 1945 lå sabotasjegjengen gjemt i kjelleren på Middelskolen i Porsgrunn. Milorg hadde rundt 250 utdannede menn i området, våpenlager og depoter med utstyr til sabotasjer. Men ettersom tyskerne viste tegn til et snarlig sammenbrudd, handlet alt om å holde styrkene i beredskap.

5. mai kom det beskjed om at hirdskolen i Porsgrunn var forlatt av nazistene. Kun to mann var igjen for å passe på våpnene, og «Kalle-gjengen» bestemte seg for å sikre seg disse. Det var stille da Johnny ankom skolen med to menn. De 15 hirdmennene som er i lokalet er alle bevæpnet. En rask «bløff» om at bygningen er omringet gjør at de de overgir seg uten kamp.

Johnny gjorde alt for å legge krigens opplevelser bak seg. Etter at Kompani Linge ble oppløst sommeren 1945 tilbringer han en måneds tid ved Borrevannet. Et sted han senere kjøpte seg hytte.

Topp attester fra alle han har tjenestegjort under (Attest fra oberst J.S.Wilson, O.B.E ved Special Force Hedquarters i Baker Street i London gir John de beste anbefalinger etter fire års tjeneste, og de utmerkede rapportene han får fra sine overordnede nevnes spesielt. Attesten er skrevet i oktober 1945.) gjør at han kommer inn ved Forsvarets gymnastikk og idrettslinje, og som en av kullets beste elever beordres han høsten 1946 til tjeneste som idrettsoffiser ved Marinekommando Østlandet. Johnny fortsetter også sin fotball-karriere for Falk, og omtales i kampreferater mot lag fra Skiens-området som «Kalle slepp». Lagkameratene snakket alltid om han som en god venn, klubbkamerat, og ikke minst var han en god fotballspiller. Stensnes ble hedret med klubbens bronsemerke i 1945. (Falk Seniors Nettavis, januar 2021)

Syerske Lillian Nygaard og løytnant Johnny Stensnes giftet seg i mai 1950. Da hun døde i 1965 satt Johnny alene igjen med datteren Inger. I 1970 giftet Johnny seg med svenske Gun, som i likhet med ektemannen beskrev seg selv som vegetarianer på sin hals. Etter å ha slitt med både malaria og tuberkulose var han svært bevisst på hvor mye et riktig kosthold hadde å si for at kroppen skulle fungere. Både han og Gun var ivrige utøvere av yoga, som i Johnnys tilfelle dekket behovet han ofte følte for å trekke seg inn i seg selv.

Johnny begynte som gymlærer ved Horten gymnas i 1954, og han gikk av med krigspensjon i 1983.