Nordre Straume (gnr. 35/6)
| Nordre Straume | |
|---|---|
| |
| Straumesundet mellom Bildøy og Straume med den gamle vippebrua. Fotografi av Olai Schumann Olsen, ca. 1920–1939. Kilde: Marcus, Universitetsbiblioteket i Bergen. | |
| Alt. navn: | Strømme |
| Først nevnt: | 1519 |
| Sted: | Straume, Litlesotra |
| Fylke: | Vestland fylke |
| Kommune: | Øygarden kommune |
| Gnr.: | 35 |
| Bnr: | 6 |
| Type: | gårdsbruk |
Nordre Straume (gnr. 35/6) var et småbruk under gården Straume (gnr. 35) på Litlesotra i tidligere Fjell kommune. Gjennom utskiftinger og en lang rekke fradelinger er det opprinnelige bruket i dag i stor grad delt opp i en rekke mindre eiendommer. Områdene som tidligere hørte til bruket Nordre Straume, utgjør i dag en del av tettsteds- og sentrumsområdet Straume i Øygarden kommune. Artikkelen omhandler den historiske utviklingen til bruksnummer 6 og eiendommene som senere er utskilt fra dette bruket, samt deres tilknytning til dagens Straume sentrum.
Straumesundet mellom Litlesotra og Bildøy har alltid vært et viktig lokalt farvann. Sundet var livsgrunnlaget for folk her i århundrer: en ferdselsåre, et fiskevær, et jaktfelt, et sted hvor mennesker og natur sto tett på hverandre. Navnet Straume peker på den sterke tidevannsstrømmen som passerer mellom Bildøy og Litlesotra. I skriftlige kilder ble formen Strømme brukt frem til midten av 1800-tallet, trolig under dansk påvirkning, mens uttalen lokalt sannsynligvis var Straume. Senere ble Straume den offisielle skrivemåten, også i matrikkelen.
Steinalderen
Under arkeologiske utgravninger i forbindelse med Rv. 555 – Sotrasambandet ble det funnet spor etter bosetninger fra 9000 år f.Kr. til rundt 3000 år f.Kr. En av disse plassene avdekket boplasser i to nivåer på Bildøysiden av Straumesundet. Den gangen lå havnivået om lag 12 meter høyere enn i dag. Det ble funnet pilspisser, kroker og søkker som tyder på at det ble drevet fiske og fangst i sundet mellom Straume og Bildøy.
Livet i grenden
Hverdagen var en blanding av jordbruk og fiske. Jorda ga havre og etter hvert poteter, mens buskapen besto av kyr, geiter og sauer. I 1657 hadde gårdene på Straume til sammen 11 kyr, en kvige, sju geiter og 15 sauer. To tønner havre ble sådd og fem tønner høstet – omtrent samme forholdstall som gjennomsnittet ellers i Fjell. På 1800-tallet ble potetdyrking stadig viktigere, og midt på århundret hadde gården 27 storfe og hele 133 småfe. På 1800-tallet var det ikke mange som reiste bort for å ta utdanning eller få arbeid i byen, men bygdebøkene trekker fram to eksempler fra Nordre Straume. Ole Olsson Strømme (f. 1856), sønn av Ola Andersson (se nedenfor), utdannet seg til lærer på Stord og arbeidet senere blant annet som lærer i Austevoll. Broren hans, Nils Olsson Strømme (f. 1841), flyttet til Bergen i 1868 og arbeidet senere ved Dekkes Skibsverft.
Livet var også preget av dramatikk. Mandag før pinse i 1716 brant alle åtte husene i klyngetunet på Nordre Straume ned. Brukerne fikk skattefritak i to år, men det tok lang tid å bygge seg opp igjen. I 1830 skapte en steinbru over Straumesundet strid med naboene på Foldnes, som fryktet at fisken ikke lenger ville finne veien nordover til vågene deres. Saken gikk til retten, og Foldnes-bøndene tapte.
Først på midten av 1920-tallet sto brua ferdig – en vippebru som var et lokalt landemerke i mange tiår. På Straume-siden landet brua midt i Nordre Straumes naustmiljø, med to–tre naust på hver side av landfallet. Det fortelles at det hang en bjelle ved brua. Når noen ringte i den, kom mannen som betjente vippebrua ned fra huset sitt like ovenfor og åpnet.
Hval og sild – dramatikken i sundet
Straumesundet var mer enn en ferdselsåre. Det var også åsted for dramatisk hvalfangst. Når flokker av springere eller spekkhoggere kom sigende fra havet, ble båtene bemannet fra Foldnes, Kolltveit, Bildøy og Straume. Dyrene ble jaget inn i de trange sundene på hver side av Bildøy, stengt inne med kvalsteng og harpunert med spyd eller armbrøst. I fjæresteinene ble de partert, og folk fikk kjøtt, spekk og tran til husholdningen. Bergensavisen BA omtalte det senere som «Norges svar på tyrefekting».
På 1880-tallet arbeidet Fridtjof Nansen som zoolog ved Bergens Museum og forsket blant annet på fostre av hval. Han skrev blant annet om en storfangst på 62 spekkhoggere ved Bildøy i februar 1885, hvorav seks ungdyr og tolv gravide hunndyr. Fostrene målte fra 408 til 875 mm. I november to år senere ble det fanget 13 spekkhoggere, hvorav to gravide hunndyr. Fostrene målte fra 1870 til 2080 mm. For Nansen var dette forskningsmateriale – for lokalbefolkningen var det livsnødvendige ressurser.
På midten av 1800-tallet ble det også drevet salterier i Straumesundet. Bergenskjøpmennene Jens J. Giertsen, Carl Peter Antonisen og Albert Mohn & Sønner drev i perioder salterier her etter nærmere avtale med grunneierne. I Antonisens tilfelle fikk han rett til å nytte grunnen under salteriet og en platting på utside mot å betale en årlig avgift på én spesidaler. Samtidig forpliktet grunneierne seg til å selge all silden de fanget til Antonisen «Naar han vil følge Priisen», datidens uttrykk for markedspris. Når Antonisen ikke selv brukte salteriet, skulle Straumefolket ha rett til å oppbevare båter og fiskeredskaper i bygningen.
Sildeskatten kunne også være avgjørende. Straume fikk bare en beskjeden del av landslotten (grunneiernes andel av fangstverdien) sammenlignet med Bildøy og Foldnes, siden de største innsigene gjerne kom nordfra. Straume hadde imidlertid en fordel når innsiget kom sørfra. Da fungerte sundet mellom Bildøy og Straume som en trakt som førte fisken rett inn til dem.
Tingstad, gjestgiveri og handel på Brattholmen
Ikke en del av Straume gård, men likevel viktig for området, var Brattholmen, rett på andre siden av Litlesotra. Dette var et viktig knutepunkt, et handels- og sosialt sentrum for bygdene rundt. Allerede i 1704 er det nevnt et skjenkested der, og i 1765 ble det gitt kongelig bevilling til kro og gjestgiveri. Senere var det Juuhl-familien som satte sitt preg på stedet i mer enn 50 år. I denne slekten finner vi også Johan C.W. Juuhl, forfatter av Det grå riket. Hans far, Hans J.W. Juuhl, var ordfører i Fjeld kommune i en årrekke. I den perioden var Brattholmen også tingstad for Fjell tinglag. Etter en brann i 1890 reiste familien et imponerende sveitserhus med tårn, førti rom, butikk og offentlige lokaler.
Gårdshistorien
Fra kongsgård til kirkegods
De eldste sporene i historisk tid peker mot kongsgården Alrekstad i Bergen på 900-tallet. Det antas at Alrekstad kontrollerte store landområder vest for Bergen, sannsynligvis også Litlesotra. Da Bergen ble grunnlagt omkring 1070, ble mye av dette jordegodset overført til kirken og klostrene, og i høymiddelalderen finner vi deler av Sotra omtalt som kirkegods. Det er sannsynlig at Straume var en del av dette godset lenge før gårdsnavnet første gang dukker opp i skriftlige kilder på 1500-tallet. I 1519 betalte en Jon på Strømme tomarksskatt. På 1500- og 1600-tallet dukker også navn som Ola og Mons opp i skatteregistrene. På begynnelsen av 1600-tallet var biskopen i Bergen sannsynligvis formell eier av gården, men den ble drevet av fiskarbønder som betalte landskyld og tiende.
Nordre Straume (gnr. 35/6)
Bnr. 6 på Nordre Straume hadde strandlinje omtrent fra Nordre Straumsvika i nord til Søre Straume i sør, og strakte seg innover til omtrent der sentrumsområdet på Straume begynner i dag (se kartutsnitt). For å dekke statsgjelden etter den store nordiske krig vedtok staten et omfattende kirkesalg i 1720-årene: kirker med tilhørende jordegods ble solgt på auksjon (1723–1730). Bruket ble trolig solgt til private eiere (proprietærer), og det var sannsynligvis fra en av disse Anders Henrichsen Strømme overtok eller kjøpte skjøte på bnr. 6. Nedenfor følger hovedtrekkene i den videre arverekken fram til de siste eierne av bnr. 6, nærmere bestemt området nærmest Straumesundet, før dette senere ble solgt til utbyggere av blant annet Straume Sjøfront og Bakkane Panorama.
- Før 1844 var det trolig Anders Henrichsen Strømme (1786–1849) som hadde skjøtet på bnr. 6 (han bygslet bruket i 1807). Han var gift med Anna Andersdatter. Det er ikke kjent når eller fra hvem han overtok skjøtet.
- I 1844 overtok sønnen Ola Andersson (1813–1881) skjøtet på bruket. Han var gift med Ingeborg Nilsdotter.
- I 1870 gikk bruket videre til sønnen Anders Olsson Straume (1847–1919), gift med Anna Olsdotter.
- I 1894 kjøpte Anders Olsson Straume bruket tilbake etter at broren Ole Olsson Straume (1856–?) hadde eid det i en periode.
- I 1905 overtok Ole Andersson Straume (1879–1964) bruket. Han var gift med Kari Gurine Nilsdotter.
- I 1918 ble bnr. 9 – Sjømyra fradelt fra bnr. 6. Dette bruket inkluderte sannsynligvis strandlinjen mot Straumesundet.
- I 1919 overtok Paul Andersson Straume (1885–1958) bnr. 9 – Sjømyra. Det var hans etterkommere som senere solgte tomten til utbyggerne av boligprosjektet Straume Sjøfront.
- I 1948 overtok Anders Anfin Olsson Straume (1908–1981) bnr. 6. Han var gift med Kristine Marie Nilsdotter Arefjord.
- I 1970 overtok Nils Magnus Straume (1945–) bnr. 172 – Bakkane, som tidligere var fradelt fra bnr. 6. Denne tomten ble senere solgt til utbyggerne av boligprosjektet Bakkane Panorama.
- I 1984 overtok Ole Kåre Straume (1935–), gift med Pauline Larsine Tellnes, det som var igjen av bnr. 6 etter mange fradelinger.
Denne arverekken viser hvordan bnr. 6 på Nordre Straume og senere fradelinger ble holdt i slekten i nærmere 150 år, før deler av området ble en del av den senere utbyggingen på Straume. I tillegg til det som er nevnt ovenfor ble bruket etter hvert delt opp i mange flere underbruk, men disse er ikke behandlet her.
Fra gård til tettsted
Befolkning og bruk
Tallene viser utviklingen tydelig: rundt 1801 bodde 30 personer på gnr. 35, i 1865 var tallet 39, og i 1920 hadde det økt til 59. Til sammenligning var folketallet i hele kommunen 4 902 i 1920. Etter krigen økte antallet bruk på gården gjennom en rekke fradelinger. I 1955 var det registrert 48 bruk, hvorav 11 fortsatt drev med jordbruk. Samtidig ble gårdsdriften i økende grad kombinert med arbeid innen fiske, håndverk og etter hvert arbeid i Bergen.
I 1970 bodde 210 mennesker på gården, men jordbruket ble gradvis redusert. Nå var det bare åtte av brukene på gården som fortsatt drev aktivt jordbruk. Mange av de øvrige eiendommene ble etter hvert fradelt til boligbygging, handel og industri, i takt med at Straume utviklet seg til et nytt tettsted og senere regionsenter i Øygarden kommune.
Straume blir regionsenter
Straume ble for alvor endret da Sotrabrua åpnet i 1972. Nå ble reisetiden til Bergen vesentlig kortere, og tilflyttingen skjøt fart. Med åpningen av Sartor senter i 1979 ble Straume et handelsknutepunkt. Da Bildøy Bibelskole åpnet i 1983, fikk området også en nasjonal utdanningsinstitusjon, og det kom etter hvert industri i det som senere ble benevnt Straume Næringspark.
Inn i 2000-tallet ble Straume definert som regionsenter i Hordaland, og planene om å utvikle stedet fra «kjøpesenter til bysamfunn» ble lagt. Samtidig ble Straume idrettspark med storhallen Sotra Arena påbegynt. Anlegget fremstår i dag som et av landets største og mest moderne idrettsanlegg, og har blant annet vært vertskap for flere landskamper i håndball og norgesmesterskap i ulike idretter.
Da broen åpnet i 1972, var innbyggertallet i kommunen omkring 7 000. I 2019, før kommunesammenslåingen med Sund og gamle Øygarden kommune, hadde tallet økt til over 26 000. Etter sammenslåingen nærmet folketallet seg 40 000, noe som gjorde nye Øygarden kommune til den nest største kommunen i Vestland fylke.
Planer og regulering
Fra 2010 og utover dette tiåret arbeidet kommunestyret i Fjell med planprogram og reguleringsplaner for flere større prosjekter langs Straumesundet – området som opprinnelig utgjorde bnr. 6, blant annet Straume Sjøfront og Bakkane Panorama. Etter flere år med reguleringsprosesser, klager og politiske diskusjoner la ordføreren ned grunnsteinen for Straume Sjøfront i 2016, og innflytting kunne starte sommeren 2018. Bakkane Panorama ble ferdigstilt i 2024.
Historien om Nordre Straume er fortellingen om et lite kystsamfunn som gjennom århundrer levde av jord og sjø – av sild og hval – og som i dag har blitt en del av en urban møteplass for hele regionen. Sundet som ga navnet til stedet, ligger fortsatt sentralt i lokalsamfunnet, men rammene rundt er forandret fra grunnen av.
Kilder og litteratur
- Fjell bygdebok Bind IV. Utg. Fjell kommune. Straume. 2008. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Fjell bygdebok Bind VI. Utg. Fjell kommune. Straume. 2017. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Grytten, Ola Honningdal. Fra utkantbutikk til storsenter. Utg. Sartor holding. Straume. 2004. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Juuhl, Johan C.W. Det grå riket. Utg. Fjell kommune ; i samarbeid med John Grieg forl.. Straume. 2012. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Guldberg, Gustav. On the development and structure of the whale. Utg. [Museet]. Bergen. 1894. Digital versjon på Nettbiblioteket.