Mjøskastellet

Et forsøk på rekonstruksjon av Mjøstkastellet av Peter Blix.

Foto: Peter Blix. (1897).

Kart over Steinsholmen og Mjøskastellet.

Foto: Tegning av arkitekt Blix, grunnplan G. Fisher. (1928).

Mjøskastellet er et tidligere kastell som nå ligger i ruiner på øya Steinsholmen i Mjøsa like sør for tettstedet Moelv i Ringsaker kommune. Anlegget er kjent som Norges største tårnbygning fra middelalderen, med et rektangulært fotavtrykk på om lag 18 × 20 meter og opptil 3 meter tykke murer som har gitt tårnet en høyde på minst fem etasjer. Borgen ble anlagt av kong Håkon IV Håkonsson i første halvdel av 1200‐tallet, og omtales første gang i et pavebrev fra 1234.

I senmiddelalderen var anlegget også i bruk som statlig fengsel. I dag står kun ruiner igjen, men på grunn av sin isolerte beliggenhet og uforstyrrede reststruktur, regnes Mjøskastellet som et viktig kulturminne og er en turistattraksjon om våren når lav vannstand i Mjøsa gjør holmen tilgjengelig til fots.

Historie

Oppføring og kongelig kontrollpunkt

Det er begrenset skriftlig kildemateriale om anlegget, men både Håkon Håkonssons saga og et pavebrev fra 1234 nevner borgen. Ifølge sagaen lot Håkon IV Håkonsson «gjøre en steinborg i Mjøsa på holmen ved Ringsaker», og i pavebrevet omtales anlegget som nylig bygd i forbindelse med en eiendomstvist mellom kongen og biskopen i Hamar. Dette gjør årstallet 1234 til nærmeste sannsynlige datering for ferdigstillelse av kastellet.

Borgen inngikk trolig i et større administrativt og militært system som kongemakten var i ferd med å bygge ut i Østlandet i høymiddelalderen. Ved Kunghälla, Tunsberg, Oslo og Valdisholm fantes det allerede solide borganlegg, og Mjøskastellet var et kontrollpunkt for trafikken på Mjøsa, som var hovedtransportåren for varer og folk mellom nordøstlige Opplanda og Viken. Den strategiske plasseringen ved Mjøsas smaleste parti gjorde det mulig å overvåke og eventuelt kreve skipspassasjeavgift, samt sikre kongemaktens autoritet i et område som lenge sto i opposisjon til sentralkongedømmet.

Senmiddelalder og fengselsbruk

I en senere, mer stabil periode etter borgerkrigene endret kastellet funksjon. Under kong Magnus Lagabøtes regjering (1263–1280) omtales «Mjossar kastala» i Hirdskråen som et statsfengsel for dømte drapsmenn. Det innebærer at tårnbygningen var i bruk i andre linje‐roller enn bare forsvar, og fungerte som fengsel helt til bygget gikk ut av bruk. Det er likevel uklart nøyaktig når kastellet ble forlatt; det var imidlertid i ruiner da historikeren Gerhard Schøning besøkte stedet i 1775.

Bygningsanlegg og struktur

Mjøskastellet var – i motsetning til senmiddelalderens mer komplekse borganlegg med egne kapell, haller og separate forsvarsverker – et såkalt boligtårn av europeisk 1100‐tallsmodell. Tårnet har mottatt inspirasjon fra engelske og skotske tårnbygninger, noe som var unikt i Norge. Fotavtrykket på 18 × 20 meter og de tre meter tykke steinmurene indikerer at tårnet minst hadde fem etasjer, sannsynligvis med kombinert boligfunksjon, kapell, hall, fengselsceller og defensive funksjoner i ett og samme bygningsvolum. Murene var oppført i hugget stein med dekorative vindusomramminger. Et ringmuranlegg kan ha omkranset hele holmen, slik spor av murrester fra øst i dag antyder. Hovedinngangen var antagelig plassert oppe på østmuren, over bakkenivå.

Arkeologiske undersøkelser og bevaring

Tidlige undersøkelser

De første dokumenterte registreringene og enkle utgravninger ble utført av arkitekt Peter Andreas Blix i 1897. Blix fjernet deler av rasmasser og kartla murrestene, men hans oppmålinger måtte betegnes som skisser og foreløpige. I 1928 besøkte Gerhard Fischer stedet og konkluderte med at Blix’ tegninger manglet grundighet, og anbefalte en mer omfattende arkeologisk undersøkelse. Etter 1928 er det kun foretatt mindre reparasjoner, konkrete sikringstiltak og vegetasjonsrydding i flere omganger (1930‐, 1952‐ og 1983). En ren arkeologisk utgravning eller konservering av hele anlegget har aldri blitt gjennomført, og det finnes heller ingen større kalkmørtel‐ eller steinkonserverende tiltak slik man ser ved de fleste andre norske middelalderruiner.

Moderne undersøkelser og sikringsplan

Hedmark museet, Hedmark fylkeskommune (nå Innlandet fylkeskommune) og Riksantikvaren gjennomførte i 2003 en tilstandsvurdering sammen med Riksantikvarens ruinprosjekt. Vurderingen avdekket at hoveddelen av murverket var relativt stabilt til tross for utvasking av kalkmørtel, men at lager av rasmasser og sterk vegetasjonsvekst dekket store deler av murene.

En skjøtselsplan ble utarbeidet i 2005, med sikrings‐ og vedlikeholdstiltak som målsetning, og en tilstandsanalyse skulle ferdigstilles av Hedmark museet i 2006. Samtidig ble det etablert et bredt samarbeidsprosjekt mellom ulike fagmiljøer og forvaltningsnivåer for å sikre og formidle ruinen som et «autentisk middelalderminne», hvor man unngår bruk av moderne sement og isteden fokuserer på å bevare rester av opprinnelig mørtel. I 2023 startet Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) nye utgravninger av deler av hjørner og fundamenter, både for dokumentasjon og for å kartlegge løsninger for bevaring av murene. Planlagt murerarbeid ble anslått å starte i 2024.

Kulturhistorisk betydning

Mjøskastellet er unikt i norsk sammenheng som et fullstendig bevart restanlegg av et høymiddelaldersk boligtårn av utenlandske forbilder. Det strategiske formålet var å kontrollere ferdselen på Mjøsa, en viktig ferdselsåre mellom Oppland og Viken i en tid preget av borgerkriger og konflikt mellom kongemakt og kirkemakt. Senere fungerte det som statsfengsel, noe som viser at anlegget lenge hadde en viktig administrativ rolle. Beliggenheten på øya ga ruinen en isolert karakter som har bidratt til å begrense inngrep, slik at steinmurer og spor av ringmur fortsatt ligger godt bevart under vegetasjon og rasmasser.

Kilder og litteratur

• Mjøskastellet på Wikipedia på bokmål og riksmål
• «Mjøskastellet» i Store norske leksikon, hentet 1. juni 2025.