Peter Jonas Collett (1813–1851)

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Peter Jonas Collett (1813-1851)»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Portrett av Peter Jonas Collett. Avfotografert maleri fra 1849 av Johan Gørbitz.
Foto: Ukjent fotograf (Datering av avfotograferingen er usikker, ca 1850-65.).

Peter Jonas Collett (født 12. september 1813 i på Huseby i Lier, død 18. desember 1851 i Christiania) var jurist og litterat. Hans egne tekster begrensa seg til brev og dagboksnotater, og den litterære innsats han først og fremst huskes for, er hans rolle som fødselshjelper for kona Camilla Colletts forfatterskap.

Slekt og familie

Han var sønn av amtmann og eidsvollsmann Johan Collett (1775–1827) og Christiane Birgitte de Stockfleth (1782–1829). Slekta Collett var en av de framtredende embetsmannsslektene. Da Peter Jonas ble født, var faren fogd i Buskerud, og året etter ble han utnevnt til amtmann i Buskeruds amt og valgt til Riksforsamlinga. På moras side hadde han en kjent litterat; morfaren var forfatter og sorenskriver Thomas Rosing de Stockfleth.

Den 14. juli 1841 ble han gift med Camilla Wergeland (1813–1895), datter av sokneprest og eidsvollsmann Nicolai Wergeland og Alette Dorothea Thaulow. De fikk fire barn sammen:

Liv

Han vokste opp på gården Huseby i Lier. Han begynte tidlig å skrive vers og så for seg et liv som dikter. Faren døde i 1827, da Peter Jonas var 14 år gammel, og to år senere døde også mora. Dette førte til at han måtte sikre seg egen inntekt, og han begynte derfor å studere jus. I 1835 tok han juridisk embetseksamen med laud. Han ble lektor i lovkyndighet ved Det kgl. Frederiks Universitet i 1841, og professor der i 1848. Som jurist var han vel ansett, spesielt for sine forelesninger og sammenfatninger som holdt høy kvalitet. Han ble ikke kjent som noen nyskapende jurist, men da han var medlem av en komité som utarbeida et utkast til ny arvelov, fikk han gjennom prinsippet om lik arverett for sønner og døtre.

I studietida i 1830-åra tilhørte han en krets som brøt ut fra Det norske Studentersamfund og grunnla Studenterforbundet og avisa Den Constitutionelle Han var såkalt «æsthetisk-kritisk» medarbeider i avisa fra 1837 til 1840. Johan Sebastian Welhaven omtalte ham som «saa tillokkende piquant og moderne paradox som mueligt»; han var kritisk og ironisk, og ikke minst gjennomreflektert.

I 1839 skrev han artikkelen «Om vor moderne Novellelitteratur», der han gikk inn for en mer realistisk diktning, etter modell fra tysk og dansk litteratur. Han prøvde seg også som dikter i avisa, men uten hell. Det ble noen artikler i danske tidsskrifter, og hans dagbøker og brev er senere publisert. Spesielt hans brevveksling med Camilla Wergeland har vært av stor interesse.

Collett ble gift med Camilla Wergeland i 1841. Det var enkelte komplikasjoner forbundet med dette. Hennes bror Henrik Wergeland var en av de argeste motstanderne av intelligenspartiet Peter Jonas Collett tilhørte, og Camilla Collett brukte tid på å legge sin ubesvarte kjærlighet til Welhaven bak seg. Hun hadde anlegg for depresjon, og fire barnefødsler i løpet av sju år gjorde ikke dette lettere. Peter Jonas Collett ser ut til å ha takla dette på en god måte, og brevveksling og dagbøker tyder på at han var til stor støtte for henne i starten av hennes forfatterskap.

Han fikk ikke oppleve konas suksess som forfatter; i 1851 døde han av lungebetennelse, bare 38 år gammel.

Referanser

  1. Collett, Alf (1872), Familien Collett. Christiania: Alf Collett, s. 103.

Litteratur og kilder