Kjeldearkiv:Flommer i Skedsmo

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Artikkelen er fra Thor Sørheim: Skedsmo. Lokalhistorisk opplegg. Skedsmo 1976. Den er tilrettelagt for Skedsmos lokalhistoriewiki i 2014.

Skedsmo har vært utsatt for mange skadeflommer gjennom tidene.

I 1857 ble det bestemt at Øyerens vannstand skulle reguleres ved sprengninger og damutbygninger ved Mørkfoss som ligger i Trøgstad kommune i sørenden av Øyeren. Dette arbeidet var ennå ikke ferdig i 1860, og Glomma og Øyeren flommet over sine bredder. Dette året sto de første sagbrukene i Lillestrøm ferdig. Da steig vannet 9 meter over vannmerkene som nettopp var satt opp på jernbanebrua over Nitelva.

Nesten hele jernbanelinja mellom Leirsund og Lillestrøm sto under vann, og all ferdsel mellom disse stasjonene måtte overtas av dampskipene på Øyeren. En kar som var los på dampslepebåten «Kong Haakon» fortalte at «...de styrede efter Topperne av høie Vietrær, som her og der ragede over Vandstanden.» Det er rart å tenke på at det har vært båttrafikk langs Rolf Olsens vei! Det fortelles også om en mann som rodde til Skedsmo for å komme i kirken. Han fortøyde båten ved ei rogn like ved Ris gård.

Øyeren strakte seg helt inn til Rotnes i Nittedal, og en stor dam ved Slattum lå helt under vann. Ved Nedre Ryensvei i Strømmen, rett ovenfor det tidligere Goman-bakeriet A/S, skal det stå et flommerke på en fjellvegg, og dette merket er antagelig fra 1860.

Men flommen i 1860 er likevel ikke den største som har rammet Skedsmo. I juli 1789 ble østlandsområdet oversvømt på grunn av den store snøsmeltinga i fjellene og en kraftig nedbør. Denne storflommen har siden gått under navnet Storofsen, og tanken på den vakte uhygge i mange generasjoner etterpå. Det er litt vanskelig å finne ut hvor høyt Øyeren steig den gangen, men vi må anta at vannstanden økte bortimot 20 meter. Den gangen var heldigvis ikke Lillestrøm utbygd, men skadene på dyrket mark i Skedsmo var betydelige.

Også i 1863, 1864 og 1867 steig vannet over vannmerket på jernbanebrua, enda arbeidet med Mørkfoss var satt i gang. Det ble imidlertid ikke noe særlig ut av planene om å senke vannstanden i Øyeren og regulere Mjøsa.

I 1895 og 1910 ble det igjen storflom. Den sistnevnte flommen vakte stor oppsikt i hovedstaden og andre steder. En søndag da vannet sto på det høyeste, kom det over 12 000 mennesker for å se på. Et par dager etter kom kong Haakon VII, og han beså flere hus for å studere ødeleggelsene. Det ble holdt innsamlingsaksjoner for å hjelpe de flomherjede, men til tross for all oppmerksomheten som ble vist fra myndighetene, ga ikke staten ett eneste øre i erstatning.

De neste store flommene kom i 1916 og 1927. Begge gangene steig vannstanden ca. 6 meter over vannmerket. På nytt gjentok historien seg: Volla og Nesa ble satt under vann, sagbrukene og de andre fabrikkene stanset og folk flyttet ut fra husene sine. Skuelystne mennesker fra områdene rundt kom for å se på, og stortingsmenn og statsråder kom på befaring. Det nye denne gangen var at det ble gitt erstatning til de flomrammede.

Neste store flomkatastrofer var i 1966 og -67. Nok en gang gjentok historien seg, men nå fikk innbyggerne skikkelig erstatning. Også ved disse anledningene ble det snakket om å sprenge ved Mørkfoss, slik det ble foreslått i 1860. Disse sprengningene er nå utført.

I 1995 ble det igjen varslet flom i Lillestrøm-området, og innbyggerne ble bedt om å evakuere. Det ble bygget flomvoller ved hjelp av sandsekker, og vannet steg faretruende. Men flommen nådde ikke nivået fra 1966 og 1967. Det kan tyde på at sprengningene ved Mørkfoss har hatt sin virkning. For flomprognosene tilsa at flommen i 1995 skulle nå 1967-nivå. Etter denne flommen, som det ikke ble noe av, har Skedsmo kommune bygget flomvoller rundt Lillestrøm. Forhåpentligvis vil ikke Lillestrøm bli rammet av en ny flomkatastrofe. I dag er flomvollene en fin turvei langs Nitelva.


0231 Skedsmo komm.png Artiklene er basert på Thor Sørheims hefte Skedsmo. Lokalhistorisk opplegg fra 1976 og den digitale versjonen fra 2006 med tittelen Skedsmos historie - ti tusen år i korte glimt. De som ønsker å foreta endringer i artiklene, kan sende disse til nilvaag(krøllalfa)skedsmo.kommune.no. Artiklene fra Sørheims hefte finner du på denne sida.