Ole Windingstad (1886-1959)
Ole Edvard Windingstad (født 18. mai 1886 i Sandefjord, død 3. juni 1959 i New York) var en orkesterleder og komponist som i tidlig alder utvandret til USA. Gjennom mer enn fem tiår introduserte og befestet han interessen for norsk og nordisk repertoar i USA, særlig i det store norske miljøet i New York‐området.
Tidlig liv og utdanning
Ole Edvard Windingstad vokste opp i en fem‐søskensfamilie i Sandefjord. Mora het Elise WIndingstad og var husmor. Faren, Thorleif Olsen Windingstad, var lærer og organist, og ga Ole tidlig pianoundervisning. Allerede som 13-åring ledet han sitt eget amatørkor, og før han var 14 hadde han dannet et amatørorkester der faren medvirket.
Etter middelskoleeksamen studerte han ved Musikkonservatoriet i Kristiania under Peter Lindeman, Per Winge og Gustav Lange. Som 17-åring dro han videre til musikkmekkaet Leipzig, der han studerte komposisjon hos S. Krehl, orgel hos Paul Homeyer og piano hos Carl Wendling. Der fikk han også erfaring fra byens Gewandhaus‐orkester under Arthur Nikisch, og brukte timevis i Peters’ musikkbibliotek på å studere orkester‐ og operapartiturer.
Karriere i USA
Våren 1906, 20 år gammel, emigrerte Windingstad til New York. Innledningsvis hadde han managerproblemer og økonomiske strider, men raskt befestet han seg som organist i sjømannskirken i Brooklyn og dannet et 50-manns amatørorkester. I 1911 ble han valgt til dirigent for Nordmændenes Sangforening i Brooklyn, og fortsatte i denne stillingen helt til 1939.
Hans gjennombrudd kom 26. oktober 1913 i Carnegie Hall med Scandinavian Symphony Orchestra, der han framførte egen Symfoni i d-moll og Griegs opera Olav Trygvason. Kritikerne våknet for et dirigenttalent av klasse, og året etter fulgte et nytt storstilt program i Carnegie Hall under American Scandinavian Society med Jenny Lind‐minnekonsert, solgt inn av sopranen Frieda Hempel.
Windingstad gjestedirigerte Filharmonisk Selskaps orkester i Oslo i 1923 og 1926, sistnevnte gang med 100-mannskor fra United Norwegian Singers. Han ledet videre Richard Wagner Symphony Orchestra of New York (1930–32), Brooklyn Symphony Orchestra, og fra 1940 var han sjefdirigent for New Orleans Symphony Orchestra. Etter en sterk periode der, trakk han seg tilbake i 1945, men kom raskt tilbake som dirigent for Dutchess County Philharmonic (senere Hudson Valley Philharmonic) og Albany Symphony Orchestra (1945–48).
Personlig liv
Han giftet seg 7. februar 1909 i New York med Anna Solveg Hansen (1888–1975), paukist i hans orkester og andregenerasjons norskamerikaner. Paret mistet tre av fire barn i spanskesyken etter første verdenskrig, men fikk senere sønnene Edgar (kontrabassist) og Arthur (harpist). I 1939 omkom sønnen Edgar i en bilulykke, og kort tid etter ble Windingstad skilt og gjennomgikk en periode med arbeidsløshet før han ble ansatt i Dutchess County Philharmonic.
Liv i Catskillfjellene
Windingstad skaffet seg rundt 1928 "Sky Top Mountain Ranch" i Catskillfjellene nær Kingston, New York. Windingstad hadde et ukentlig by–land-mønster: tre dager med konserter i New York og fire dager med ro på fjellgården. Der vandret han over stier omkranset av eik, furu og fjell horisonter, iført cheviot-jakke og pipe, en kontrast til snipkjoler og scenelys i byen.
Død og ettermæle
Ole Windingstad døde 3. juni 1959 på Kingston Hospital i Kingston, New York, 73 år gammel. Han ble begravet på Evergreen Cemetery i Brooklyn.
Verker
- Symfoni i d-moll, 1913
- The Skald of Norway Sings, 1929?
- The Tides, u.å
Kilder
- Sandefjords Blad 1929.03.05. 19290305. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Cleven, Harry T.: Ole Windingstad i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 18. mai 2025 fra https://nbl.snl.no/Ole_Windingstad
- Svendsen, Trond Olav: Ole Windingstad i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 18. mai 2025 fra https://snl.no/Ole_Windingstad
- Ole Windingstad i Historisk befolkningsregister.