Mathia Anker (1737–1801)

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Mathia Collett (1737–1801)»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Silhuett av Mathia Anker. Fra Det gamle Christiania, utg. 1924.

Mathia Anker f. Collett (født 28. mai 1737 i Christiania, død 21. juli 1801 samme sted) var gift med to av Christianias rikeste handelsborgere, Morten Leuch (1732–1768) og Bernt Anker (1746–1805).

Slekt og unge år

Hun var datter av kjøpmann Peter Collett (1694–1740) og Anna Cathrine Rosenberg (1699–1747), og søster av blant annet forfatter Ditlevine Collett og godseier Peter Collett. I alt var det elleve søsken i flokken, og Mathia var den tiende.

Familien bodde i oppvekstårene hennes i en gård på hjørnet av Rådhusgata og Nedre Slottsgate. Hun fikk undervisning i hjemmet, i likhet med søstrene. Det fikk forsåvidt brødrene også, men for deres del ble hjemmeundervisninga fulgt opp av studier. Faren døde før hun var tre år gammel, og mora da hun var ti. Hun fikk med seg en arv på 12 500 riksdaler – brødrene fikk 25 000 hver og søstrene halvparten. Hun flytta inn som pleiedatter hos farens søster Maria Collett som bodde i Collettgården i Kirkegata. Søstera Ditlevine ble også boende der. Maria Collett var enke for andre gang, og hadde begge ganger måttet si fra seg arv og gjeld etter ektemennene, men formuen hun hadde fra Collettslekta førte til at hun fortsatt kunne bo herskapelig. Ditlevine ble etter et år – hun var ti år eldre enn Mathia – gift med magistratsråd Nicolai Feddersen.

Første ekteskap

Under ekteskapet med Morten Leuch bodde paret på herregården Bogstad.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012).
Mathia og Morten Leuch hadde vinterbolig i Stiftsgården i Rådhusgata. Bildet er tatt kort tid før bygningen ble revet i 1913.
Foto: Ingimundur Eyolfson

Den 6. mai 1758 ble hun gift med Morten Leuch. Dette var ett av flere ekteskap mellom slektene Collett og Leuch. Blant annet var Collettslektas stammor Karen Pedersdatter Leuch, og Mathia Colletts bror James Collett ble gift med ei yngre Karen Pedersdatter Leuch. Sistnevnte var faktisk søster av Morten Leuch. Morten Leuch og Mathia Collett var tremenninger; de hadde Peder Nielsen Leuch og Anne Mortensdatter Ugle som felles oldeforeldre. Leuch var også kompanjong i handelshuset Collett & Leuch, sammen med James Collett. Christian Braunmann Tullin skrev diktet «Maidagen» til minne om bryllupet i mai 1758.

Paret bosatte seg på Bogstad. De hadde også vinterbolig i Stiftsgården i Rådhusgata 13, som Leuch hadde latt oppføre året før de gifta seg. På Vækerø, som opprinnelig var en husmannsplass, fikk Morten Leuch oppført et stort våningshus som familien ofte dro ut til. Dagbøkene etter Morten Leuch viser at han var svært forelska i sin kone, og alt tyder på at de hadde et godt liv sammen.

Mathia og Morten Leuch fikk ikke egne barn, men Anna Elisabeth Cold vokste opp hos dem som pleiedatter på Bogstad. Hennes mor Elisabeth Cathrine Nissen døde i 1751, da Anna Elisabeth var bare to år gammel, og faren døde i 1761. Anna Elisabeth Cold ble i 1772 gift med godseier Peder Anker. I den forbindelse solgte Mathia Bogstad til Anna Elisabeth, som dermed tok herregården med inn i ekteskapet med Bernt Anker.

I 1768 døde Morten Leuch, og Mathia levde de som enke i rundt fem år. I denne perioden drev hun handelshuset Collett & Leuch sammen med broren James Collett.

Andre ekteskap

I 1773 ble hun så gift med Bernt Anker. Som om ikke slektsforholdene var komplisert nok, var han bror av pleiedatteras ektemann Peder Anker. Mathia Anker hadde med seg en betydelig arv inn i ekteskapet, ikke minst etter salget av Bogstad. På det tidspunktet sleit Bernt Anker økonomisk. Hans far, trelasthandler og reder Christian Ancher, hadde dødd i 1765, men boet ble stående uskifta helt til 1783. Arven han fikk gjennom kona ga den kapitalen han trengte, og med det ble Bernt Anker Norges rikeste mann med en netto årsinntekt på omkring 100 000 riksdaler. Bernt Anker ble tatt opp i den danske adelsstanden i 1778, sammen med sine to gjenlevende brødre. Dette var basert på en historie om at de var knytta til den svenske adelsslekta Anckar, noe det ikke finnes noe som helst bevis for. Han eide en rekke store eiendommer, og paret bodde i Paleet i Christiania, der Bernt Anker hadde vokst opp.

Mens ekteskapet med Morten Leuch var prega av kjærlighet og gjensidig omsorg, var ekteskapet med Anker først og fremst et fornuftsekteskap. Ikke at det var ulykkelig, men Bernt Anker sa at giftermålet var «en Episode, hvori hans Sjæl havde ingen del».[1] Heller ikke i dette ekteskapet ble det barn. I 1778, på sin sjette bryllupsdag, oppretta paret Det Ankerske Waisenhus, det første waisenhuset i Christiania. Mathia Anker førte selv tilsyn med økonomien og med hva slags pleie barna der fikk. Mathias søsterdatter Martine Elieson ble også tatt inn som pleiedatter.

Høsten 1780 ble Det dramatiske Selskab etablert i Christiania. Initiativtakerne var Bernt Anker, James Collett, Jacob Juel, Peter Arbin og Enevold de Falsen. Mathia ble den eneste kvinnelige direktøren i selskapet, med tittelen «directrise». Ved stemmelikhet under møtene var det hun som hadde dobbeltstemme. Det finnes ikke spor av at hun selv stilte opp som skuespiller, og det ser ut til at hennes rolle var å organisere forestillingene i Grænsehaven.

Den 21. juli 1801 døde Mathia Anker i sin ektemanns armer. Hennes gravferd den 24. juli ble en stor affære. Da det hele begynte med en prosesjon fra Paleet til Vår Frelsers kirke klokka seks om morgenen var det allerede mange som var ute i gatene. Tolv unge, hvitkledde jenter gikk først i prosesjonen, og deretter fulgte barna og lærerne fra Waisenhuset. Etter likvogna gikk Bernt Anker. I kirken kasta Bernt Anker seg over kista, og sa som Napoleon: «Nu bedrøvede du meg for første Gang».[2] Mathia Anker fikk et svært godt ettermæle; selv fra Conradine Dunkers ellers så skarpe tunge og penn kom det bare rosende ord.

Bernt Anker fikk reist et minnesmerke over henne ved Paleet med teksten «Mathia Anker – viis og god – fød den 28de May 1737 – død den 21de juli 1801». Det ble i 1946 flytta til Frogner hovedgård. Anker hadde kjøpt Frogner i 1790, og brukte den som sommerbolig og lystgård.

Referanser

  1. Sitert i Sanstøl 2009: 18.
  2. Sitert i Sanstøl 2009: 23.

Litteratur og kilder