Knut Dalastøl (1892–1963)
Knut Pedersen Dalastøl (f. 14. januar 1892, d. 7. februar 1963) var en fagforeningsmann, journalist og politiker som i mange år var sentral i arbeiderbevegelsen på Rjukan. Han hadde lederverv i Rjukan faglige samorganisasjon og Rjukan arbeiderparti, og var i mange år både styreleder og redaktør i Rjukan Arbeiderblad. I 1940 falt han i unåde på Rjukan etter en dom for underslag. De siste 20 årene av livet bodde og jobbet han i Sauda.
Oppvekst og første år
Knut ble født i Lårdal i 1892. Moren var tjenestepiken Gunhild Tarjesdatter Dalastaul. Hun kom fra en husmannsfamilie som delvis var forsørget av fattigkassen. Knut ble sannsynligvis født utenfor ekteskapet.
I folketellingen for 1900 er han registrert som sønn på plassen Aarhus i Lårdal, der moren hjelper til hjemme. I 1910 var han 18 år og jobbet som dagarbeider ved Oftelid gård. Også der er han sammen med mor, som da var tjenestepike på gården.
I 1917 ble han gift med Olga Mathilde Olsen (f. 1889) fra Solum. De fikk flere barn sammen.
Sentral i arbeiderbevegelsen på Rjukan
I 1918 dukker han opp i et referat fra Arbeidermandsforbundets landsmøte, som utsending fra Rjukan, og i folketellingen for 1920 jobber han som graver ved Rjukan kirkegård. Det er tydelig at han er aktiv i arbeiderbevegelsen. Dalastøl finnes fra denne tiden hyppig i avisspaltene og han er på valglister for Arbeiderpartiet.
I 1920 ble han gjenvalgt som formann for Rjukan arbeiderforening og ble ansatt som forretningsfører for Rjukan faglige samorganisasjon. Han ble samtidig bestyrer for Rjukan faglige opplysningskontor etter Alfred Madsen. Kontoret ble opprettet i 1917 som det første av sitt slag i landet. Kontoret skulle veilede arbeiderne om arbeidsvilkår og boligforhold, bistå fagforeningene med å planlegge og drive opplysningsarbeid, hjelpe til med å opprette nye foreninger og verve medlemmer.
Arbeiderbevegelsen på Rjukan var radikal, og hadde fått vind i seilene etter den russiske revolusjonen i 1917. Han er aktiv i bevegelsen sammen med andre kjente skikkelser fra denne tiden, som Kristian Hansen, Ambrosius Olsen, Lars Kjeldstadli, Alfred Madsen, Albert Sund og Ludvig B. Aas.
Han var med å stifte Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund, og var aktiv i landsstyret.
Rjukan Arbeiderblad
I 1923 er han med på å stifte Rjukan Arbeiderblad, og fungerte lenge som styreleder. De første årene av bladets virke ble preget av tett samarbeid med den revolusjonære organisasjonen Mot Dag ledet av Erling Falk. Dalastøl og bladstyret ansatte en rekke Motdagister de første årene, deriblant Axel Sømme, Viggo Hansteen, Trond Hegna og Arne Ording. Da forholdet mellom Mot Dag og Arbeiderpartiet surnet, ble Jacob Friis ansatt som redaktør. Også den radikale biblioteksjefen på Rjukan, Henrik Hjartøy, var innom redaksjonen på denne tiden.
Fra 1928 tar Dalastøl over som avisas redaktør selv, etter at Friis røk uklar med Martin Tranmæl. Rjukansamfunnet gjennomgikk turbulente tider i mellomkrigstida, med flere kriser, oppturer og omstillinger. Han drev aktiv polemikk mot høyresida på Rjukan og ledelsen i Norsk Hydro. Særlig var mangeårige kontorsjef for selskapet og Høyrepolitiker Abraham Scheie en yndet fiende i avisspaltene.
Ordførerkandidat
På 1930-tallet ledet Dalastøl Arbeiderpartiet i Tinn, og stilte også som ordførerkandidat. I lokalvalget i 1937 tapte han ordførervalget med en stemme i herredsstyret. En av hans egne hadde plutselig snudd, og Dalastøl ledet beskyldninger om korrupsjon.
Det hele endte opp i retten, og både han og partifelle Anders Andreassen ble tiltalt for æreskrenkelser etter å ha anklaget en representant for å ha mottatt penger fra Hydro mot å felle Dalastøls kandidatur. De ble senere frikjent.
I unåde
På en ekstraordinær generalforsamling i mars 1940 ble han avskjediget som redaktør og forretningsfører. Revisjon har avdekket store underdekninger i regnskap han rådde over, i Rjukan Arbeiderblad og Rjukanarbeidernes feriehjem. Ingen av de fornærmede organisasjoner ønsket å reise tiltale mot ham.
Dalastøl skyldte på stort arbeidspress, og skal ha vært villig til å gjøre opp for seg, men ble likevel tiltalt. I 1940 ble Dalastøl dømt i Tinn herredsrett til 8 måneders fengsel og tap av statsborgerlige rettigheter i 10 år for underslag. En søknad om benådning ble senere avslått.
Til Sauda
I 1942 dro han og familien til Sauda. I 1944 ble han arrestert av det NS-kontrollerte Statspolitiet, og ble holdt som gissel etter at hans sønner på Rjukan hadde rømt til Sverige for å innrullere seg i de norske styrkene. Han satt først fengslet i Stavanger og Kristiansand, før han ble overført til Grini og senere til interneringsleiren Berg.[1]
Han fortsatte i organisasjonslivet etter krigen og kom stadig med innlegg i avisspaltene, selv om hans innflytelse innen arbeiderbevegelsen nok var falmet en god del. Han bygde seg et nytt liv i industrien på Sauda, hvor hans andre kone Anne drev pensjonat i mange år.
Knut Dalastøl døde i Sauda i 1963.
Kilder og referanser
- Dahl, H. (1981): Rjukan. I. Tinn kommune
- Dahl, H. (1981): Rjukan. II. Tinn kommune
- ↑ Knut Dalastøl, Norsk digitalt fangearkiv