Oslogjengen

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Oslo-gjengen»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Oslogjengen ble ledet av Gunnar Sønsteby (1918-2012).
Foto: Arne Flaaten (2008).
Sprengningen av NSBs administrasjonskontor 14. mars 1945 satte store spor i bybildet.
Foto: Ukjent
Flere steder i byen står det blå plaketter til minne om Oslogjengens aksjoner, her på Akersgata 55.
Foto: Chris Nyborg (2013)

Oslogjengen var ei sabotasjegruppe i Oslo som var aktiv i 1944 og 1945. Den var sammensatt av personer fra flere forskjellige SOE-team under Gunnar Sønstebys ledelse. Formelt var den underlagt Kompani Linge (NORIC), og ble av medlemmene omtalt som «NORICs Oslo-avdeling». Mye på grunn av at kjente personer som Sønsteby og Max Manus var medlem av gruppa har den fått svært stor oppmerksomhet, selv om den var mindre og utførte færre aksjoner enn Milorg D-13s sabotasjegruppe AKS 13000.

Milorg var i de første krigsårene tilbakeholdne med sabotasjeaksjoner. Fra sommeren 1944 endret dette seg. Som en følge av tysk tilbakegang fra 1943 ønsket man å legge mer press på okkupasjonsstyrkene, og det var også en holdningsendring blant motstandsfolkene og i befolkningen ellers. Gruppa ble samlet gjennom sprengningen av Arbeidskontoret i Oslo den 18. mai 1944, som ble utført av Sønsteby, Max Manus og Gregers Gram. Målet var å stoppe utskrivningen av nordmenn til Arbeidstjenesten og på sikt til militærtjeneste. Gruppa knyttet seg tett opp mot Milorgs sentrale ledelse. Høsten 1944 brukte sjefen for SOEs norske seksjon, oberstløytnant J.S. Wilson, navnet «The Oslo Detachment» om gruppa; slik fikk den sitt navn. Det var tolv mann med i gruppa. Tre av disse, Gregers Gram, Tor Stenersen og Edvard Tallaksen, falt i 1944.

Bakgrunn

Stenersen og Manus meldte seg i 1939 som frivillige til Vinterkrigen i Finland, og fikk stridserfaring der. Tre av de andre medlemmene – Aubert, Houlder og Sønsteby – fikk erfaring fra de improviserte skiløperkompaniene som ble satt opp på Østlandet i april 1940. De andre medlemmene kom inn i motstandsarbeidet på andre måter, og fikk opplæring i Storbritannia. Alle var aktive lenge før Oslogjengens aktiviteter begynte, og de kjente hverandre godt fra andre former for motstandsarbeid.

Aksjoner

Mye av aktiviteten skjedde i tidsrommet mai til september 1944, men de var aktive inntil krigens slutt. Blant aksjonene er:

Da kongefamilien kom tilbake til Norge fikk Oslogjengen ansvaret for deres sikkerhet.

Medlemmene

De tolv medlemmene av kjernen i Oslogjengen var:

I april 1944 døde Tor Stenersen i tysk fangenskap på Akershus festning. Gregers Gram ble drept den 13. november 1944 i forbindelse med en arrestasjon. Edvard Tallaksen ble skadet i den samme arrestasjonen, og døde den 29. november 1944.

I tillegg til kjernen på tolv personer var det en rekke andre motstandsfolk som var mer perifert tilknytta Oslogjengens støtteapparat. De bidro med etterretning, våpen og sprengstoff, skjulesteder og annet.

Gravminner for enkelte medlemmer av Oslogjengen

Litteratur