Nordre Gillund (Stange gnr. 78/1)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Nordre Gillund
Nordre Gillund i Sbb.JPG
Alt. navn: Gillund nordre, Gildalundr (middelalder), Gyllelundh (1542)
Sted: Vestbygda
Sokn: Stange
Fylke: Innlandet
Kommune: Stange
Gnr.: 78
Bnr: 1
Type: Gård

Nordre Gillund er en gård i Stange kommune på Hedmarken. Gården ligger nede ved Mjøsa, ved Gillundstranda. Nabogårdene var Stor-Gillund og Øvre Gillund. Andre gårder i nærheten var Fredheim, Ven, Rekstad, Huseby og Kjemstad.[1]

Navnet

Navneforsker Oluf Rygh[2] sa at Gillund fra starten av het Lundr, men fikk navnet Gildalundr fordi det kan ha vært samlingsted for et gilde, en selskapelighet i middelalderen.

Arkeologiske funn

Det er funnet en enkel skafthullsøks fra senneolitikum på gården.

Øks med inventarnr. C28965 hos Digitalt museum

Det er funnet en sølvmynt fra 1625 på gården. Den har motiv a tre løver og et forsiret våpenskjold på et stort kløftet kors.

Mynt med inventarnr. M151489 hos Digitalt museum

Tidlige eiere og brukere av Nordre Gillund

År Eier Detaljer Oppsittere
1528 Edsteenn og Eleff var oppsittere på Gillundgårdene (nordre og søndre)
1542 Marie kirkes prosti De eide 9 pd. malt og mel i Gyllenlundh.
1612-1618 Jon er skysskafter i 1618. Jon
1620-1639 Siver eide i 1624 fem skinn odel i Rønne. Siver ble i 1620 dømt i en bot på 3 riksdaler fordi han hadde slått Åse Svendsdatter på munnen. Siver
1640 Ole
1657 Ole og Engebret
1664 Marie kirkes prosti Både Engebret og Ole var på grensevakt 1644-45. Engebret Trondsen (ca. 1612-) med sønn Jens Engebretsen (ca. 1660-) Ole Bersvendsen (ca. 1611-) med sønner Bersvend (ca. 1652-) og Amund (ca. 1654)
1669 Salig borgermester Nils Lauritsen "Jordengene er gode, udengen skren, har ellers ingen udrast uden en liden hage." Skylden var 2 skippund tg. De hadde sæteren Bersjø på Morskogen. Hommelhage. Gården var en helgård.
1678 1678/79 betalte Amund og Engebret i tiende: 4 settg. rug, 3¼ t. bygg, 2 t. blandkorn, 2 settg. erter. Amund og Engebret
1688 Salige Hr. Christopher Stokflets arvinger I jordeboken 1688 var Engebret oppsitter, skylden 2 skpd. tg., eier sal. Hr. Christofer Stokflets arvinger. Engebret

Eiere og brukere fra 1700-1920

Nordre Gillund, del 1:

Amund Olsen (ca. 1654-) betalte i 1695 odelsskatt av 1 skippund. tg. Han hadde da blitt eier av den ene delen av Gillund. Amund var gift med Ales Andersdatter (-1697) fra Rekstad. De hadde barna:

  1. Ole Amundsen, se neste bruker
  2. Kari Amundsdatter
  3. Siri Amundsdatter
  4. Anne Amundsdatter
  5. Mari Amundsdatter
  6. Ingeborg Amundsdatter

Den 23/10 1677 forlangte Hans Hetschel tingsvidne om utbetaling av Amund Gillunds arvepart i Rekstad - på hustrus vegne.

Den 8/12 1697 er det skifte etter Amund Olsens kone Ales Andersdtr. (Rekstad), brt. 101, netto 70 rdr., dessuten jord i Gillund 1 skpd. tg. -- pantsatt.

Ole Amundsen (-1712) tok over den ene delen av Nordre Gillund før 1704. Den 14/4 1704 pantsatte han den (1 skpd.) og ved skjøte 20/11 1708 solgte han sin del til rådmann Nils Roll som bortforpaktet den til Ole Amundsen i 9 år. Det var skifte etter Ole Amundsen 5/12 1712, brt. 249, netto 4 rdr., her tatt med jord i Gillund, 1 skpd. tg., takst 132 rdr. (pant i 27 år i Gillund for 280 rdr.).

Ole Amundsen var gift to ganger, først med Kjersti Engebretsdatter. De hadde barna:

  1. Amund (ca. 1702-)

Ole ble gift andre gang med Anne Andersdatter fra Hegsvold (ca. 1666-1743). De fikk barna:

  1. Ingebor Olsdatter[3] (ca. 1707-), gift 1739 med Embret Henriksen på Brenne.
  2. Kjersti (ca. 1710-)

Rådmann Nils Roll kjøpte både denne og den andre delen av Gillund i 1708. Han forpaktet bort eiendommen til Ole Amundsen frem til 1717.

Nordre Gillund, del 2:

Engebret Trondsen (ca. 1612-) betalte i 1695 odelsskatt av 1 skippund. tg. Han hadde da blitt eier av den andre delen av Gillund. Han hadde disse barna:

  1. Elen (1663-1726), g. m. Christen Madsen Vie, d. 1716,
  2. Jens Engebretsen, f. o. 1660, begr. 3/3 1737 (80 år), g. m. Rønnau Jensdtr. Ryen (skifte 10/2 1711).

Jens Engebretsen[4] (ca. 1660-1737), overtok etter sin far (1 skpd. tg.) og ved skjøte 8/12 1708 solgte han til rådmann Nils Roll, som samme dag overdro bruksretten i 9 år til Jens Engebretsen. Senere kjøpte han seg inn igjen.

Jens og kona Rønnau hadde barna:

  1. Engebret, f. o. 1692 - eier 1738-49, i 1737 i Bragernes.
  2. Peder, f. o. 1696, d. 1738 i Løten, 8/11 1722 g. m. Anne Pedersdtr. Gillund,
  3. Kari, f. o. 1693, 1720 g. m. Christen Ougdensen Bye, Løten,
  4. Marte, f. 1700, g. m. Mikkel Larsen Hogstad, Løten.

Rådmann Nils Roll kjøpte også denne delen av Nordre Gillund i 1708. Denne delen ble bortforpaktet til Jens Engebretsen frem til 1717.

Ved matrikuleringen 1723 eide oppsitteren Jens Engebretsen og barn 1 skpd. og Rolls arvinger 1 skpd. tg. som var pantsatt til oppsitteren Peder Olsen (1690-8/11 1747).

Det var skifte etter Jens 13/8 1737, brt. 652, netto 469 rdr., her tatt med jord 1 skpd. tg. med bygsel i Gillund. Takst 350 rdr.

Nordre Gillund samlet fra 1738

I årene før 1738 eide altså Jens Engebretsen halvparten av Nordre Gillund, mens rådmann Nils Roll eide den andre delen.

1738 selger Nils Rolls sønn Jacob Roll den andre delen til Jens Engebretsens arvinger, Mikkel Hogstad m. fl.,

Engebret Jensen, f. 1692. Han kjøpte gården i 1738. Han eide da, slik vi tolker det, hele Nordre Gillund. Han hadde fast bopel og arbeidet på Bragernes i Drammen. Kone og barn bodde nok også der. Man tror ikke at Engebret har tatt Gillund i bruk.[5] Av hans barn kjennes:

  1. Ole Engebretsen (f. 1720-åra?), se neste bruker

Den 21/11 1741 kom Jens Christensen Bye i Løten med odels- og pengemangelslysning på ½ nordre Gillund. Jens var Engebret Jensens onkelbarn.

Ole Engebretsen[6] (f. 1720-åra?) kjøpte gården av sin far i 1749. Han giftet seg i 1748 med Kjersti Evensdatter fra Fokhol. De hadde barna:

  1. Mari (1749-), dp. 2/2 1749, g. m. Gunder Halvorsen.
  2. Elen (1751-)
  3. Embret (1752-)
  4. Embret (1754-1794) g. m. Kirsti Jonsdatter. Se senere bruker, samt Lillehagen.
  5. Margrete (1756-)
  6. Ole Olsen (1757-1828), se senere bruker.
  7. Margrete (1759-)
  8. Magnhild (1763-)

Gunder Halvorsen[7] (1736-1812), Oles svigersønn, overtok gården i 1769 fordi de andre barna var for unge og ga avkall på gården. Gunder og Mari fikk barna:

  1. Ole Gundersen (1770-)
  2. Kari Gundersdatter (1772-)
  3. Kirsti Gundersdatter (1778-)
  4. Kirsti Gundersdatter (1779-)
  5. Embret Gundersen (1782-)
  6. Randi Gundersdatter (1784-)
  7. Halvor Gundersen (1790-)

Gunder solgte Gillund videre i 1782 til den odelsberettige Ole Olsen, som da hadde blitt 25 år gammel og klar til å ta over gården. Gunder og familien flyttet videre til gården Harstad i Stange.

Ole Olsen[8] (1757-1828) hadde odel og kjøpte gården 1782. Han var gift med Jertru Johansdatter (1759-1830). De fikk barna:

  1. Ole Olsen (1783-), døde tidlig.
  2. Kirsti (1784-), gift 1808 med Halvor Engebretsen i Sollia.
  3. Ole (1786-), se Solliødegården.
  4. Embret Johannes (1789-1862), gift 1819 med enke Mari Mikkelsdatter på Vethammaren. Se Bøverstad.
  5. Johannes (1791-)
  6. Eli (1795-)
  7. Anders (1801-)
  8. Johan (1809)

Alle barna var fødte på Nordre Gillund. Ole og Jertru døde på Nordre Gillund i henholdsvis 1828 og 1830.

En del av gården skal nå ha gått til Engebret Olsen (1754-1794), sønn av den tidligere brukeren Ole Engebretsen. Dette er uklart fremstilt i kildene.

Engebret Johannes Olsen[9] (1754-1794) og Kirsti Jensdatter (1739-1820) hadde barna:

  1. Lars Engebretsen (1771-1836), se neste bruker.
  2. Berte Engebretsdatter (1775-før 1794)
  3. Ole Engebretsen[10] (1780-1862), gift 1821 med Mari Thommesdatter (1795-1882) fra Lillehagen eller Åsterud (vestre Dælin)? Ole Engebretsen var smed og eier av Lillehagen 1826-29. Mari Thommesdtr. drev i mange år bevertning på Gillundstranden. Ole døde i 1862 på Smedstranden, som smed og husmann. Det var skifte etter Mari 1/9 1882 på Gillundstranden. Hennes foreldre var Thommes Thoresen Dælin (-1843) og Alis Kristofersdtr. Musli (-1856), som begge døde hos sin datter på Gillundstranden.

Ved skifte etter Engebret Olsen 5/4 1794 møtte farens bror, Ole Olsen på Solliødegården, for barna.

Lars Engebretsen[11] (1771-1836) var eier av en del av Gillund fra år 1800. Han ble gift 1800 med Marte Dyresdatter (1779-1858) fra gården Hoff. De hadde barna:

  1. Engebret (1801-14)
  2. Marte (1803-1839), gift 1832 med Erik Jørgensen. Se senere bruker.
  3. Dyre, dp. 31/8 1806,
  4. Kirsti, f. 11/2 1810, i 1882 husholder på Nordre Elton.
  5. Ole, f. 1813, d. s. å.
  6. Berte, i 1882 i legd på Huseby.

Alle barna var født på Gillund. Lars døde som føderådsmann på Gillund i 1836 og Marthe døde som føderådsenke på Stor-Gillund i 1858

Anders Olsen[12] (1801-) kjøpte gården av sin bror, Ole Olsen, i 1827. Det er skifte etter Ole Olsen 13/8 1828. Ved skjøtet i 1827 gir Anders Olsen føderåd til Ole Olsen og hustru og til deres eldste sønn Ole Olsen.

Hans Kjelsen (1772-1866) fra Søndre Gillund ble i 1810 gift med Randi Pedersdatter (1790-) fra Nordre Gillund. Barn:

  1. Kjel Hansen (1811-1891). Flyttet i 1831 til Kristiania for å gå i garverlære hos Gulbrand Skjerden[13]. Gift 1840 med enken Marte Jensdatter (1792-1866) fra Sylju .
  2. Peder (1814-1891) gift med Elen Larsdatter fra Guthus.
  3. Ole Hansen (1817-), salmaker i Kristiania og Berlin.
  4. Karl Hansen (1819-), skomaker i Kristiania, Paris, New York. Karl var tvungen barrikadebygger i Paris under februarrevolusjonen 1848. Død 1909 på Sylju. Ugift.
  5. Sofia Hansdatter (1822-) g. m. 1. snekker Jensen, Kristiania, g. m. 2. salmaker Halvor Amundsen (1830-1886) på Vie.

Ole Eriksen kjøpte gården i 1830.

Jens Evensen Ven kjøpte som både søndre og nordre Gillund i 1840. Moren Helene Poulsdatter Vik fra Tangen bodde også på Gillund og hjalp ham med driften. Jens giftet seg i 1844 med Anne Evensdatter fra Vevlingstad. Han ble enkemann i 1849 og giftet seg på nytt. Jens gikk konkurs i 1869 og reiste til Amerika i 1870, 50 år gammel. Han led samme skjebne som sitt søskenbarn, Poul Poulsen på Vik.[14]

Bildegalleri

Bilder

Tjenestefolk og andre beboere

Disse bodde på gården, enten som tjenestefolk eller som andre beboere:

  • Oliv Andersdatter (1817-). Se artikkelen Historien om legdslemmet Oliv Andersdatters død[15] i Gammalt frå Stange og Romedal 2006. Hun lå som legdslem i en bås i fjøset til den 22-årige bonden Jens Evensen på Gillund, og ble der så syk av koldbrann at hun døde.

Husmannsplasser og utskilte bruk

  • Amundstuen (Nordre Gillundseie, GillundEie), her bodde husmannsparet Amund Knutsen fra Solør og Kari Gulliksdatter fra Sør-Aurdal fra ca. 1829-1877.

Kilder

Der ikke annet er nevnt eller lenket til som kilde, er Stange bygdebok[16][17] hovedkilde.

  1. ↑ Norgeskart fra Kartverket
  2. ↑ Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne, 1897–1924 (søkbar utgave)
  3. ↑ Ingebor Olsdatter i Historisk befolkningsregister
  4. ↑ Jens Embretsen i Historisk befolkningsregister
  5. ↑ Hedmark slektshistorielags tidsskrift. Utg. Laget. xx. 1960. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  6. ↑ Ole Embretsen i Historisk befolkningsregister
  7. ↑ Gunder Halvorsen i Historisk befolkningsregister
  8. ↑ Ole Olsen i Historisk befolkningsregister
  9. ↑ Engebret Olsen i Historisk befolkningsregister
  10. ↑ Ole Engebretsen i Historisk befolkningsregister
  11. ↑ Lars Engebretsen i Historisk befolkningsregister
  12. ↑ Anders Olsen i Historisk befolkningsregister
  13. ↑ Gammalt frå Stange og Romedal. Utg. Laget. no. 1976. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  14. ↑ Gammalt frå Stange og Romedal. Utg. Laget. xx#. 2006. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  15. ↑ Gammalt frå Stange og Romedal. Utg. Laget. xx#. 2006. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  16. ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok I: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  17. ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok II: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.


Alm oestre stange.jpg Nordre Gillund (Stange gnr. 78/1) er en del av prosjektet Digital bygdebok for Stange, som er en oppdatering og utvidelse av bygdebøkene for Stange. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa, og Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide den.

Se også: Om prosjektet • Eiendommer i Digital bygdebok for Stange • Matrikkelgarder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Nordre_Gillund_(Stange_gnr._78/1)&oldid=2094981»