Norges Ishockeyforbund
Norges Ishockeyforbund (NIHF) ble stiftet 18. september 1934, etter at sporten tidligere hadde vært innen Norges Bandyforbund som fram til 1930 het Norges Ishockeyforbund, men endret navn etter at den nordamerikanske ishockeyen var introdusert i Norge dette året.
Formål
Forbundets oppgaver er å lede, fremme og utvikle ishockey, inline hockey og para-ishockey i Norge. Forbundet representerer idrettene internasjonalt, og tilrettelegger for klubber og regioner gjennom administrative og sportslige retningslinjer.
Historie
Utdypende artikkel: Ishockey
27. oktober 1934 ble det nye forbundet tatt opp i Norges Landsforbund for Idrett, det senere Norges Idrettsforbund. 9. oktober hadde det nye forbundet fått melding om at det ville bli tatt opp i det internasjonale forbundet, som da het Ligue Internationale de Hockey sur Glace.
LSærlig OL i Oslo 1952 hadde mye å si for interessen og rekrutteringen til sporten. Og etableringen av anlegg har vært en nødvendig forutsetning for at sporten kan bli utøvet flere steder. Etter at byggingen av flere ishaller økte utover på 1980-tallet, har sporten gått over fra å spille på naturis ute, til å bli en innendørsidrett på kunstfrossen is og sesongen er blitt vesentlig forlenget, fra start ved juletider og avslutning rundt 1. mars, til å starte i september og med avslutning i løpet av april.
Forbundet arrangerer en rekke turneringer innen sine idrettsgrener, herunder seriespill og Norgesmesterskap (NM), også i aldersbestemte klasser. NM er arrangert fra 1935, og dette spiller i dag som et sluttspill (kvartfinaler, semifinaler, finale) mellom de åtte beste lagene i eliteserien (best av sju kamper). NM for kvinner er arrangert fra 1990.
Anlegg
Utdypende artikkel: Ishaller
Arbeidet med å fremme bygging av anlegg har hele tiden vært et sentralt område i forbundets arbeid. Norges første bane med kunstfrossen is var Gamle Jordal Amfi (1951–2017) i Oslo, åpnet til vinter-OL i 1952. Den første norske ishallen var Sparta Amfi i Sarpsborg, som sto klart i 1963.
De største ishallene i Norge er, etter publikumskapasitet, CC Amfi på Hamar fra 1992, Nye Jordal Amfi i Oslo fra 2020, Gjøvik olympiske fjellhall fra 1993, DNB Arena i Stavanger fra 2012 og Varner Arena i Asker fra 2022.
I dag
I 2026 var ishockeyen i Norge organisert i 116 klubber med til sammen 22 014 medlemmer, en økning på 36 % siden 2021. Av disse var det 13 186 med løste spillerlisenser, av disse er 2879 jenter og 10 307 gutter. Antall jenter har økt med over 60 % siden 2021, mens antall gutter har økt med rundt 10 %.[1] Mangelen på anlegg er den største begrensningen for videre ekspansjon.
I de senere årene har kvinners deltakelse i idretten vært i stor vekst, og har siden 2015 vært et hovedinnsatsområde for Norges Ishockeyforbund.[2] Dette har gjort til en av landets største idretter, både med hensyn til utøvere og publikumsmessig.
Referanser
Kilder og litteratur
- Forbundets nettsider
- Ishockey i Store norske leksikon
- Langholm, Dag. Norsk ishockey gjennom 50 år. Utg. Norges ishockeyforbund. no. 1984. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Halfdan Ditlev-Simonsen, Ishockey. Aschehoug, Kristiania 1924.Digital versjon på Nettbiblioteket (omhandler bandysporten, ikke det han kaller «et tarvelig surrogat», dagens ishockey)