Petter Syversen (1845–1928)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
"Tårn-Petter" - Petter Syversen, på Lillehammer.
Foto: Maihaugen (ca 1900 - 1928)
Bronsestatue av Petter Syversen (utført av Rolf Lunde 1927) ikke langt fra Lillehammer kirke.
Foto: Jan-Tore Egge (2010)

Petter Syversen (født 20. august 1845 i Biristrand , død 25. mai 1928 i Biri) var en takreparatør og smed, berømt som byoriginal og modell for skulpturen «Tårnpetter» i Lillehammer.

Biografi

Petter Syversen vokste opp under harde kår som den yngste i en husmannsfamilie på Biristrand. Far Syver Pedersen var låssmed og smed, mor var tjeneste­kvinne. Allerede før han fylte fem, mistet han faren, en hendelse han selv fortalte hadde preget ham for livet. Etter konfirmasjonen tjente han som legdgutt og senere gårdsarbeider, før han slo seg opp som tårntekker og smed.

I sin yngre voksenalder bygde han opp et nasjonalt rykte som klatretrygg og akrobat på kirkespir og tårn i Innlandet. Den folkekjære «Tårnpetter» ble ofte tilkalt når kirkespir og tårn skulle repareres.

Han ferdet barbent om sommeren, iført skinnfrakk, tresko med egen spenneløsning og skinnlue. Han utførte også filmstatistroller på Maihaugen i 1920-årene, blant annet i historiefilmen «Prestekonen».

Yrkesliv

Petter var kjent for sin smidighet og stø på kirketårnene rundt om i Oppland:

  • Tårntekker– reparerte kirkespir og tårn, særlig i Biri, Lillehammer og Hamar.
  • Smedarbeid– reparerte stueklokker, fortinnet kjeler og lagde sveijern i eget smieverksted «Trassopp».

Språk og personlighet

Petters dialekt, kalt «Birimål», vakte interesse hos språkforskere. Professor Kolsrud uttalte at «Petters mål er det beste opplandsmål jeg har hørt» med tanke på struktur, ordvalg og klang. Han fremsto sky og beskjeden, men hans dypt vemodige ansiktsuttrykk gjorde sterkt inntrykk på både barn og voksne, som viste ham stor ærbødighet.

Tårnpetter-statuen

Statuen hadde tidligere stått på Rolf Lundes utstilling i Oslo i 1927, der den ble høyt verdsatt som ett av kunstnerens hovedverk sammen med «Wiesestatuen» og «Slaven». Kunstnerkollega Einar Sandberg omtalte verket som «en følsom og fint kultivert skildring av en av Oplandenes mest særpregede originaler».[1]

Etter initiativ fra en komité ledet av bankdirektør Simen Fougner, kjøpmann P. T. Helleberg, kunsthandler Einar Lunde og maler Einar Sandberg ble det i 1930 samlet inn omkring 9 000 kroner fra 27 byborgere for å sikre anskaffelse av Rolf Lundes «Tårnpetter». I begynnelsen var det i utgangspunktet to aktuelle plasseringer: i parkanlegget foran Norges Bank mot Jernbanegaten eller på Jernbanetorvet. [1]

Statuen var plassert på diverse steder i Lillehammer før den i 1932 ble plassert der den står i dag; på hjørnet av Kirkegata og Langes gate, like ved Lillehammer kirke. Statuen viser Petter i hans karakteristiske skinnfrakk og tresko, med hodet litt senket i ettertenksomhet. Kunstverket ble raskt en attraksjon og omtales som en av Lundes mest levende skulpturer. Nasjonalgalleriet kjøpte i 1960 inn en replika av skulpturen som står utstilt til høyre for hovedinngangen i Universitetsgata.[2]

Død og ettermæle

Etter mange år som tårntekker sluttet Petter omsider det fysisk krevende arbeidet. Han bodde sine siste år på gamlehjemmet i Biri, hvor han døde 25. mai 1928, 83 år gammel.

Kilder og litteratur

Referanser

  1. 1,0 1,1 Gudbrandsdølen 1930.12.23. 19301223. Digital versjonNettbiblioteket.
  2. UIO Kunst Wiki - Tårnpetter