Rolf Jacobsen (1907–1994)
Rolf Jacobsen (født 8. mars 1907 i Kristiania, død 20. februar 1994 på Hamar) var forfatter og pressemann. Han regnes med blant våre fremste moderne lyrikere. Karrieren som pressemann tok slutt i 1945, da han ble arrestert og senere dømt for medlemskap i Nasjonal Samling og for sine lederartikler under krigen. Han bosatte seg etter løslatelsen i 1947 på Hamar, og ble boende der resten av livet. I 1953 ble han sluppet inn i Den norske Forfatterforening igjen, og på tross av landssvikdommen ble han igjen en svært populær dikter.
Slekt og familie
Han var sønn av lege og tannlege Martin Julius Jacobsen (1865–1944) og sanitetssøster Marie Nilsen (1880–1953). Han var bror av ingeniør Anton Martin Jacobsen (1909–1945).
Den 21. desember 1940 ble han gift med syerske Petra Tendø, datter av skredder og småbruker Carl Johan Tendø og Emma Køien.
Unge år og mellomkrigstida
Han hadde sine første år i Kristiania. I folketellinga 1910 finner vi familien Jacobsen i Teatergata 19.[1] I 1913 flytta de til Flisa, der faren ble skoletannlege. Rolf og broren Anton Martin fikk hjemmeundervisning av mora. I 1920 ble han så sendt til Kristiania for å gå på skole, og våren 1926 avla han examen artium på latinlinja ved Fagerborg skole. I det siste året der hadde han sitt første møte med avisarbeid da han var redaktør for ukeavisa Norges Gymnasiaster.
Jacobsen tok ex.phil. og begynte å studere teologi og senere filologi, men avla ikke noen eksamener. I studietida jobba han som garderobevakt på middagsrestauranten til Norges Kristelige Studenterforbund i Universitetsgata. Selv om det ikke ble noen eksamen, engasjerte han seg i studentmiljøet. I 1930 var han blant grunnleggerne av Akademisk Korforening. Her traff han Elisabeth Wiborg, datter av forfatter Julli Wiborg, som han ble forlova med.
Han hadde også begynt å skrive dikt, og i 1928 fikk han det første publisert i en antologi. Han skrev også noveller til Illustrert Familieblad, og noen mindre komposisjoner og slagertekster som han fikk utgitt under pseudonymet Rolf Høvre.
Den første diktsamlinga kom i 1933 med tittelen Jord og jern. Sigurd Hoel, som var konsulent på samlinga, mente han hadde et stort talent. Samlinga var delt i Skyggene med naturdikt og Morgenfrost med dikt relatert til det menneskeskapte. Sett sammen illustrerer de hans oppfatning av at det er en sammenheng mellom det moderne bylandskapet og naturen. Diktene skiller seg tydelig fra de han hadde fått publisert tidligere. I 1935 kom samlinga Vrimmel, og året etter ble han medlem i Forfatterforeningen.
Politisk gikk han mot venstre i studietida. Han ble medlem av Clarté, og var også innom Mot Dag. I 1934 tok studenttilværelsen slutt. Det gjorde også forlovelsen med Elisabeth Wiborg. Han flytta tilbake til Flisa, der han ble distriktsleder for arbeiderungdomslaget og leder i Åsnes Arbeiderparti. Han drev med arbeiderteater i en tramgjeng.
Høsten 1937 ble han ansatt som journalist på Flisa-kontoret til Kongsvinger Arbeiderblad. Så bar det på sykkel rundt i området for å samle inn stoff, en jobb han kombinerte med politisk agitasjon.
Krigen
Våren 1940 kom Jacobsen på kant med Arbeiderpartiet. Han mente at holdningene i partiet sentralt var uklare. Dette førte til at han trakk seg som leder i lokalpartiet. Den 16. oktober 1940 meldte han seg så inn i Nasjonal Samling. Ved årsskiftet 1940/1941 ble han med hjelp fra fylkespressesjefen og NS-pressesjefen på Hamar satt inn som ny redaktør i Kongsvinger Arbeiderblad etter at Axel Zachariassen hadde blitt arrestert. Styret kjente Jacobsen fra før, og var ikke klar over at han hadde meldt seg inn i NS. Avisa var en av bare fire sosialistiske aviser som kom ut gjennom hele krigen, fra 1943 under navnet Glåmdalen. Den styrka sin posisjon i løpet av krigsåra, og var etter krigen nærmest enerådende i denne delen av Hedmark.
I september 1941 ble broren Anton Martin Jacobsen arrestert. Han satt fengsla i Norge til juli 1943, da han ble sendt til Tyskland som Nacht und Nebel-fange. Han døde i Dresden den 15. januar 1945.
I mai 1945 var det Rolf Jacobsens tur til å bli arrestert. I sin forklaring sa han at han ikke ville ha meldt seg inn i NS om regjeringa og kongen hadde blitt i Norge, og om den politiske situasjonen hadde vært klar. Han forklarte også at han hadde tatt redaktørjobben for å hindre at avisa kom på fremmede hender, og for å beholde preget av arbeider- og lokalavis. I tiltalen ble det tatt med at han hadde hatt vervet som presse- og propagandaleder i Hedmark en tid, og at han som redaktør skrev en rekke ledere som støtta NS og okkupasjonsmakta. Kollegene i avisa ga ham stort sett gode skussmål, men tekstene som hadde stått på trykk sa sitt.
Det endte med en dom på tre og et halvt års fengsel. I motsetning til en del andre fikk varetektstida til fradrag i dommen. Tida i varetekt hadde han tilbrakt på Kongsvinger festning. Han ble etter dommen plassert på Sandbakken tvangsarbeidsleir ved Elverum. Der hogde de fleste fangene tømmer, men Jacobsen fikk jobben som kokk. Han ble løslatt høsten 1947 etter å ha sona omkring 2/3 av dommen.
Etter krigen
I de først åra hadde han, som så mange andre landssvikdømte, vanskelig for å finne arbeid. Kona Petra hadde en inntekt som syerske, og i 1949 fikk Rolf Jacobsen endelig jobb som medhjelper på M. Gravdahls Bokhandel på Hamar. Han flytta på hybel der, mens kona og ungene ble igjen i Kongsvinger.
I 1951 kom så hans tredje diktsamling, Fjerntog, etter et opphold på seksten år. I 1945 hadde han blitt ekskludert fra Den norske Forfatterforening, men Gyldendal forlag valgte allikevel å gi ut samlinga. Trolig hadde dette sammenheng med at hans forfatterskap aldri hadde vært knytta til nazismen; det var som pressemann han hadde blitt dømt. Samme år som Fjerntog kom ut, konverterte Jacobsen til katolisismen. Året etter kunne endelig kone og barn flytte opp til Hamar så familien ble gjenforent. I 1953 ble han så tatt inn igjen i Forfatterforeningen.
Diktsamlinga Hemmelig liv fra 1954 ble et nytt gjennombrudd for Jacobsen. Med denne kan han nok sies å ha blitt fullstendig rehabilitert; han var nå i de flestes øyne dikteren Rolf Jacobsen igjen, ikke den landssvikdømte Rolf Jacobsen. Samlinga fikk svært god kritikk, og Jacobsen fikk Statens arbeidsstipend slik at han kunne reise og hente nye impulser.
Neste samling, Stillheten efterpå fra 1965, nådde ut til enda flere, og spesielt til ungdommer og til unge forfattere. Jacobsen hadde da siden 1961 vært ansatt som journalist og nattredaktør i Hamar Stiftstidende, der han jobba til avisa gikk inn i 1971. Han var altså akseptert igjen også i pressekretser.
Da naturvernbevegelsen vokste fram i 1970-åra ble Jacobsen kjent som en av de fremste miljødikterne. Særlig tydelig var dette i samlinga Pusteøvelse fra 1975. Mens han i sin første samling hadde hatt en viss fascinasjon for teknologi, var det nå en mer skeptisk holdning til utviklinga. I 1973 ga Gyldendal ut Samlede dikt, med Jacobsens første ni diktsamlinger i ett bind, i Lanterneserien.
I 1983 ble han enkemann. Han ga ut en diktsamling til etter dette, Nattåpent fra 1985. Den nådde et stort publikum, og førte til at han med rette kunne kalles en folkekjær dikter. I denne samlingas andre del, Rom 301, tok han for seg konas død i en kombinasjon av vakre kjærlighetdikt og svært sterke dikt om sorg og avskjed. Fram til dette hadde forholdet natur/kultur og natur/teknologi vært hovedtema svært mye av hans diktning, og dette var første gang det klassiske temaet kjærlighet virkelig kom til syne hos ham.
Rolf Jacobsen mottok en rekke priser og hedersbevisninger. Han fikk i 1960 Kritikerprisen for Brev til lyset, og han mottok også Doblougprisen, Aschehougprisen og Svenska Akademiens nordiske pris. Han ble nominert til Nordisk Råds litteraturpris fire ganger. I 1960 ble han av Hans Magnus Enzenberger innlemma i antologien Museum der modernen Poesie som eneste nordmann. Dette ga ham et publikum også utafor Norden, og diktene hans er gjendikta til omkring tjue språk.
Nasjonalbibliotekets håndskriftsamling har en del etterlatte brev og manuskripter etter Jacobsen.
Han er gravlagt sammen med kona og mora på Hamar kirkegård.
Referanser
- ↑ Rolf Jacobsen i folketelling 1910 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
Litteratur og kilder
- Rolf Jacobsen i Historisk befolkningsregister.
- Arkivstykker etter Rolf Jacobsen på Nasjonalbiblioteket.
- Flo, Idar André og Hans Fredrik Dahl (red.): Norsk presses historie 1-4 (1660–2010) B.4. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 2010 Digital versjon på Nettbiblioteket..
- Jacobsen, Rolf: Samlede dikt. Utg. Gyldendal. Oslo. 1973. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Lillebo, Hanne: Rolf Jacobsen i Norsk biografisk leksikon.