Ner-Rålia (Kongsvinger gnr. 24/8)

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Nedre Rålia»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Ner-Rålia
Ner-Rålia under Lier 1800-tallet.jpg
Nedre Rålia på 1800-tallet med sjøen Bæreia og Råliholmen i bakgrunn. Ner-Rålia t.v. med det gamle bolighuset nærmest hvor det også var skoleundervisning. To eller tre av bygningene t.h. kan muligens tilhøre Nedre Råliplass. Bildeeier: Werner Lundgrenn, ukjent fotograf
Alt. navn: Rålia, Nedre Raalien
Først nevnt: ca. 1750
Sokn: Vinger
Fylke: Innlandet (Hedmark)
Kommune: Kongsvinger
Gnr.: 24
Bnr: 8
Type: Småbruk (tidligere husmannsplass)
Kartutsnittet fra 1917 viser beliggenheten til småbruket Ner-Rålia. Østenfor markert med en trekant ligger naboplassen Nedre Råliplass. I sørvest ses Krokasætra (Pladsbakken) og Kuskeplassen. Karverkets historiske arkiv.

Ner-Rålia er et småbruk i Kongsvinger kommune og var opprinnelig en husmannsplass under Lier i tidligere Vinger kommune. Sannsynligvis var det Erik Eriksen født 1721 som omkring ryddet plassen.

Eiendommen har fått navnet Ner-Rålia (Nedre Raalien) siden den ligger helt nede ved sjøen Bæreia, mens de fleste andre plassene ligger oppetter Rålia. Etter Erik Eriksen (1721 – 1780) og kona Ingeborg Pedersdatter (1728 – 1800) kom Mons Raalien (1733 – 1773) og kona Kersti Andersdatter (1724 – 1788) til plassen. De hadde fire barn, og ble etterfulgt av Amund Arnesen født 1730.

År 1800 var Amund 70 år, og nye yngre folk overtok plassen – som husmenn. Halvor Knut­sen født 1769 fra Digerud og den to år eldre kona Mari Pedersdatter kom hit med to små barn, Karen født 1795 og Peder født 1797. Amund flyttet ikke men ble på plassen med sin lille familie, nå som husmann uten jord.

Amund fra Kabberud var enkemann da han i 1777 ble gift med den 22 år yngre Anne Jensdatter fra Skansgaardsagen. De hadde tre barn sammen, Arne, Kari og Amund. Sønnene tok arbeid i bygda, mens Kari bodde med foreldrene i Rålia og fikk her sønnen Amund i 1813. Bestefar Amund døde 1802, og rundt 1820 flyttet enka Anne, datteren Kari og barnebarnet Amund fra plassen. Anne døde som legdkone på Fjellbo i 1850, Kari som fattigenke på Karterudmoen i 1856.

Halvor og Mari fikk tre barn her i Rålia: Anne (1801 – 1813), Hans (1805 – døde som skredder på Digerud), samt Knut (1809 – 1809). Eldstedatteren Karen ble gift med Ole Andersen og de overtok senere plassen etter å ha bodd en tid i Sør-Odal. Broren Peder ble i 1821 gift med svenskfødte Stine Magnusdatter. De var her en tid og brukte plassen sammen med mora etter at faren Halvor døde i 1822. Kanskje Peder og Stine benyttet bo-fasilitetene etter Amunds familie? I 1823 fikk de sønnen Martin, og i 1825 flyttet de til Sør-Odal.

Datteren Karen Halvorsdatter ble i 1819 gift med Ole Andersen, født 1790 i Flaxrud. De etablerte seg her og fikk sju barn – den andre (Anders) født 1825 under et par års opphold i Sør-Odal. Bestemor Mari døde i Ner-Rålia 1835. Datteren Randi født 1830 stiftet familie, fikk fem barn og bosatt på Hyttebakken. Hun ble enke i 1882, solgte Hyttebakken tre år senere og flyttet til Rålia. Her døde hun i 1910.

Ole Andersen ble selveier av plassen da han i 1849 fikk skjøte på plassen som da fikk bnr 8. I 1895 hadde Randi latt Gustav Johnsen Botner få skjøte på ⅔ av bruket for 1700 kr, og han overførte dette i 1897 til Ole Olsen som bodde på husmannsplassen Nedre Råliplass like ved. Både Ole og kona Karen døde med kort tids mellomrom våren 1857, og under skiftet senere på året blir sønnen Anders eier for en takstsum på 400 spesidaler. Ner-Rålia fødde i 1865 1 hest, 1 ku og 4 sauer, og sådde ½ tønne blandkorn, 1 skjeppe bygg, 1 tønne havre og satte 3 tønner poteter.

Anders Olsen var født 1825 i Sør-Odal og ble i 1863 gift med Berthea Johannesdatter, født 1832 fra Sidselrud-Badstuen. De fikk sju barn her, hvorav to før ekteskap, og den førstefødte døde allerede i 1860 før mora hadde kommet til Rålia. I 1875 hadde de 1 hest, 3 kyr og 1 sau, og familien sådde ½ tønne blandkorn, 1 tønne havre og satte 3 tønner poteter. Anders døde 1894 og enka og øvrige familie flytter da fra plassen. Yngstebarnet var da 20 år.

I 1895 lot hun Gustav Johnsen Botner få skjøte på 2/3 av bruket for 1700 kr, og han overførte dette i 1897 til Ole Olsen som bodde på husmannsplassen like ved, s.d. Anders Olsen hadde før 1886 solgt ⅓ av eiendommen til Hans Gulliksen Spetalen på Skyrud. Dette var ikke tinglyst og ukjent, og ble først avklart etter rettslig dom i 1925.

Ole Olsen Raalien var født 1858 på naboplassen Nedre Råliplass som faren hadde ryddet. Han ble gift 1881 med Anne Bergersdatter Digerud (1855 – 1941), og de fikk ni barn. Etter Oles død i 1925, satt enken Anne med hjemmelen fram til 1934. Da fikk den nest yngste sønnen Aksel (1893 – 1959) skjøte på eiendommen. Han ble i 1940 gift med Asta Olausdatter Mellemstad, Stor-Elvdal (1911 – 2002). De fikk barna Grethe Marie (1938 – 2020), Ole Arne (1940 – 2021), Anne Karin (1942 – 2019) og Marit Helene (1944 – 2019). Som enke arbeidet Asta en tid på Krigsinvalidehjemmet Bæreia, nå Forsvarets veteransenter.

Matrikkelutkastet av 1950:

8 Rålien 0 mark 87 øre Aksel O. Rålien

Attåtnæringer

Nytt og større bolighus er oppført i Ner-Rålia på tuftene til det gamle. Som teksten viser, rommet huset også selskapslokaler.
Foto: Johan Seglsten (2019).

Mange småbrukere omkring Kongsvinger var en gang faste leverandører av melk og noen kunne også ha litt smør til husholdningene nede i byen. Dette gjaldt også Rålien, og Anne Raalien gikk fast til byen med sine melkespann annen hver dag året rundt, enten været var slik eller slik - en strekning på litt over ei mil tur retur. Ingen tenkte på «nettoen» ved slike leveranser. Det var de direkte kontantene som telte, om de var aldri så beskjedne, og om det kostet mye arbeid å skaffe dem.

Om vinteren kunne mange skiløpere legge veien innom Rålia og Ner-Rålia spesielt, hvor de ble vel mottatt. Anne Raalien unte gjerne sine gjester vel, selv om hun var aldri så beskjeden på egne vegne. I mange år fra krigsdagene var det sportsgudstjeneste på Ner-Rålia. Tallhaugs handelsskole hadde avskjedsfest her for 20 elever i 1943, i 1946 hadde Vinger Jakt- og Fiskeforening årsmøte her, med fest med damer etterpå. Vi hopper over det faglige, men tar med at «det festlige samværet varte til de små timer begynte å bli temmelig store». Da hadde A. Olsen like før fått rett til skjenking av alle ølsorter. I området ble det i etterkrigstid hyppig arrangert både utforrenn, langrenn og orienteringsløp med stor deltakelse. I 1959 kan vi lese at Aksel Olsen Raalien har søkt Vinger kommune om serveringsbevilgning under navnet Raalien Kafé. Aksel døde imidlertid samme høst så noen «offisiell» kafé for besøkende så ikke dagens lys.

Se også

Kilder og litteratur

Koordinater: 60.15194° N 11.96717° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Ner-Rålia_(Kongsvinger_gnr._24/8)&oldid=2506406»