Nanna With
Nanna With, eg. Anna Bergithe Caroline With (født 30. mai 1874 i Andenes, død 22. februar 1965 i Oslo) var redaktør, journalist, forfatter, musiker, lærer og forfatter. Hun var politisk engasjert, og spesielt kvinnesaken sto sentralt i hennes virke. With var også en sterk forkjemper for Nord-Norges sak.
Slekt og familie
Hun var datter av «Hurtigrutas far» Richard With (1846–1930) og Septimia Augusta With f. Wennberg (1847–1938).
Nanna With ble ikke gift.
Liv og virke
Som ettåring ble hun med på flyttelasset fra Andenes til Risøyhamn, der hun bodde til 1889. Det året flytta hun og seks søsken til Bergen. Etter å ha gått på Fru Griegs skole ble det studier i musikk og sang i Paris og Berlin. Tilbake i Norge ble hun musikklærer en tid.
I 1905 flytta hun til Stokmarknes, og ble redaktør i Vesteraalens Avis. Dette har ført til at hun ofte omtales som Norges første kvinnelige redaktør; om det er tilfelle er et tolkningsspørsmål, for vi vet for eksempel av delte redaktøransvaret i Vestmannen, og enda tidligere var Birgithe Kühle redaktør for Provinzial-Lecture. Uansett, det er ingen tvil om at hun var en pionér. Hun ble i 1907 leder i Vesteraalens Kvindesaksforening, som var grunnlagt året før. Provosert over nedsettende kommentarer om kvinners stemmerett starta hun opp en serie lokale debatter om kvinners politiske stilling og rettigheter.
Det ble i 1908 et opphold i Tyskland, og deretter bosatte hun seg i Kristiania. Der etablerte hun avisa Hver 14de dag. Dette er for de fleste en ukjent publikasjon, men den var ikke uten betydning. Det var nemlig der Johan Falkbergets evner som forfatter ble oppdaga. Etter noen år skifta den utgivelsesfrekvens og fikk navnet Hver 8de dag. With solgte den i 1918, men beholdt Nanna With Forlag. Dette forlaget var blant annet kjent for et anerkjent biografisk leksikon og for utgivelsen av den første norske tegneserien, Kari, Per og Søren på bytur som ble utgitt 1912–1914. Det var With selv som skrev teksten til tegneserien, mens Gunnar Tandberg sto for tegningene. Ved siden av forlagsarbeidet var hun også frilansjournalist i Aftenposten.
With hadde tatt med sitt politiske engasjement til hovedstaden. Hun stifta sammen med Agathe Backer-Grøndahl og Thorvald Lammers i 1905 Oslo Musiklærerforening, og ble foreningas første lærer. Den eksisterer fortsatt under navnet Musikkpedagogene i Oslo. Hun satt også som leder i Norges Yrkeskvinners Landsforbund, og i styret i Norske Kvinners Sanitetsforening. Det skal ha vært With som kom med forslaget om å selge Maiblomsten. Hun meldte seg inn i Venstre, og starta opp en kvinneforening der. I 1920 ble hun leder i venstrekvinneforeninga, og det vervet hadde hun til hun i 1927 meldte seg ut av partiet. With grunnla da Oslo kvinneparti. Det gikk ikke så bra; i valget i 1928 ble det bare 574 stemmer. Etter fem år ble dette partiet lagt dødt. With gikk inn i Oslo kvinnelige handelsstandsforening, der hun var leder i to perioder.
Det nord-norske engasjementet utøvde hun blant annet gjennom Nordlændingernes Forening, der hun var med i styret fra 1901. Hun ble senere leder der. Hun var provosert over «søringenes» uvitenhet om våre nordligste fylker, og mente blant annet at hovedstaden burde ligget i Trondheim, ikke i Oslo. I 1925 var hun med på å etablere Nordnorsken, et student- og elevhjem for nordnorske ungdommer, som ofte slet med å finne et sted å bo i Oslo.
Hun fikk i 1912 Petter Dass-medaljen, og i 1936 Kongens fortjenstmedalje i gull.
Nanna With er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.
Litteratur og kilder
- Nanna With i Historisk befolkningsregister.
- Nanna With i Store norske leksikon.
- Nanna With på Wikipedia på bokmål og riksmål.