Kragerøvassdraget
| Kragerøvassdraget | |
|---|---|
| |
| Vassdraget langs Åtangveien, ikke langt fra utløpet. Foto: Roy Olsen (2023).
| |
| Basisopplysninger | |
| Alt. navn: | Toke, Drangedalsvassdraget |
| Lengde: | 92,46 km |
| Samlet fall: | 911 m |
| Middelvannføring: | 1074,3 m³/s |
| Nedslagsfelt: | 1237,78 km² |
| Kilde: | Fagerlihei |
| Høyde ved kilde | 911 moh. |
| Utløp: | Kilsfjorden |
| Høyde ved utløp: | 0 moh. |
| Renner gjennom: | Bjorvatn, Oseidvatn, Øvre Toke og Nedre Toke |
Kragerøvassdraget i Telemark har sine øverste kilder øst for Fagerlihei (911 meter over havet) på grensen mellom Drangedal og Kviteseid. Vassdraget er et typisk lavlandsvassdrag med en rekke innsjøer og vann med tilsammen 108 registrerte vannforekomster. I Drangedal danner vassdraget innsjøene Bjorvatn (78 moh.), Oseidvatn, Øvre Toke og Nedre Toke (alle 60 moh.).
Utløpet fra Nedre Toke heter Lundereidelva, lenger nede Kammerfosselva, og faller ut på nordsiden av Kilsfjorden ved Åtangen, rundt tre kilometer vest for Kragerø sentrum.
Fløtning og saging
Oppgangssaga kom til området rundt 1530 og sagbruk og utskiping av tømmer fikk en kraftig oppblomstring. Småelvene som rant ut i Toke ble demt opp for tømmerfløting og sagdrift, også nedenfor Tokes utløp til Lundereidelva og i vassdraget videre ned mot Kragerø fantes det mange sager som ved hjelp nav vannhjul benyttet seg av vannkraften før utløpet. Det ble bygget fløtningsdammer for å samle vann til fløtningen, disse var imidlertid enkle nåledammer som ikke hindret fiskevandringen.
I 1899 ble det gitt konsesjon for oppdemming av innsjøen av hensyn til fløtingen, da «Kragerøvassdragets fellesfløtningsforening» fikk konsesjon på regulering og oppdemming av Toke og Hoseidvatnet.
Båttrafikk
I 1864 ble sundet mellom Øvre og Nedre Toke rensket opp for å lette både tømmerfløtingen, men også muliggjøre trafikk med større båter. Samme året startet dampskiptrafikken med DS «Tokedølen» som kom nybygget fra Akers mek. verksted i Christiania og ble levert ved Merkebekk helt sør ved innsjøen og montert ferdig der før sjøsetting. «Tokedølen» trafikkerte strekningen Prestestranda–Merkebekk.
Høsten 1888 kom den mer luksuriøse DS «Turist» med i samme trafikken. Eieren av denne båten, Halvor H. Strømme, hadde planer om å kanalisere strekningen av vassdraget fra Merkebekk ned til sjøen ved Kragerø, men dette ble det aldri noe av.
«Tokedølen» gikk ut av fast trafikk i 1927, mens «Turist» holdt det gående til 1929. Da hadde tog og rutebiler overtatt det meste av transporten. Det som var av transport på Toke ble etter dette ivaretatt av bukserbåter og lekter.
Kraftutbygging
Vassdrahets sju kraftverk har en midlere årsproduksjon på rundt 123 GWh.
På vassdragets nedre del, det 15 kilometer lange elveløpet mellom Toke og utløpet er det fem kraftverk, med Toke som vannmagasin.
- Øvre del
- Suvdøla kraftverk (1960-2019), 4,4 MW
- Nye Suvdøla kraftverk (2019), 9 MW
- Suvdal kraftverk (2004), 1,1 MW og 1,5 MW
- Nedre del
- Dalsfos kraftverk (1907), 5,7 MW (oppr 6,4 MW)
- Tveitereidfoss kraftverk (1955), 2,6 MW
- Langfoss kraftverk (1955), 2,4 MW
- Vafoss kraftverk (1954), 3 MW
- Kammerfoss kraftverk (1958), 1,9 MW