Kjeldearkivssamtale:Even Haugs noteringsbok 1921

Årshjulet

Denne sida brukes inntil videre som ei kladdeside.

UTGANGSPUNKT: 1921 - MEN MED SIDEBLIKK TIL 1920, 1922 OG 1923. HUNDRE ÅR SIA I 2021, DA ER OGSÅ 1920-TELLINGA MED.

Even Haug (1877-1958) vokste opp på garden Haug, som sønn av bonde Ole Christian Haug (1849-1934) og Marte Marie Haug (1850-1926). Garden hadde vært i farsslekta siden slutten av 1600-tallet. Mora var også fra nabolaget; hun var oppvokst på Øver-Blikset ca. 3 kilometer i retning Raufoss. Even, oppkalt etter farfaren Even Evensen Haug, var den eldste i en søskenflokk på fire. Broren Kristian kjøpte nabogarden Nøkleberg, søstera Anna ble gift med Ludvig Olsen Breilid, mens yngstesøstera Janna bodde hjemme. Verken hun eller Even ble gift.

Garden Haug lå i Bjørnsgård skolekrets, Nordlia i Østre Toten. Eiendommen lå ved det firearma Haugkrysset, der hver arm førte til et tettsted/by, nemlig Gjøvik i nord, Lena i sør, Kapp i øst og Raufoss i vest. Even Haug hadde regelmessige ærend i alle disse tettstedene bortsett fra Raufoss, som var bygd opp rundt statens store patronfabrikk.

• Innledning: Om Even, familien, garden (allsidig drift), arbeidsfolka og nabolaget. Spesielle begivenheter for 1920, 1921, 1922 og 1923 var Spanskesjuken, strømmen, eikealleen, størhuset og skogen (=det store tømmersalget i 1923). Konsekvenser: Tømmersalget til Fischer gjorde at Even fikk kjøpt vinduer av dem også. Strømmen førte til at blant annet vedsaginga ble elektrisk (jf. årshjulet). Daglige gjøremål, gjennom hele året: fjøset/dyrestellet og mjølkekjøringa (artig unntak: streiken i 1921, tilbake til sjølberginga) Persongalleriet bør være med i innledningskapitlet: familien, arbeidsfolka og noen av de mest omtalte naboene. Må også finne ut mer om hva brennevinsforbudet betydde for Hekshus (se Arnes artikkel på wikien, der oppløsningen av Atlungstad-brenneriet og påfølgende ulovlig videresalg er nevnt, noe liknende på Hekshus også da Even, Kristian og Paul S. får utdelt brennevin? Men: hvor stor var produksjonen, og hvem var avtakeren: bare Vinmonoplolet? Medisinsk bruk, malingsfjerner o.l.? Se )Svenn Sandvolds historikk).

Håndverkerne som kom til garden. Noen kom årvisst, andre som kom bare ved behov. Ikke alltid de kom til samme tid? På Haug var skomakeren, salmakeren [men ikke skredderen?]. Dessuten maler Ole Rustadhagen og tømrer Karl Johnsen Kjæsarud, men ingen fast ordning.

Dette var også forbudstida, og Even og naboenes forhold til alkoholen bør nevnes (brenneriet på Hekshus, noen av naboene og gardskara var mer eller mindre "drankere", mens Helga L. var avholdskvinne, noe som han heller ikke likte...I tillegg var det starten på trengelstidene, da flere av naboene fikk store økonomiske problemer.

Januar

• Nytt år: Oppgjørets stund: regna ut kassabeholdningen renter i bankbøkene, levering av selvangivelse, hadde også litt i pungen.

• henter husholdersker som har vært hjemme i jula, noen nyttårsfester (delvis egentlig siste del av julefeiringa)

• 1920: kjøring av stein fra røyser (på vinterføre), Nerstuen under Nedre Narmo: "Denne svensken gjorde ordentlig arbeid, for det ble masse steinkjøring hver vinter. Han la opp steinen i rekker fri for jord slik at den kunne kjøres vekk selv om det var frost."

• 1920: rensa hamsen på Lilleengen.

• 1920 og 1921: Drankekjøring (men begynner egentlig før jul??)

1921: Henta ved i åsen (Vest- eller Søråsen?), 15. januar 1921: «15de Januar Idag var jeg oppe og forede hestene kl 1/2 3 for at Kristian og Gustav Haakensen skulde reise til aasen første venning ivinter og ifjor blev det heller intet av med aaskjøring da snøen da var saa høi; nu er det da næsten forlite snø men allikevel kom de da avsted kl 5 [??] og var hjemme lit før samme tid om aften og havde las med.»

1921: Lillehammermarken (se også Mikkel Sveinhaugs artikkel i boka på fylkesbibl.). 1920 og 1922: Unghestskue på Hoffsvangen.

29. januar: Mora Marte Maries geburtsdag: 1922: «Da det idag har vært mors gebursdag var både Breilisfolkene her og Kristian med sit hus og Solbergsjenterne ikveld.» (men: dårlig vær, så flere som kom tidlig i februar også).

Vær: temperaturer, snø, Mjøsa legger seg. 1922: kjører vatn til kua, sannsynligvis fordi vannposten har frosset. 1922: «31 Januar tirsdag idag allerkaldeste dag som vistnok er mærket paa mange aar hele 29 grader kolt eller vel det og da er det nok uutholdelig for folk paa steder efter elverne om det er aldrig saa stille ingen sno Jeg har ogsaa idag kjørt 2 vander vand da det ingen karer er møt op idag hellere.»

• Februar:
  • Kjøring av høy (på vinterføre) fra den tidligere husmannsplassen Haugsstuggua. 1920: «3 Februar, tirsdag. Idag er fult mandskap her igjen og har de da kjørt høi fra Haugstuen nordre og hit da det er slut paa nordre staltrev og tar hardt paa det søndre»
  • Vedsaging 1920: Da fortsatt med bensin, fra 1921 elektrisk. 5 februar, torsdag, Idag er hithentet vedsag fra Sukkestad og motor fra O.K. Nøkleberg og er det tanken legge an om mandagen da det blir uten mandskap her imorgen og kanske lørdag. Sjølve saginga foregikk 10. og 11. februar. I dagene etterpå kløyvde gardskarene Gustav og Kristian Haakensen veden, etter å ha kjørt vekk snø. I 1921, da de henta ved på åsen, dreiv først karene i skålen og barkspadde veden før de saga den opp. Se også januar, da de kjørte ved fra åsen.
  • Leverte poteter på brenneriet (1921)
  • Leverte bygg på brenneriet (1920)
  • Salmaker Smedstuen (og sønn?) på garden (1920), 73 timer hver. Gikk videre til Nøkleberg.
  • 23. februar: Evens geburtsdag.

• Mars
  • Slutt på drankekjøringa for "terminen" (3. mars 1920).
  • Unghestskue på Gjøvik (marken) (11. mars 1920)
  • Møkkjøringa begynner, etter at Even har staka opp til møkkhauger (se f.eks. 13. mars 1920). Starten på våronna.
  • Vårtegn: Stæren "sittet paa taket her riktig tidlig paa morgenen" (21. mars 1920).

• April: Flyttedagen 14. april. Ny husholderske. 1. februar 1922 skriver han at «Idag har jeg igjen sendt avertissement efter husholderske da Helge Listad vil slutte naar vaaren kommer som vel er en følge av hendes avholds[venner??] som ikke passer her og saa blev det vel lit trabelt mot beregnet fra ihøst da det blev saa mange karer at stelle.»

Sykkelføre fra 1. april, på linje med skiftet fra slede til hjul. Tilsvarende motorsykkel (se Kristoffer Borud april 1920)

Påsken, variasjonene og om den arbeidsfrie perioden.

Innkjøpslaget – årsmøte? Møte 2. påskedag 1920 (se evt. arkiv på Mjøsmuseet)

Flytterdagen. Nye tjenestefolk + 1920: nye folk, fra Vardal, i Haugsstuggua. Martin og Fridtjof Dalhøi i 1921: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000001581012

April 1920: levering av korn til provianteringa? Fast ordning eller bare i forbindelse med første verdenskrig?

• April (og i Håballen?): Gjerding, se f.eks. april 1920.

• Mai. 1920 hadde gardskara fridag. I 1920 begynte våronna, med pløying, 7. mai. 1920: hestene sto 14. mai p.g.a. Kristi himmelfart, men mjølka ble levert allikevel (da med Dahls bil, men muligens bare et "blaff" da P. Solberg syntes var for mye)

Vårtegn: «10 mai mandag, Gauken hørt her da jeg var med og tamde hestene for plogen gauken hørte jeg i nordskogen.» Gaukdagen egentlig 12. mai (se 1920)

• November

• • Bededagen (ny ordning fra 1915: «Ved lov 28. mai 1915 ble bots-og bededagen i Norge flyttet til fredag før allehelgensdag, som er første søndag i november.» Derfor fridag på Haug, men ikke "langhelg" fordi lørdagen fortsatt var arbeidsdag (men litt stuttere dag)
  • Pløying (1920)
  • Ofte den første snøen. 1920: begynte å snø 5. november, problem fordi loa sto att ute. Den 6. måtte Kristian Haakensen måke. Når tok de inn loa?
  • Tresking?

• Desember.

• • Vinterarbeid: bedekking av kuer med naturmetoden, begynner i desember?)
  • Juletre til Olaf Nøkleby på Øvre Evang. Fire år på rad.

• Kilder og litteratur
  • Se bygdeboka for Midtre Gauldal og Skjåk bygdebok bind 3, s. 124 ff. Digital versjon på Nettbiblioteket
  • Olaf Nøkleby om Anders Hovden og Toten, samme tidsperiode og delvis samme sosiale miljø, om begravelser f.eks.
  • Ludvig Olsen-Breilids regnskapsbok fra 1920-åra (spørre Per)
  • Dagbøkene til faren.
  • Regnskapsbøker.
  • Aviser (annonser f.eks., han averterte etter husholdersker m.m.). Mange treff på "Even Haug, Kapp" (1946-1957). Siste gangen han averterte, var 15. august 1957, da han ville ha en «sterk og kjørevant gutt til hestestell og alminnelig gårdsarbeid rimelig forlangende». Også en del eldre treff på "Even Haug", blant annet Nationen 1922.
  • Kan kirkebøker på Digitalarkivet til en viss grad erstatte folketellinga i 1920? (evt. søke om innsyn)Klokkerbok for Nordlien 1908-56