Kjeldearkiv:"Itno" og "Halvtønna"

"Itno" og "Halvtønna"

De to gamle, små husene som fortsatt ligger i Ekebergveien ved Bråten har sannsynligvis stått der siden 1860-årene. I det ene bodde Karl Gudmundsen som forklarer hvorfor hans bolig har et så merkelig navn.

Eieren av "Itno" var i 1943 Karl Gudmundsen og han ble da intervjuet av Nordstrands Blad i anledning sin 75 års dag. Som innledning forteller avisen litt om disse to gamle, små husene: Om De har bodd aldri så lenge på Nordstrand, eksisterte de to gamle stuene som står ved Ekebergveien tett ved Bråten stasjon da De kom dit. Husene ligger der som levninger fra gammel tid. De minner oss om en gammel bygdevei hvor det gikk store fedrifter, hvor det slang rallare og svenskekarer som arbeidet på gårdene i Aker i onnetiden, hvor det av og til kom taterfølger med vogner og unger og bikkjer og stas, og ikke så mange dagene seinere kunde det såmen hende at det kom et ekte sigøynerfølge på langferd forbi de to hyttene ved den gamle bygdeveien.

It'no navn

Den nordre stua heter egentlig Sæterli. Den er nemlig opprinnelig utparsellert av Lensmannsæter og har derfor beholdt sitt Sæternavn. Den ligger akkurat der delet gikk mellom Lensmannssæter og Nordsæter eller Mylskerud. Det var en gammel kar som gikk rundt og tok arbeid både her og der som bygde denne lille stua. Han hadde ikke noe sted å bo og fikk lov av eieren av Lensmannssæter å sette den op. Den er bygd i fakkverk, det vil si reisverk av stokker og så en klining av leir, kalk og sand mellom stokkene. Det var en billig og enkel byggemåte, mye brukt før i tiden. Når folk spurte karen hva han vilde kalle hytta si, svarte han bare: Itno. – Den var så liten mente han, at den behøvde ikke noe navn. Derved ble hytta hetende ”Itno”, og på folkemunne heter den det den dag i dag, tross sitt vakre og vel mer passende ”Sæterli”. Så sa han i hvert fall til oss, Karl Gudmundsen, som no eier hytta og har bodd der i snart 60 år. Vi besøkte Gudmundsen forleden og frittet litt ut om gamle dager. Han fyller 75 år i dag, 8. mai. Hvorvidt hans versjon av forklaringen på navnet ”Itno” er riktig, skal vi ikke si så altfor sikkert, men den lyder sannsynlig. En annen versjon går ut på at navnet ”Itno” skal være satt på hytta fordi farende folk der ikke kunde få kjøpt noenting. Mens i den søndre hytta ble der solgt øl og brød og enkelte andre varer en gang for nesten hundre år siden. Egentlig har også denne hytta et Sæternavn, men har blitt kalt ”Halvtønna” i menneskealdre. ”Halv”-navnet fikk den vel fordi den var så liten. Den var mindre en ”Itno” er no. Det var bare et værelse og der bodde folket, der var det utsalg og kjøkken og alt mulig annet. Den er blitt påbygd.

Fra Østfold til Nordstrand

Karl Gudmundsen var 12 år da han i 1880 kom fra Smålenene til Grønli, en plass under Lofsrud som ligger mellom Hauketo og Klemetsrud. Hans far var møbelsnekker og leide plassen. Vi kom med hest og vogn fra Askim til Ski, forteller Gudmundsen, for Smålensbanen var ikke ferdig lenger enn til Ski. Men derfra tok vi toget til Ljan. I tillegg til landhanderiet og skysstasjonen var det bare et par hus til i området rundt stasjonen. Far var glad i dyr og måtte ha noen kuer og et lite bruk å stelle med, sier Gudmundsen. Efter noen år andre steder på Nordstrand, kjøpte han derfor Sæterli eller ”Itno”, som den ble kalt, denne lille hytta. Han satte den istand, panelte den påny utvendig. Dessuten måtte han ha et uthus og da kjøpte han et gammelt menasjeri i Kristiania og det står der enda i 1943. No er det innredet til sommerbolig. No har vi bodd i ”Itno” siden 1885. Det blir nesten 60 år det, og enda var hytta sikkert gammel da vi kom (I Nordstrands Avis fra januar 1929 kan en lese at hyttene ble satt opp i begynnelsen av 1860-årene), så om ”Itno” ikke ruver av omfang, så har den en anselig alder.

Snekker Gudmundsen

Karl Gudmundsen har vært vesentlig beskjeftiget med snekkerfaget, han har vært med å sette opp mange villaer på Nordstrand. Vi bygde huset der Undeli driver. Det er et solid tømmerhus og jeg hadde som arbeid å stå og høvle tømmerstokkene. Først høvla vi hver stokk firkantet, derpå høvla vi not og fas. Det tok lang tid, men det ble bra byggverk. Jeg var blant annet med ned til Danmark en tur og satte opp to store tømmervillaer der. Vi lagde alt i stand her oppe og reiste ned om høsten 1902 og laftet dem opp. En villa skulde en godseier ha og den andre en rik grosserer i København. Det han husket best fra Danmark var at alt ting var så billig der nede. Som et eksempel nevner Gudmundsen at brennevinet kostet 27 øre flasken. Spiste en på en kro, ble det alltid satt en flaske på bordet og maten ble ikke dyrere om en drakk mye eller lite. Tømte en en flaske, ble det straks satt inn en ny. Men det var ikke noe fyll å se dernede, sier den gamle, det var ikke som her at folk slang gatimellom bare de kom ut fra en skjenkestue. Det kom vel av at det var så nok av det og at en kunde få kjøpt så mye en vilde når som helst, til og med søndags morgen. Karl Gudmundsen er glad i hytta si, hans frukthage er alltid finstelt. Skal en ha glede av den, må det være pent, og det samme sier visst søster hans. De to har lenge bodd sammen i hytta og hun steller og flir inne så det alltid er pent og trivelig under det lave bjelketaket.

Kilder

• Pedersen, Gunnar: B.3: Aktuell historie III : Nordstrand og Østensjø - før og nå. 2009. 150 s. Utg. Frie fuglers forlag. ISBN 978-82-995415-5-8. S. 62: "Itno" og "Halvtønna".

Artikkelen er basert på «Aktuell historie», Gunnar Pedersens spalte i Nordstrands Blad, som senere har resultert i seks bøker. Den ble opprinnelig publisert som NB 214 den 29.05.2003. Litteraturlista er den Pedersen oppga i sin utgave av artikkelen. Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten.