Rådhusteateret (Kongsvinger)
| Rådhusteateret | |
|---|---|
| |
| Rådhusteateret fotografert fra Storgata. Foto: Oskar Aanmoen (2025)
| |
| Bygningsdata | |
| Byggeår: | 1950-1951. |
| Formål: | Teater. |
| Adresse: | Teatergata 2 |
| Postnummer: | 2212 |
| Sted: | Kongsvinger |
| By: | Kongsvinger |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Fylke: | Innlandet |
| Gnr.: | 73 |
| Bnr: | 287 |
Rådhusteateret er et teater i Kongsvinger kommune i bydelen Midtbyen som ble åpnet for drift 1951.
Historie
Et teater blir til
Etter mange års arbeid og politisk dragkamp ble rådhusteateret offisielt åpnet av daværende ordfører Aasmund Grimstad den 22. desember i 1951 med festforestilling etterfulgt av kino.
Kongsvinger orkesterforening under dirigent og organist Gustavsen holdt konsert for en fullsatt sal. Det var ikke noe lokal musikk på programmet under åpningskonserten, men både verker av Rossini og Brahms stod på programmet, det ble en kveld i høykulturens tegn. Lokalavisa Glåmdalen kunne meddele på selveste julaften i 1951 i en lengre artikkel at «både orkestret og lokalet besto prøven med glans».
De skriver videre: «Den en enkle åpningsforestillingen markerer et betydningsfullt framskritt for byens og distriktets kulturliv. Det nye Rådhus-Teatret åpner muligheter for film og teater som vi aldri har hatt tidligere, og som forhåpentlig vil bli benyttet ut til glede for alle elskere av god kunst.»
Direkte etter konserten var Rådhusteateret gjort om til kino og viste norgespremieren til den amerikanske filmen «Din vei er min vei». En 88 minutter lang romantisk drama om en prest som forelsker seg i en ung kvinne i sørstatene. Glåmdalen kunne her presisere at dette var en fargefilm.
Carlsens prolog
Som et endelig punktum på festaftenen i 1951 trådte Waldemar Carlsen frem. Han var en sentral skikkelse i oppbyggingen av den norske arbeiderbevegelsen primært før krigen og en kjent kommunist. I 1916 ble han redaktør for Glommendalens Social-Demokrat, bestefaren om vi kan si så, til dagens avisa Glåmdalen. Carlsen gikk av som redaktør i 1925 og fikk senere arbeid som vaktmester på ved Kongsvinger folkeskole mens han skrev og diktet på si.
Carlsen avsluttet åpningen av Rådhusteateret i 1951 med følgende egenkomponert prolog:
En sommernatt, for år tilbake det gamle Rådhus sank i grus.
Den røde hare gol i sommernattens sus, det ble eisten på sten tilbake.
Den gamle bygning gjemte nærsagt alt, fra bad i bunnen og til «skatt betalt», der var det samlet i kontorers ly alt av administrasjon i denne by.
Den røde hare gol, han tok det alt
Men opp av asken steg det nye da det gjaldt, det nye rådhus der det gamle falt.
Men ett vi manglet, stedet for kulturen, et sted for årdens flukt av hverdag grå,
et sted du aldri sitter sturen,
et sted hvor du kan sjelens høye lutring få, et sted hvor ånden juble kan mot sfæren
i lykkerusen over det du så,
et sted din sjel kan stige opp mot stjernen,
et sted du glemmer alt i ussel vrå,
et sted hvor tonemylder deg besette,
et sted hvor skjønne syner fyller hungrig sjel,
et sted hvor tunge tanker blir så lette
som gylne sommerfugler i det blå, et hus for ånd, humør, for vidd,
et sted som står århundrers tid.
Nå har vi fått det alt i dette hus.
Nå kan de komme Thalias barn
og fange sinnet vårt i sine stemningsgarn. Nå kan de komme, Orfei muntre drenge med tonelek på sine solverstrenge.
Nå kan de komme filmens kunstnere og gjøgle, tragediehelter og det muntre lattermilde følge, alt av kunst kan komme hit tilhuse
og høre jubelbølgers bifallskaskader bruse.
Flagg er heist!
Huset reist!
Måtte åndens gny
fylle det atter og atter, evig påny!
Nyere historie
Høsten 2001 ble det foretatt en større rehabilitering av Rådhus-Teatret I Kongsvinger. Amfiet ble bygget om, slik at det nå har 477 sitteplasser, ved konserter og teaterforestillinger oppereres det med 469 sitteplasser, da 8 plasser er tatt av til lyd og lysteknikk. Ved rehabiliteringen ble det nytt kinoteknisk utstyr, og ny scenerigg. På minuttet 50 år etter byggingen ble Rådhus-Teatret gjenåpnet etter rehabiliteringen.
Den 22. mai 2024 fikk Rådhusteateret blått skilt av Kongsvinger-Vinger historielag.
Kilder
- Seglsten, Johan. (2017). Byen vår - gamle Kongsvinger. Kongsvinger: Kongsvinger-Vinger historielag. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Hagerud, Trond. (2004). En festningsby gror fram. I: Gjerstadberget, Kari (red.). Kongsvinger: byen og folket. Kongsvinger: Kongsvinger kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket