Lov om meldeplikt for jøder
Lov om meldeplikt for jøder ble innført av Vidkun Quislings andre regjering ved Innenriksdepartementet den 17. november 1942, i kjølvannet av arrestasjoner av jødisme menn i oktober og november, og rett i forkant av deportasjonen av jødene. Loven fulgte opp andre antisemittiske tiltak, som gjeninnføring av jødeparagrafen i Grunnloven, «J»-stempel i passene og Spørreskjema for jøder i Norge.
I denne loven var det tyske Nürnberg-prinsippet, med inndeling i full-, halv- og kvartjøder, fullt implementert. Den som hadde tre eller fire besteforeldre som selv var fulljøder, ble regna som fulljøde. En halv- eller kvartjøde som var gift med en fulljøde ble også regna med til denne kategorien. Halvjøde var man dersom man hadde to fulljødiske besteforeldre, mens de med én ble regna som kvartjøder. Halv- og kvartjøder kunne også omdefineres til fulljøder av Innenriksdepartementet dersom andre omstendigheter tilsa det. Det presiseres ikke hva som kunne utløse dette, men man kan anta at for eksempel en halv- eller kvartjøde som ble rabbiner kunne regne med å bli omdefinert. Nærmere regler kunne etter lovens § 5 fastsettes av Innenriksdepartementet i forskrifts form.
Personer fra alle tre gupper ble pålagt å melde seg til det lokale folkeregisteret eller politimyndighet innen to uker etter at loven trådte i kraft. Lovens § 7 klargjør at den trådte i kraft umiddelbart.
Litteratur og kilder
- RA, NS-administrasjonen 1940-1945 (Statsrådsekretariatet, de kommisariske statsråder mm), D/Db/L0098: Lover II, 1942, s. 520 i {{{3}}} fra Digitalarkivet.
- Bruland, Bjarte: Holocaust i Norge : registrering, deportasjon, tilintetgjørelse. Utg. Dreyers forl.. Oslo. 2017. Digital versjon på Nettbiblioteket..