Oskar Thue (1848–1932)

Faksimile fra Aftenposten 25. mai 1928: Utsnitt av omtale av Thue ifm. hans 80-årsdag. Han var da bosatt på Bygdøy.

Oskar Thue (født 28. mai 1848 i Moss, død 9. november 1932) var handelsdrivende, senere redaktør og lokalpolitiker. Han var født i Moss, men levde det meste av yrkeslivet i Nord-Norge (Tromsø og Bodø). Han var aktiv i lokalpolitikken i begge disse byene, og var ordfører i Bodø 1902-04.

Familie

Oskar Thue - fornavnet også skrevet Oscar - var sønn av tollinspektør Ernst David Thue og Fredrikke Wilhelmine Holler. Moren døde tidlig, ved folketellingen i 1865 er faren oppført som enkemann. Ved folketellingen for 1875 er Thue oppført som gift med Bertha (født 1848 i Pinneberg i Holstein, utenfor Hamburg), mens han ved senere folketellinger er oppført som gift med Hanna, født Dreyer (1858-1943). Det er sistnevnte han er gravlagt med. Det framkommer ikke i kildene som er benyttet i denne artikkelen om Thue var skilt fra Bertha eller var enkemann. Thue studerte og arbeidet en tid i Hamburg, og han kan ha truffet Bertha i den forbindelse.

Liv og virke

Thue var handelsutdannet i Kristiania og i Hamburg, og arbeidet etter utdanningen innen handel i begge disse byene.

Han ble kjøpmann i Tromsø i 1873, hvor han drev agenturforretning. Under sitt opphold i Tromsø var han i flere år medlem av bystyret (Venstre). I 1887 ble han redaktør og utgiver av «Nordlandsposten» i Bodø, og han ble også sekretær i Nordlands fiskeriselskap. I 1899 ble han redaktør for «Bodø Tidende», som han drev i flere år. Han var også med på å etablere «Narvik Tidende» rundt århundreskiftet.

Han satt også i flere år som medlem av Bodø kommunestyre, derav ni år i formannskapet og var ordfører 1902-04.

Thue fratrådte som redaktør for «Bodø Tidende» i 1924, og flyttet til hovedstadsområdet. I 1928 bodde han på Bygdøy, i følge Aftenpostens omtale av ham 25. mai dette året, i forbindelse med 80-årsdagen hans.

Ved folketellingen i 1865 er Thue oppført sammen med faren og søsken i Kristiansund, der faren på det tidspunktet var tollinspektør. Moren var da allerede død. Ved folketellingen i 1875 for Tromsø er han oppført som kjøpmann på adressen Storgata 31. Ved folketellingen i 1900 er Thue oppført som redaktør på adressen Sjøgade 4 i Bodø, men med Narvik som foreløpig bosted (kan ha sammenheng med hans involvering i etableringen av «Narvik Tidende» rundt århundreskiftet). I folketellingen for 1910 er Thue registrert på samme adresse, Sjøgade 4 i Bodø.

Ettermæle

Oskar Thue og kona Hanna er gravlagt på Ullern kirkegård i Oslo.

Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

I forbindelse med Thues 80-årsdag hadde Aftenposten omtale av han i sin aftenutgave 25. mai 1928 (utdrag):

Det er et langt arbeide i pressens tjeneste hr. Thue kan se tilbake på. På en rekke områder har han nedlagt et betydningsfullt arbeide for de nordlige landsdeler. Særlig har han interessert sig for fiskeriene og kommunikasjonene. Han var en ivrig forkjemper for kysthurtigrutene og Nordlandsbanen. Også på det politiske område var han en meget interessert mann, som hevdet sin opfatning åpent og uforferdert. Han var i en rekke år medlem av Bodø bystyre og formannskap og en tid også byens ordfører. Efter en lang arbeidsdag nyder nu redaktør Thue et vel fortjent otium på Bygdø.

Oskar Thue og kona Hanna er gravlagt på Ullern kirkegård i Oslo. Tittelen redaktør er benyttet.

Kilder

• Aftenposten 25. mai 1928, omtale av Thue ved hans 80-årsdag.
• Aftenposten 29. november 1932, nekrolog.
• Hvem er hvem? 1912
• Oskar Thue i folketelling 1865 for Kristiansund prestegjeld, Kristiansund kjøpstad fra Digitalarkivet.
• Oskar Thue i folketelling 1875 for Tromsø prestegjeld fra Digitalarkivet.
• Oskar Thue, i folketelling 1891 for Bodø kjøpstad fra Digitalarkivet.
• Oskar Thue i folketelling 1900 for Bodø kjøpstad fra Digitalarkivet.
• Oskar Thue i folketelling 1910 for Bodø kjøpstad fra Digitalarkivet.
• Oskar Thue i folketelling 1920 for Bodø kjøpstad fra Digitalarkivet.
• Oskar Thue i Historisk befolkningsregister.