Kværner Brug
Kværner Brug, (senere Kværner Bruk) ble grunnlagt i Christiania i 1853 av Oluf Onsum, samme år som han startet Christiania Spigerverk i Nydalen, og disse to bedriftene skulle bli blant landets mest ledende industribedrifter.
Onsums periode
Onsum hadde kjøpt Kværner gård året før, med mølle og vannfallsrettigheter i Alna. Han omdannet mølla til et jernstøperi og grunnla Kværner Brug i tilknytning til gårdens fossefall mellom Svartdalen og Kværnerdalen i Lodalen, de såkalte Kværnerfossene. Produksjonen var vedovner og redskaper til husholdning, landbruk, skip m.m.
I 1860-årene ble virksomheten utvidet med et mekanisk verksted, og maskiner og bygningskonstruksjoner kom på det allsidige produksjonsprogrammet, bl.a. slipeapparater til treforedlingsindustrien. I 1873 leverte Kværner sin første vannkraftturbin, og skulle også på dette feltet ble verdensledende. Både innen treforedling og vannkraftmaskiner fulgte Kværner etter andre Oslo-bedrifter som Myrens verksted, og klarte å dra fordel av pionerenes erfaringer og vokste fordi disse. I 1874 kjøpte bedriften redskapsprodusenten Mesna Brug i Lillehammer, som overtok produksjonen av landbruksredskaper.
Onsum framsto som en eneveldig og autoritær leder, men også som en patriarkalsk leder som viste et visst sosialt ansvar overfor arbeiderne. Han etablerte i 1860 en sykekasse for arbeiderne. I 1875 ble det imidlertid konflikt om forvaltningen av sykekassen, og april 1878 ble et voldsomt sammenstøt mellom arbeidere og politi, det såkalte «Onsumslaget» utenfor hans herskapelige hus ved Galgeberg, kalt «Onsumslottet».
Bedriften fikk i 1883 H.M. Kongens sølvmedalje for sine hestesko ved Industri- og Kunstutdstillingen på Tullinløkka i Christiania.
Onsums store industri- og eiendomsinvesteringer var risikofylte, og da helsen begynte å svikte på 1880-tallet, og hans kone og eneste barn døde på samme tid, kom problemene for dagen, noe som førte til betalingsstopp da det ble oppdaget rot i regnskapene og sammenblanding av selskapenes økonomi og privatøkonomi. Onsum gikk tilslutt konkurs i 1887.
Etter Onsum
Det var imidlertid et godt grunnlag for Kværner Brugs videre virksomhet etter Onsums konkurs, og virksomheten ble gjenopptatt 1892, etter fem års stans som et aksjeselskap på initiativ av Fredrik Hiorth, som også ble selskapets direktør, fram til 1900. Han eide fra før konkurrenten Rodeløkkens Jernstøberi & Mek. Værksted, som han slo sammen med Kværner og bygde et nytt og større maskinverksted. Produksjon av treslipemaskiner drevet av turbiner var det viktigste produktet. Kværner Brug ble igjen en av de mest sentrale industrivirksomheter i sin samtid. Under Hiorths etterfølger Hans Gerhard Stub, som kom fra Drammens Jernstøberi & Mek. Værksted i 1900 og var direktør fram til 1924, utviklet Kværner kraftturbiner til å bli hovedproduktet, men laget også broer, kraner, pumper o.l. Stub selv utviklet en sentrifugalsorterer til treforedlingsindustrien, som skaffet Kværner store inntekter.
I 1914 ble den såkalte Kværnerkolonien bygget med Harald Hals som arkitekt og i regi av Kværner Brug Byggeselskap. Dette ble dannet av 28 arbeidere ved Kværner Brug og ble oppført med kommunale garantier. Husene var vertikaltdelte og inneholdt én toværelses leilighet med kjøkken i hver etasje. Den ene leiligheten var til arbeideren, den andre skulle leies ut.
Bedriftens kjente produksjon av støpejernsovner, ble i 1916 skilt ut og fra 1920 ble bedriften Jøtul, maskinstøperiet ble nedlagt 1927. Samme år overtok Kværner nettopp Myrens verksted som de over 50 år tidligere hadde dratt nytte av deres erfaringer til å vokse forbi dem som konkurrenter.
Selskapets aksjer ble tatt opp til notering på Oslo Børs i 1967. I 1999 ble den tradisjonsrike industrivirksomheten i Lodalen nedlagt.
Ettertid
På Kværners tidligere industriområde har OBOS bygget ut boligområdet Kværnerbyen med rundt 1800 boliger.
Deler av virksomheten er videreført andre steder i landet under konsernnvanet Kværner ASA. I 2005 ble Kværner ASA fusjonert med Aker ASA. Denne fusjonen bærer navnet Aker Kværner ASA.
Galleri
St. Halvards gate 28D i Oslo, oppført i 1869 som funksjonærbolig for Kværner Brug. Idag bolig.Foto: Chris Nyborg (2013).
St. Halvards gate 28E i Oslo, oppført i 1869 som funksjonærbolig for Kværner Brug. Idag bolig.Foto: Chris Nyborg (2013).
St. Halvards gate 28F i Oslo, oppført i 1869 som funksjonærbolig for Kværner Brug. Idag bolig.Foto: Chris Nyborg (2013).
Kilder
- Kværner ASA i Store norske leksikon
- Kværner Brug i Industrimuseum, Norsk Teknisk Museum