Jomfruland nasjonalpark

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Flyfoto av Jomfruland og øyene innenfor. Havområdene mellom øyene og på utsiden og nord for Jomfruland er del av nasjonalparken.
Jomfruland sett mot nord med de to fyrene til Jomfruland fyrstasjon i midten og masten til Jomfruland Deccastasjon bak til høyre. Kystlinjen til høyre og den nordre delene er en del av nasjonalparken.

Jomfruland nasjonalpark er en nasjonalpark i Kragerø kommune i Telemark med et samlet areal på 116 937,4 dekar. Det er en marin nasjonalpark, med 114 300 dekar som omfatter sjø og sjøbunn, og 2 400 dekar landareal. Sjøarealet utgjør slik 97,79 % av nasjonalparkens areal.

Formålet med nasjonalparken er å «ta vare på et større naturområde med geologisk særpreg med israndavsetninger og biologisk mangfold i sjø og på land med særegne og representative økosystemer og landskap som er uten tyngre naturinngrep.»

Utstrekning

Nasjonalparken er 27 kilometer lang og dekker hele den ytre delen av kysten og skjærgården i kommunen, fra grensen til Risør kommune i sør til Bamble kommune i nord. På utsiden går nasjonalparkens grenser ut til rundt 60 meters dyp.

Nasjonalparken ble opprettet 16. desember 2016, samtidig ble det også opprettet et landskapsvernområde på Stråholmen. Området hadde 16 mindre verneområder i området fra før, vesentlig på land, og disse fikk vernestatusen omgjort til nasjonalpark.

Sjøarealet

Den klart største delen av nasjonalparken er sjø og sjøbunn. Mye av sjøbunnen er på grunt vann og har høy produksjon. Rundt 15 km² har nasjonal verdi med naturtypene tareskog, ålegraseng, bløtbunn, skjellsand og israndavsetning.

Disse har viktige økologiske funksjoner også utenfor nasjonalparken som oppvekst- og leveområder for fisk og skalldyr, og leverer viktige økosystemtjenester til mennesker.

Landarealet

Stangnes er eneste område i nasjonalparken som er på fastlandet, omtrent nedre halvdel av bildet er en del av nasjonalparken. Bildet er tatt mot nord med Stabbestadlandet i bakgrunnen.
Styrmannsholmen midt i bildet, sammen med øyene i nedre halvdel er en del av nasjonalparken. Portør på fastlandet.

Landarealet er på 2 400 dekar og utgjør deler av Jomfruland og Stråholmen, Stangnes på fastlandet og mellom 160 og 180 holmer og skjær. Landarealet i nasjonalparken berører 107 grunneiendommer med 136 eiere. Private grunneiere eier 1 549 dekar av nasjonalparken og det offentlige eier 1 048 dekar. Landskapsvernområdet på Stråholmen er på tilsammen 65 dekar og består av to områder, et nord og et sør for bebyggelsen. Landskapsvernområdet ligger inntil nasjonalparken og begge disse områdene er eid av private, med ni grunneiendommer med 14 berørte eiere.

Bebyggelsen er i hovedsak unntatt fra nasjonalparken, det bebygde området som er unntatt fra nasjonalparken utgjør en stor del av Jomfruland med 2 876 dekar med bebyggelse, gårdsanlegg, fulldyrket mark, veier, brygger og campingplasser. Dette området er omgitt av nasjonalparken. På Stråholmen utgjør dette et areal på 271 dekar, med molo, tun, hytter, fulldyrket mark, driftsbygning i landbruket, samt Østre Øya. Tilsammen er det 27 bygninger innen nasjonalparken, 13 av disse på Jomfruland, ni på Styrmannsholmen, tre på Stangnes og to på Vestre Rauane. Bygningene på Stanges ble fredet i henhold til Kulturminneloven 14. august 2015 av Riksantikvaren.

Av landarealet som inngår i nasjonalparken er landskapet mot havet er preget av rullestein og strandvoller, innenfor dette er det åpnet beitelandskaper og slåttemark. Det aller meste av dette ligger innenfor nasjonalparken. Rundt 700 dekar av landarealet er preget av beiting, slått og rydding.

Det er fire soner for beite- og slåttemarker, beiteskog, skogshagemarker, høstingsskog og strandenger. Tre av disse er på Jomfruland og en på Stråholmen, med et samlet areal på 755 dekar. Særlig landskapet på Stråholmen er åpent, med store beitearealer. Begge øyene er med i Utvalgte kulturlandskap i jordbruket.

Rett sør for fyrstasjonen ligger Tårntjernet som med sine omgivelser er inkludert i nasjonalparken som eneste tjern. Dette er kulturhistorisk interessant som inspirasjon for Theodor Kittelsen, men også som elativt næringsfattig våtmarksområde med sumpvegetasjon.

De blankskurte svabergene på Stangnes er svært gamle, mer enn 1 100 millioner år og regnes som grunnfjellet fra jordas urtid. Fjellgrunnen på Stangnes hører til blant de eldste deler av Norges bergrunn og Stangnes ble i 2005 en del av Den europeiske geoparken.

Kilder


Koordinater: 58.8427° N 9.5423° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Jomfruland_nasjonalpark&oldid=2399146»