Mikkel Nielsen Hauge
Mikkel Nielsen Hauge (født 1773 på Rolvsøy i Tune, død 1845 på Eiker) var en yngre bror av den kjente lekpredikanten Hans Nielsen Hauge, og han spilte en vesentlig rolle i haugianerbevegelsen, i yngre år som predikant og seinere som leder for Ekers Papirfabrik, som var et sentralt samlingssted for bevegelsen.
Forkynnelse og fengselsopphold
Mikkel var sønn av gårdbruker Niels Mikkelsen Evenrød (1732–1813) og Maria Olsdatter Hauge (1735–1811). Etter konfirmasjonen gikk han i skredderlære, og i 17 år virket han som skredder i hjembygda. Etter at den eldre broren i 1796 hadde opplevd sin åndelige vekkelse, begynte også Mikkel å tale på oppbyggelsesmøter, og dette førte i flrste omgang til kortere fengselsopphold. Han reiste rundt og forkynte på Hedmarke og i Gudbrandsdalen, på Toten, i nedre del av Buskerud, Vestold og Telemark. Han reiste ofte sammen med sine fortrolige venner Torkel Olsen Gabestad og Gundro Viulsen Ramstad. I september 1799 ble han arrestert på Eiker og dømt til fengsel.
Fra Christiania tugthus skrev han til sine foreldre og søsken: «Dersom vi vil være sande Tilbedere i Aandens rene Sind, skal vi bære megen frugt; saafremt I bliver i min Kjærlighed, siger Jesus, er I sandelig mine Disciple. Vi bør da bevise os i alle Ting som Kristi Tjenere, der gjør Guds Vilje af Hjertet…, af Aandens Drift og kraftige Kjærlighed…, saa det ikke længer sker sukkende; Kjødet vil ugjerne gaa den tornefulde Bane. Derfor bliver det faa, som fører Seiers Fane; de fleste dør paa Veien, hvilket jeg daglig sørger over; de kjedes ved at gjøre Guds Vilje, og det kommer deraf, at de ikke tager sin egen Vilje fangen under Aandens Lydighed, saa Hovmodighed og Ærgjerrighed med mere kan faa en Ende, og de blive sandt omvendte til Jesus, vor Hyrde og Mester, thi ham maa vi følge i Ydmygheds Gange, om vi vil Visdom i Hjertet erlange (nå) og ikke se os tilbage og vende om til Verden igjen… Vi vil ved Guds Naade bede for hverandre, at naar Djævelen begjærer at sigte os som Hvede, at vor Tro da ikke maa aflade. Lev vel i Gud».[1]
Papirmaker på Eiker
Etter løslatelsen i februar 1802 reiset han sammen med Torkel Olsen Gabestad til Hedenstad på Eiker, der Hans Nielsen Hauge og hans tilhengere hadde fått i gang Eker Papirmølle. «Her levede han Resten af sit Liv som en sjelden alvorlig og stø Kristen.»[2]
Hauge og Gabbestad overtok som eiere av Ekers Papirfabrik i april 1802. Seinere kom også andre framstående haugianere inn som medinteressenter, men det var Hauge og Gabbestad som hadde ledelsen av bedriften - kjent som «Papirmølla» eller rett og slett «Mølla» - helt fram til de døde. Mikkel Hauge bosatte seg der sammen med sin kone, Inger Marie Olsdatter (1764-1852). Hun hadde i ung alder blitt en av de mest kjente kvinnelige haugianske forkynnerne, og etter at hun hadde bosatt seg ved Papirmølla, var hun som veileder for yngre kvinner som skulle opplæres som forkynnere.[3]. Blant arbeiderne var hun kjent som «Mor Inger».
Mikkel og Inger var ikke bare ledere for industrivirksomheten på Mølla, men også for den haugianske menigheten som ble dannet av arbeiderne og deres familier. En opptegnelse fra 1806 viser at dette omfattet rundt 50 mennesker. Dessuten tok en ofte imot omreisende venner - det ble «utøvet en overmåte stor gjestfrihet mot venner son kom og reiste, og Møllen ble på denne måte et sentrum for den haugianske bevegelse. Det var et ualminnelig vakkert samliv som utviklet seg der. I begynnelsen ble det praktisert en slags kristen kommunisme med felles bordhold.»[4]
Hans Nielsen Hauge besøkte broren flere ganger, og han ble arrestert på Papirmølla i oktober 1804 for å ha drevet med ulovlig forkynnelse.
Mikkel Hauge hadde neppe de samme talegavene og karismatiske utstråling som både broren og andre haugianse predikanter var kjent for. En annen haugianer med tilknytning til Eiker, presten Mads Iver Wefring, skriver for eksempel at «Torkel Olsen stod i aandelig Begavelse adskillig over Mikkel Nilsen.».[5] Hallvard Gunleikson Heggtveit fastslår også at Mikkel var mindre begavet enn sine brødre, men legger til: at «hans Tænkning var dyb, om noget sen, Følelserne varme, men beherskede, og han havde en energisk, bestemt Karakter og et trofast, ærligt oprigtigt Sind; Klogskab og Forsigtighed prægede al hans Færd.»[6]
Familie
Mikkel Hauge ble gift med enken Inger Marie Olsdatter, som opprinnelig kom fra Rygge i Østfold. Hun hadde flere barn fra sitt første ekteskap, med Lars Hansen Nærum. Mikkel og Inger fikk ett barn sammen:
- Maria, født 1808[7] Hun ble gift med Isak Torstensen Bjerknes fra Gunhildrud.[8]
Mikkel Nielsen Hauge døde på Papirmølla den 1. mai 1845.[9] Svigersønnen, Isak Torstensen Bjerknes overtok hans eierandel i Ekers Papirfabrik, men beholdt det bare fram til 1856. «Mor Inger» døde på «Mølla»T i 1852.
Referanser
- ↑ Brev datert 29. Juni 1800, skrevet fra Christiania Tugthus. Sitert fra Heggtveit, s.147
- ↑ Heggtveit, s.147
- ↑ Furseth, s.121
- ↑ Berge, s.11-12
- ↑ Wefrings «Minder», s. 58).
- ↑ Heggtveit, s.147
- ↑ Kirkebok for Eiker - dåp 22/5-1808: Maria, født 11/5-1808, barn av Mikkel Nilsen Houge paa Papirmøllen og Inger Olsd.
- ↑ Kirkebok for Eiker - vielse 16/5-1837: Isak Tostensen Bjerknes, Gunildrud, 22, og Maria Mikkelsd. Houge, Papirmøllen
- ↑ SAKO/A-4/F/Fa/L0013a: Ministerialbok for Eiker prestegjeld 1832-1845
Kilder
- Heggtveit, Hallvard G.: Den norske kirke i det nittende århundrede
- Furseth, Inger: A Comparative Study of Social and Religious Movements in Norway, 1780s-1905
- Berge, Peder: «Hans Nielsen Hauge og Eikerbygdene» i Eikerminne 1950, s.7-14.
- Kirkebøkene fra Eiker prestegjeld, transkribert av Eiker Historielags gotiske gruppe.
|
Mikkel Nielsen Hauge inngår i prosjektet Eiker Leksikon og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Ønsker du å bidra til delprosjektet? Kontakt Bent Ek på hans diskusjonsside! |