Ramfoss industriområde
.jpg)
På Ramfoss i Modum kommune har det vært både industri og boliger.
Tjæreproduksjon i 1869-1870
At det har vært tjæreproduksjon på Ramfoss allerede på 1800-tallet har ikke vært kjent før ganske nylig. Arnt Berget fortalte om dette på Modum historielags møte arrangert på området 3. mai 2022.
Det var et brev datert Snarum 3. mai 1870 sendt fra Heggen postkontor, som satte Arnt Berget på sporet av denne treoljefabrikken, som måtte vært av betydelig størrelse. Direktør F. Nannestad skriver nemlig til Kjøpmann Hoxmark i Moss at han ikke kan levere tjære før om to måneder, fordi han har en avtale om levering av store mengder tjære og bek til marinen på Karl-Johansvern i Horten. Videre antyder han en pris på 3 spesidaler og 60 shilling pr tønne, fordi tjære var nesten umulig å oppdrive for tiden.
Trass i gransking av gamle dokumenter, og rundspørring av gamle folk fant Arnt Berget ingen ting om denne fabrikken, før det dukket opp en branntaksering fra august 1870 i statsarkivet. Dette var et veldig detaljert dokument, men skrevet i slurvete gotisk håndskrift, og vanskelig å tyde, men han fikk hjelp av Guldbrandsen i Blåfargeverkets dokumentasjonssenter. Hovedinnholdet går i korthet ut på at Nannestad treoljefabrikk ble bygd i 1869 på eiendommen Liens grunn litt syd for der tresliperiet senere ble bygd, og brant ned 8 august 1870. Den besto av 8 bygninger som var nedbrent, bortsett fra arbeiderboligen som sto 70 meter i fra fabrikken. Brannen må ha vært voldsom, for til og med gråsteinsfundamentene ble betegnet som sprø og ubrukelige på grunn av den voldsomme opphetningen. Verdi av gjenstående arbeiderbolig ble taksert til 37 spesidaler, mens nedbrente bygninger ble taksert til en verdi av 570 spesidaler. Av ting som var spesifisert kan nevnes: Kjøleapparat, bestående av kobberkjedel, i form av en hul trommel, kull-hus, treoljeovn, destilasjonshus, og bekhus. Takstmenn var kjente navn fra Modum som lensmann Fleicher, C. J. Sveaas. Jens Snoterud og Ole Hæhre, og taksthonorar pr. mann var 18 shillling.
Nannestad var før etableringen av fabrikken ansatt ved Jernbanen og så nok muligheten for en lønnsom treoljefabrikk, da Krøderbanen var under bygging, og kunne ta seg av transport av tjæren som var ettertraktet vare på 1870-tallet, sammen med biproduktene bek og terpentin. De store furumoene ovenfor fabrikken sikret også rikelig med råstoff til produksjonen.
Fabrikken ble ikke bygget opp igjen.
Ramfoss Træsliberi
Tresliperiet var i drift fra 1889 til 1928. Det utnyttet Ramfossen til kraftproduksjon og det hadde kort vei til Krøderbanen og det lå i et område med mye tilgang på tømmer.
Trallebane
Det ble også bygget en trallebane opp til moen, og der det ble bygget et såkalt pakkhus. Hit anla jernbanen en sidebane på ca. 300 meter fra et stoppested oppe på moen som ble kalt Ramfoss. Dette var ferdig i 1891. Fra sliperiet og til pakkhuset var det en høydeforskjell på 60 meter. Opp denne bakken ble stoffballene fraktet på traller som ble trukket med vaiere. Trallene lastet fire stoffballer à 204 kg.
Ramfoss Træsliperi ca. 1900.
Vi ser rørgater som frakter vannet fra fossen til turbiner inne i tresliperiet.
Bygningen til venstre antas å være verksted.
Ramfoss Træsliperi ca. 1920.
Oppe i lia til høyre ser vi trallebanen som ble brukt til å frakte stoffballene, 204 kg, opp til jernbanen.
Ramfoss Træsliperi ca. 1920, fargelagt.
Oppe i lia til høyre ser vi trallebanen som ble brukt til å frakte stoffballene, 204 kg, opp til jernbanen.
.jpeg)
Videre lesing
- Ramfoss Træsliberis korte historie - fra tremasse til elektrisk kraft. Gamle Modum 2002
- Ramfos Træsliberi
- Modum - ei bygd, tre elver : industrialiseringen av ei østlandsbygd 1870-1940, Eli Moen, side 53
Ramfoss kraftverk
Direktedrevet maskineri i 1889
Da tresliperiet ble anlagt ble vannet fra fossen ført i rørgate helt fram til fabrikken. Der var det 5 turbiner. 4 av dem drev slipesteinene direkte og 1 drev hjelpemaskineriet og trallebanen (kjerraten). Det var altså ingen eller lite elektrisitetsproduksjon. [1]
Utbygging i 1919 og 1923-1924
Krødsherad kommune kjøpte i 1916 Ramfoss Træsliperi av det engelske firmaet Thomas Owens & Co, først og fremst for å sikre seg fossen for bygging av elektrisitetsverk. Men turbinene i sliperiet viste seg uhensiktsmessig til produksjon av elektrisk kraft, så en liten provisorisk kraftstasjon ble bygget i 1919.
Behovet for kraft var stadig økende, og i 1923– 1924 ble det bygget ny kraftstasjon med Ole Hjermundrud fra Snarum som byggeleder. En 170 m lang tunnel ble sprengt gjennom åsen fra vanninntaket fram til en kanal foran kraftstasjonen, som nå ble bygget som en fløy til tresliperiet. [2]
Utbygging i 1961
I 1961 kom det i drift et større kraftverk i Ramfossen med to aggregater, bygd ut av Buskerud fylke, Modum og Krødsherad med eierandeler på henholdsvis 1/2, 1/3 og 1/6. Siden avsto disse 8 prosent av sine eierandeler til Sigdal. I 1970 kom det tredje aggregatet i drift. [3]
Gammelt inntak til Ramfoss kraftverk, antagelig fra byggeperioden 1923-1924.
Den gamle dammen til Ramfoss kraftverk i 1929.
Ramfoss kraftverk etter ombyggingen i 1961.
.jpeg)
.png)
Registrerte kulturminner
I 2000-2003 ble følgende registrert: [4]
Terpentomta
Her ble det produsert terpentin og tjære. 60.0834486° N 9.828244° Ø
Registrert informasjon:
|
FYLKE; Buskerud KOMMUNE; Modum REG NR; 060 HENV TIL ANNET DOKUMENT; - EIER; Morud Skog og Åse Reistad BRUKER; - TERRENGETS ART; - ORIENTERING; Syd for Ramfossbygningen, på delet mellom Morud og Lia. SPESIALKART/SKISSE; - FORNMINNEBESKRIVELSE; Murer, pilarer og kanaler etter tjærebrenneri, bygd mellom 1910 og 1920. Eieren av Lia drev tjærebrenneri her i 1920-årene sammen med eieren av Ula. (Ole Lien og Hans Wærsted). Tyrirøtter fra Ramfossmoene var råstoffet og produktene var terpentin og tjære. FOTO; MUNTLIGE OPPLYSNINGER; Sverre Johansen: Bedriften ble av bygdefolk kalt "Tjærefabrikken" eller "Tærpen". SKRIFTLIGE KILDER; Modums historie[5] ANDRE OPPLYSNINGER; Modum kommune ga tilatelse til opprettelse av terpentinfabrikk. Vedlegg; Reg. av; Arnt Berget Dato; 2001 | ||
Kilde: Håndskreven registrering
Ramfossbygningen
.JPG)
En stor arbeiderbolig i 3 etasjer, 8 kjøkken og en skokk med unger. 60.0838761° N 9.8282696° Ø
Registrert informasjon:
|
FYLKE; Buskerud KOMMUNE; Modum REG NR; - HENV TIL ANNET DOKUMENT; SEFRAK Reg krets 408 hus nr 026 EIER; Hadley Eiendom BRUKER; - TERRENGETS ART; Slette ORIENTERING; Rett ovenfor Ramfoss Tresliperi SPESIALKART/SKISSE; - FORNMINNEBESKRIVELSE; Stor bygning reist i 1891. Arbeiderbolig til Ramfoss tresliperi, beregnet til 8 familier (160 kvm - to etasjer). I første etasje var det seks værelser og tre kjøkken, i andre det samme, og i 3. etasje 2 stuer og 2 kjøkken. Huset hadde overbygget svalgang i første og andre etasje og utvendig trapp. Det bodde en tid tre familier som hadde 12 unger hver i Ramfossbygningen. Da Kjell R. Steinsvik starter helleproduksjon i sliperiet på 1960-tallet, ble Ramfossbygningen gjort om til kontorer i første etasje. Bygningen fungerte som kontor og arbeiderbolig i 1990-årene for FI-MO Flis FOTO; MUNTLIGE OPPLYSNINGER; - SKRIFTLIGE KILDER; Modum, ei bygd, tre elver.[1] ANDRE OPPLYSNINGER; - Vedlegg; Reg. av; Arnt Berget Dato; 2001 | ||
Kilde: Håndskreven registrering
Solbakken
.jpeg)
En mindre arbeiderbolig bygd i 1891 med plass til 4 familier. Her har også vært butikk og bakeri. 60.0843696° N 9.8254447° Ø
Registrert informasjon:
|
FYLKE; Buskerud KOMMUNE; Modum REG NR; 63 HENV TIL ANNET DOKUMENT; SEFRAK REG Reg krets 408 hus nr 27 EIER; Hadley Eiendom (2002: Trond Nilsen) BRUKER; Ingen TERRENGETS ART; Bakke ORIENTERING; Nord for tresliperibygningen SPESIALKART/SKISSE; - FORNMINNEBESKRIVELSE; Dårlig vedlikeholdt 2 etasjes arbeiderbolig til Ramfoss tresliperi bygd 1891. Hadde plass til 4 familier. Johan Johansen drev bytikk og bakeri her først i 1890-årene, senere overtok Carl Olson butikken og bakeriet. (Han flyttet virksomheten opp til jernbanen på moen i 1909.) Solbakken har de siste 30 årene stått ubebodd. FOTO; MUNTLIGE OPPLYSNINGER; Sverre Johansen SKRIFTLIGE KILDER; Modum, ei bygd, tre elver.SKRIFTLIGE KILDER; Modum, ei bygd, tre elver.[1] ANDRE OPPLYSNINGER; Bakerovnen står intakt i kjelleren. Vedlegg; Reg. av; Arnt Berget Dato; 2001 | ||
Kilde: Håndskreven registrering
Gamle Ramfoss boplass
Der hvor tresliperiet ligger, der lå tidligere husmannsplassen Ramfoss. 60.0834182° N 9.8261646° Ø
Registrert informasjon:
|
FYLKE; Buskerud KOMMUNE; Modum REG NR; 60 HENV TIL ANNET DOKUMENT; - EIER; Ramfoss bruk BRUKER; - TERRENGETS ART; Industriområde ORIENTERING; I nordenden av det gamle sliperiet SPESIALKART/SKISSE; - FORNMINNEBESKRIVELSE; Gammel husmannsplass under Ula som ble revet i 1889, da Ramfoss tresliperi ble bygd. Hovedbygningen i Ramfoss lå i nordenden av dagens fabrikkbygning. I år 1865 bodde husmann John Mikkelsen med kone Nielsdatter og tre barn her. Den yngste av barna, Johan, gikk under navnet Johan Ramfoss og reiste rundt om som predikant. FOTO; MUNTLIGE OPPLYSNINGER; Sverre Johansen: Det var aldri matmangel i Ramfoss: Skulle de ha fisk til middag, gikk de ned til elva under fossen og dro opp den fisken de trengte, mens potene kokte. SKRIFTLIGE KILDER; Historier fra gamle Snarum. ANDRE OPPLYSNINGER; John Mikkelsen Ramfoss var viden kjent for sine kjempekrefter. Vedlegg; Reg. av; Arnt Berget Dato; - | ||
Kilde: Håndskreven registrering
Pakkhuset
I enden av trallebanen ved jernbanens sidespor lå det et pakkhus. Det blei bygget i 1890. Her jobbet det tre mann på skift med å få papirmassen unna. Sidesporet blei nedlagt i 1928 da tresliperiet gikk konkurs.
Høglaupet og Vasslaus
En snau kilometer nord for tresliperiet var det en plass som arbeidere og familier brukte som danseplass. Her var det også tiurleik. Dette var på kanten av moen der det var en skråning ned mot elva. Her la man opp tømmer som blei slått i elva på forsommeren. Stedet blei brukt som danseplass etter det. Her var det stor trafikk på lørdagskveldene når tresliperiet gikk.
På stedet var det også ei hvilestue til tømmerkjørerne. Den ble kalt for Vasslaus, fordi vann til hestene måtte kjøres hit.
Kørja over Ramfoss
På tiden da Ramfoss Tresliperi var i drift, var det stor trafikk over elva. Raskeste transport gikk med taubanen «Kørja» over fossen. Mange, bosatt på plassene på nordvestre Snarum, arbeidet på sliperiet, og trengte skyss over. Dette gjaldt også reisende som skulle med Krøderbanen fra Kløftefoss.
Lille julaften 1936 brast vaieren og en person falt i fossen. Det var 20 minusgrader og sterk strøm, men han fikk hjelp og berga livet. Det var siste gangen «Kørja» var i bruk.
Videre lesning
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 1,2 Modum - ei bygd, tre elver : industrialiseringen av ei østlandsbygd 1870-1940, Eli Moen
- ↑ "Dødsulykke ved Ramfoss kraftstasjon 1924", Arnt Berget, Gamle Modum 2018, side 26.
- ↑ "Modum - en kraftkommune", Erling Diesen, Gamle Modum 2002, side 18.
- ↑ Boplasser på Snarum
- ↑ Modums historie