Stor-Gillund (Stange gnr. 78/3)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Stor-Gillund
Gillund store i Sbb.JPG
Alt. navn: Nordre og Søndre Gillund, Gillund store
Sted: Stange
Sokn: Stange
Fylke: Innlandet
Kommune: Stange
Gnr.: 78
Bnr: 3
Type: Gård

Stor-Gillund er en gård i Stange kommune på Hedmarken. Gården ligger nede ved Mjøsa, ved Gillundstranda. Nabogårdene var Nordre Gillund og Øvre Gillund. Andre gårder i nærheten var Fredheim, Ven, Rekstad, Huseby og Kjemstad.[1]

Navnet

Navneforsker Oluf Rygh[2] sa at Gillund fra starten av het Lundr, men fikk navnet Gildalundr fordi det kan ha vært samlingsted for et gilde, en selskapelighet i middelalderen.

Tidlige eiere og oppsittere

Eiere og oppsittere av Søndre Gillund før år 1700
År Eier Detaljer Oppsitter
1612-1642 Gulbrand Gillund og Anders Haraldsen Haug ble i 1615 tilkjent en part i Krogsti, Løten (Herredagsdom 31/7 1616). I odelsjordboken 1624 eier Gure Gilonn 11 skinn odel i Rønne og Siver Gilonn (nordre) 5 skinn odel i samme Rønne Gulbrand
1643-1644 Gure
1645 Marie kirkes prostigods I 1645 hadde Tjøstel 3 kvinnfolk til hjelp på gården. Tjøstel Kristofersen (ca. 1604-)
1669 Borgermester Nils Lauritsen Ved matrikuleringen 1669 er skylden 2 skpd. tg., oppsitter Tjøstel. Det er Marie kirkes prostigods, som sal. borgermester Nils Lauritsen har kjøpt. Det heter da: "Jordisengene er gode og frugtbar, udengen meget skren, findes ingen udmark til gården uden en lid en hage. Bersjø sæter på Morskogen. En hommelhage. Tjøstel
1688 Salige Hr. Christofer Stokflets arvinger I jordeboken 1688 er skylden 2 skpd. som før, den er helgård. Tjøstel

Eiere og brukere av Søndre Gillund fra 1700

Kristen Andersen fra Hetbrot (-1700) og Kristoffer Tjøstelsen (ca. 1664-) eide gården i 1695. Det året betalte de odelsskatt av 2 skippund tg.

Kristen Andersen Hetbrot var gift første gang med Mari Halvorsdatter. De fikk barna:

  1. Ole, døde tidlig?

Kristen ble gift andre gang med Mari Olsdatter. De fikk barna:

  1. Kristian Kristensen
  2. Ole Kristensen

Kristen ble gift tredje gang med Gunnor Knudsdatter, søster av Ole Vetten i Furnes. De fikk barna:

  1. Anders Kristensen
  2. Kari Kristensen
  3. Gorro Kristensdatter
  4. Ingeborg Kristensdatter

15/2 1704 pantsetter Ole Kristensen 1 skpd. tg. til Ole Gulbrandsen Hemstad.

Kristoffer Tjøstelsen var som nevnt eier av halve gården i 1695, men ble før 1708 eier av hele gården. Han var sønn av Tjøstel Kristofersen (ca. 1604-), som hadde vært oppsitter fra 1645. (Foruten Kristoffer, hadde Tjøstel sønnen Peder (1665-), se Hosmestad.) I 1708 makeskiftet han Gillund med Jemlie med løytnant Christen Hansen Blichfeldt.

Christen Hansen Blichfeldt ble altså eieren av Søndre Gillund i 1708. Allerede i 1709 pantsatte han gården til sin far, sorenskriver Hans Blichfeldt. I 1719 solgte kaptein Christen Blickfeldt til kaptein Herman Heier.

Herman Heier kjøpte Søndre Gillund i 1719, men makeskiftet samme år med Amund Olsen Nøttestad med hans del i Ringnes.

Amund Olsen fra Lalum (ca. 1694-1742) kjøpte gården i 1720. Han var Goro Jacobsdatter (ca. 1699-1737) fra Atlungstad (beslektet i 3. ledd). Av barna kjennes:

  1. Magnhild, dp. 13/3 1720, d. s. å.,
  2. Magnhild, dp. 20/7 1721,
  3. Ole, dp. 21/1 1725.

I 1723 hadde gården én husmann.

Ved skjøte 26/3 1726 solgte Amund Olsen halvdelen (1 skpd.) til Hans Josefsen[3] og den 2. halvdel (1 skpd.) til Knud Hansen fra Vålødegården. Denne Knud Hansens del gikk inn i det nåværende Stor-Gillund. Hans Josefsens del kalles nå Øvre Gillund.

Delingen av Søndre Gillund i 1726
Knud Hansens del (en del av Stor-Gillund) Hans Josefsens del (Øvre Gillund)
Se videre under neste avsnitt. Se Øvre Gillund


Knud Hansen fra Våleødegården var eier fra 1726 til 1733.

Lars Olsen[4] (ca. 1690-1777) fra Sylje var eier fra 1733 til 1751. Han ble i 1728 gift med Kari Arvesdatter fra Elton (-1751). Det var skifte etter henne den 16/4 1751. De var barnløse. For Ole Engebretsen, Engebret Olsen, Lars Engebretsen og Erik Jørgensen se Nordre Gillund.

Ole Engebretsen[5] var eier fra 1751 til 1780. Den 15/4 1755 protesterer Ole Engebretsen mot skjøte av 15/4 1755 på nordre Gillund.

Engebret Olsen (1754-1794) kjøpte gården i 1780 av sin far for 790 riksdaler og føderåd til foreldrene. Det var skifte etter Engebret Olsen 5/4 1794, brutto 1310, netto 784 rdr., herav i Gillund 1 skpd. tg., takst 1000 rdr. Etter Engebret Olsens død i 1794, brukte enken Kirsti Jensdatter gården.

Lars Engebretsen overtok gården i 1800. Den 1/10 1802 var Lars Engebretsen eier. Skyld 1 skippund. Takst 1200 riksdaler. Ved skjøte 24/9 1828 selger Lars Engebretsen halvdelen til sin datter, Marte Larsdtr. for 600 spd. og føderåd til foreldrene. Marte ble gift med Erik Jørgensen. Det er skifte etter Marte Larsdtr. 14/9 1840, hvor enkemannen får 224 spd., sønnene Jon og Lars hver 76 spd. og døtrene Eline og Marte hver 38 spd.

Ved skjøte 4/5 1828 solgte Lars Engebretsen den annen halvdel til Kristian Thoresen (v. Dælin), d. 5/3 1844, gift m. Dorte Kristofersdtr. etter hvem skifte på Jemlie 18/6 1834. Ved auksjonsskjøte 23/12 1829 ble denne del (1 hud) solgt til enken Mari Gaustad, Anne Jemlie, Jens Nordstad, Jens Jemlie, Børre Arstad, Johan Dælin og Erik Ottestads arvinger, og disse selger igjen 20/12 1830 til Tor Nilsen for 500 spd. som ved skjøte 1/7 1839 selger til Jens Olsen, som 31/1 1840 selger til Jens Evensen Ven.

Ved skylddelingsforretning 24/5 1839 for søndre Gillund (1 skpd.) - ny skyld 7 daler 109 skill. ble Erik Jørgensens del skyldsatt til 4 daler 34 skill. og Tor Nilsens del til 3 daler 75 skill., hvorfra går Østjordet 72 skill, igjen 3 daler 3 skill.

Delingen av Søndre Gillund i 1828
Halvdel Halvdel
1828 Kristian Thoresen (-1844) fra Vestre Dælin Marte Larsdatter (Lars Engebretsen sin datter) og hennes mann Erik Jørgensen.
1829 Enken Mari Gaustad, Anne Jemlie, Jens Nordstad, Jens Jemlie, Børre Arstad, Johan Dælin og Erik Ottestads arvinger.
1830 Tor Nilsen
1839 Jens Olsen. Delen ble tidligere det året skyldsatt til 3 daler og 75 skilling (Østjordet 72 skilling av dette). Skyldsatt til 4 daler og 34 skilling.
1840 Jens Evensen (1820-) fra Ven
1842 Jens Evensen (1820-) fra Ven

Stor-Gillund fra 1842

Jens Evensen (1820-) fra Ven kjøpte en del av Søndre Gillund i 1842. Han eide da allerede en annen del av Søndre Gillund og halvparten av Nordre Gillund. Til sammen ble dette til Stor-Gillund.

Jens ble gift i 1844 med Anne Evensdatter fra Vevlingstad (1825-1848). De hadde barna:

  1. Even, f. 14/7 1844, d. liten,
  2. Eli, f. 30/8 1846, d. 1850,
  3. Even, f. 27/7 1847, død liten.

Den 20/12 1849 er det skifte etter Jens Evensens hustru, Anne Evensdtr. (Veflingstad), hvor den samlede gård ble overdradd enkemannen Jens Evensen. 11/10 1848 var det overtakst på Gillund, rekvirert av Jens Evensen og datter Eli Jensdatter. Eiendommen besto av

  1. Gillund nordre skyld 8 daler 36 skill.
  2. Gillund søndre, skyld 4 daler 34 skill.
  3. Gillund søndre, skyld 3 daler, 3 skill.

Arealet var da: 120 mål aker, 20 mælinger slåttland. Utsæd 20 tønner korn, avl 180 tønner, 125 skpd. høy, 2 husmannsplasser. 7 hester, 28 kuer, 20 sauer. Takst 5200 spd. (med føderåd).

Den 6/9 1850 ga Jens Evensen føderåd til sin mor Helene Paulsdatter. I 1852 forpakter Jens Evensen gården til Martinus Evensen Godager for 5 år. 19/9 1856 ble Fredheim utskilt, og Jens Evensen gir skjøte på Fredheim til prost Hans Olai Fremming Heyerdahl. 15/6 1866, 1/2 1869 er det skifte i Jens Evensens konkursbo. Inntekten var 5648 spd., nettoen 81 spd. 108 skill.

Jens Evensen ble 22/4 1857 gift igjen med Andrine Olsdatter fra Bredsvoll, f. 14/5 1821.

I 1870 ble gården solgt til Ole Olsen Dieseth (f. 1837 i Løten), g. m. Sigrid Dieseth (f. 1838 i Åmot). Etter salget utvandret Jens Evensen til Amerika.

Ole O. Dieseth, f. 1837 i Løten, g. m. Sigrid Dieseth, f. 1838 i Åmot har barna:

  1. Kersti, f. 1860, 3/11 1890 g. m. Peter Herfall Munthe Kås, f. 1864,
  2. Helene, f. 1862, 11/9 1884 g. m. Ole Bjelke Holtermann, Skogn, f. 1861,
  3. Oline, f. 1865,
  4. Kora, f. 1866,
  5. Sigurd, f. 1871,
  6. Mariane, f. 1872,
  7. Ragna, f. 1874, 28/7 1893 g. m. meieribestyrer Johannes Ultz, f. 1863 Schweitz,
  8. Karl Peter, f. 19/1 1876,
  9. Olaf, f. 29/9 1877.

I 1873 kjøpte Ole Dieseth også nabogården Frisvold (gnr. 80 bnr. 1) og den er siden brukt sammen med Gillund.

Ved matrikuleringen 1886 er Ole Olsen Dieseth eier av nordre og søndre Gillund. Den fikk gnr. 78-3 med skyld 16 mk. 25 øre.

Hovedbygningen bygd 1890 av Ole Dieseth, drengestue, fjøs, låve og stall 1850, stabbur 1912.

Carl Brambani, f. 1870, d. 24/12 1943, 18/3 1898 g. m. Ingrid Monrad Kielland, f. 1875. Barn:

  1. Janna Peterine Bordoe Kielland, død, g. m. Egil Oulie-Hansen,
  2. Carl,
  3. Else, d. 1/8 1937, 4/7 1936 g. m. overlege Sofus Widerøe, Oslo. Både Else og overlegen omkom ved flyulykke i Oslo 1/8 1937.

Etter å ha solgt Gillund hadde han en tid Vestgård i Tangen, var så eiendomsmegler i Oslo og døde som gårdbr. i Vestre Slidre. Se Vestgård.

1897 ble Stor Gillund solgt til Karl Brambani, Oslo, som i 1907 solgte til amtsagronom Kristian Opsand og fra 1935 er hans sønn Othar Opsand eier av gnr. 78 bnr. 3 og gnr. 80 bnr. 1. Nåværende skyld mk. 28,28.

Kristian Opsand, f. 14/4 1860 i Ski, d. 17/1 1935, 21/2 1891 g. m. Annette Roaas, f. 16/9 1861 i Ski. Barn:

  1. Asbjørn, f. 28/8 1893 i Vang, småbruker i Stange.
  2. Karen, f. 12/2 1892, g. m. Rolf Mørk, speditør Wilsonlinjen, f. 27/7 1884, d. 24/4 1924,
  3. Othar, f. 3/12 1894, eier fra 1935.

Kristian Opsand var fylkesagronom i Opland og Hedmark og han og hans frue hadde husholdningsskole på Gillund i 20 år.

Othar Opsand, f. 3/12 1894, 23/6 1923 g. m. Ella Finstad-Kjos, f. 28/2 1896. Barn:

  1. Ada, f. 24/4 1924, gift.
  2. Kristian, f. 13/11 1925,
  3. Othar, f. 14/4 1927.

Bildegalleri

Bilder

Tjenestefolk og andre beboere

Disse bodde på gården, enten som tjenestefolk eller som andre beboere:

Husmannsplasser og utskilte bruk

1886:

  • Nordstranden (Stange gnr. 78/5) (eier Knud Solberg), sk. 39 øre,
  • Torkildstranden (Stange gnr. 78/6), skyld 39 øre.
  • Solbakken (Stange gnr. 78/7) (eier kapt. H. Norgren), skyld 71 øre,
  • Nordstranden (Stange gnr. 78/8) (eier Helene Andersdtr.), skyld 19 øre.

I 1939 var det 2 husmannsplasser: Odden nedre og øvre, hver på 8 dek. og 2 inderstplasser: Granbakken og Svingen, hver på 1 dek.

Kilder

Der ikke annet er nevnt eller lenket til som kilde, er Stange bygdebok[6][7] hovedkilde.

  1. ↑ Norgeskart fra Kartverket
  2. ↑ Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne, 1897–1924 (søkbar utgave)
  3. ↑ Hans Josefson i Historisk befolkningsregister
  4. ↑ Lars Olsen i Historisk befolkningsregister
  5. ↑ Ole Engebretsen i Historisk befolkningsregister
  6. ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok I: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  7. ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok II: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.


Alm oestre stange.jpg Stor-Gillund (Stange gnr. 78/3) er en del av prosjektet Digital bygdebok for Stange, som er en oppdatering og utvidelse av bygdebøkene for Stange. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa, og Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide den.

Se også: Om prosjektet • Eiendommer i Digital bygdebok for Stange • Matrikkelgarder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Stor-Gillund_(Stange_gnr._78/3)&oldid=2362841»