Søndre Darbu (Øvre Eiker, 155/1)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Den gamle hovedbygningen på gården, som ble revet i 1963.

Søndre Darbu er et gårdsbruk på Fiskum i Øvre Eiker kommune. Eiendommen ligger i sentrum av tettstedet Darbu, rett ved nord for Darbu skole. Arealet er i dag på 883 dekar, inkludert en teig på 244 dekar med skog under Kolsrud (gbnr.157/1). Av dette er 84,4 dekar fulldyrka jord og 763,7 dekar produktiv skog.

Beliggenhet

Gården ligger midt i tettstedet Darbu på Fiskum i Øvre Eiker kommune, med jordvei ned mot Fiskumvannet. Deler av tettstedet er bygd på gårdens grunn.

Eiere og brukere

Matrikkelgården Søndre Darbu, med gammelt matrikkelnummer 227, var blitt oppdelt i løpet av 1700-tallet, slik at gården omkring år 1800 besto av fem gårdparter.[1] Hovedbølet, som i matrikkelen fikk løpenummer 314, hadde en landskyld på 6 7/8 lispund tunge.

1799-1846: Haagen Nielsen og Ingeborg Johnsdatter

Haagen Nielsen Darboe oveetok gården i 1798 etter faren, Niels Larsen.[2]

Haagen Nielsen var født i 1770, og ved folketellingen 1801 bodde han på Søndre Darbu sammen med foreldrene - Niels Larsen og Anne Henningsdatter, samt to yngre søstre.[3] Et par måneder seinere giftet han seg med Ingeborg Johnsdatter fra Dørjebru.[4] Ektreskapet ser ut til å ha vært barnløst.[5] Haagen Nielsen døde trolig i 1833.[6] Deretter levde antakelig Ingeborg på Søndre Darbu som enke i 13 år, før hun solgte gården. Hun døde året etter.

1846-1877: Christian Olsen og Kari Arnesdatter

På auksjonen i 1846 var det Christian Olsen Rudstøen som ble eier av Søndre Darbu.[7]

Han var født i Skotselv i 1805, men hadde vokst opp på Dørjebruplassen på Fiskum. Han giftet seg i 1832 med Kari Arnesdatter fra Vestfossen.[8] og de fikk flere barn:

  • Ole Christiansen, født 1822 på Rakkestad.[9]
  • Ole Christiansen, født 1835 på Rakkestad.[10]
  • Arne Christiansen, født 1837 på Kolberg.[11]
  • Ingebor Margrethe Christiansdatter, født 1840 i Rudstøa.[12]
  • Regine Maria, født 1842 i Rudstøa.[13]
  • Nils Christiansen, født 1845 i Rudstøa.[14]
  • Anders Christiansen, født 1847 i Rudstøa.[15]

Christian og Kari hadde altså i flere år bodd i Rudstøa ved Fiskumvannet, men de flyttet nå inn på Søndre Darbu. De bodde der ved folketellingen i 1865, og utsæden på gården ble oppgitt til 1/2 tønne hvete, 1 tønne bygg, 6 tønner havre, 1/8 tønne erter og 16 tønner poteter. På gården var det fire hester, åtte kuer og ni sauer.[16]

I 1853 ble Christian Olsen også eier av småbruket Bjørke under nabogården Kolsrud, men denne plassen leide han bort.

Høsten 1872 ble en del av Søndre Darbu utskilt som grunn til Kongsbergbanen, slik at landskylda på eiendommen ble redusert med 10 skilling.[17]

Christian Olsen døde i 1875, og ved folketellingen samme år bodde Kari på gården som enke og gaardbrugerske, sammen med sønnen Nils og datteren Margrethe.[18]

To år seinere leide hun ut tomt til Ekers Skolevæsen, der den første Darbu skole ble bygd.[19]

Kari Arnesdatter ble boende på gården helt til hun døde 1892, de siste 15 årene som føderådskone hos sønnen Arne.

1877-1919: Arne Christiansen Darbo og Berthe Marie Olsdatter

Arne Christiansen Darbo hadde giftet seg i 1866 med Berthe Marie Olsdatter fra Kolsrud. I noen år leide de gården Liverud og bosatte seg der.[20] men Da det ble holdt skifte etter Christian Olsen i 1877, fikk imidlertid Arne hjemmelsbrev på Søndre Darbu, mens den yngre broren Nils overtok Bjørke.[21]

Arne og Berthe Marie fikk barna:[22]

  • Annette Caroline ("Lena" ) Arnesdatter, 1864-1954
  • Karl Olaves Arnesen Darbu, født 1866
  • Mina Sophie Arnesdatter, født 1868
  • Anna Olava Arnesdatter, 1871-1944
  • Hanna Arnesdatter, født 1873
  • Anne Birgitte Arnesdatter ("Birigt"), 1875-1962
  • Kristian Arnesen Darbo, 1878-1957
  • Ole Arnesen Darbo, født 1883
  • Inga Marie Arnesdatter, 1880-1914
  • Emma Arnesdatter Øvstedal, 1885-1973

Familien bodde på Søndre Darbu ved folketellingen 1891. I tillegg til eierens egen husholdning, med tjenestegutt og tjenestejente, bodde også landhandler Jens Kristoffersen Røgeberg og hans familie på gården.[23]

Ved folketellingen 1900 bodde fortsatt to av sønnene og tre av døtrene hjemme. Da ble det leid ut husvære til banevokter Karl Martin Western og hans familie.[24]

Arne Darbo døde i 1906, men enken Berthe Marie ble sittende i uskiftet bo fram til hun døde i 1919. Ved folketellingen 1910 bodde sønnene Kristian og Karl på gården sammen med moren, og det samme gjorde datteren Emma, som var lærerinne i folkeskolen. Leieboere var banevokter Olaf Jemterud med familie.[25]

I årene som fulgte, ble det utskitl to boligtomter fra gården:


1919-1941: Kristian A. Darbo og Kaja Darbo

Etter at Berthe Marie Olsdatter døde i 1919, ble det holdt skifte etter foreldrene, og Søndre Darbu ble overtatt av sønnen Kristian Darbo.[28]

Han hadde giftet seg med Karoline Marie (Kaja) Skjetne fra Orkanger, og de fikk barna:[29]

  • Berte Darbo, gift Oppteig, 1915-2000
  • Arne Olai Darbo, 1916-2008
  • Ingrid Marie Darbo, gift Tandberg, 1919-2011
  • Nils Asbjørn Darbo, 1926-1991

Familien bodde på Søndre Darbu ved folketellingen 1920. Nå var det flere enslige leieboere på gården: postbud Ragnhild Buin, lærerinne Margit Andersen, sykepleierske Jenny Hansen og rentenist Mariane Skogen.[30]

I løpet av mellomkrigstida ble det utskil to nye tomter fra gården:

  • Ringen, med bnr.21 og skyld 4 øre.[31]
  • [Solvoll (Øvre Eiker, 155/27)|Solvoll]], med bnr.27 og skyld 3 øre.[32]


1941-1945: Arne K. Darbo

Arne Darbo overtok gården etter faren i 1941.[33]

I løpet av de fire årene han var eier, ble det utskilt to nye tomter fra gården:

  • Haugtun, med bnr.30 og skyld 2 øre.[34]
  • Roa, med bnr.34 og skyld 1 øre.[35]

1944-1991: Nils Darbo

I 1945 overtok Nils A. Darbo gården etter den eldre broren Arne.[36] I 1948 hadde var det to hester, åtte kuer, fire ungdyr, to griser og 30 høns på gården.[37]

Nils Darbo giftet seg med Eva Reiersen, og de fikk barna Torstein (f.1954), Elin (f.1956) og Erling Christian (f.1963). Seinere giftet han seg på nytt, med Marit Bekkelund fra Lensbygda på Østre Toten.[38]

I årene etter andre verdenskrig ble det utskilt flere eiendommer fra gården:

  • 1949: Solhaug, med bnr.35 og skyld 4 øre.[39]
  • 1949: Haugen, med bnr.36 og skyld 7 øre.[40]
  • 1951: Solbakken, med bnr.38 og skyld 1 øre.[41]
  • 1951: Liaberg, med bnr.39 og skyld 2 øre.[42]
  • 1951: Bergly, med bnr.40 og skyld 1 øre.[43]
  • 1952: Sellby (bnr.41), Bakkely (bnr.42) og Bakkebo (bnr.43), alle med skyld 2 øre.[44]
  • 1955: Fiskum kirkegård, med bnr.45 og skyld 12 øre.[45]
  • 1956: Olavsbu, med bnr.46 og med skyld 2 øre.[46]
  • 1957: Nordeng, med bnr.47 og med skyld 5 øre.[47]
  • 1960: Solstad, med bnr.50 og med skyld 2 øre.[48]
  • 1960: Solli, med bnr.51 og skyld 2 øre.[49]

Den gamle hovedbygningen på gården ble revet i 1963.

Referanser:

  1. ↑ Jordkommisjonen. Deliberasjonsprotokoll, 1803, s.278-279
  2. ↑ Panteregister III-1, fol.210: Niels Larsens Skjøde 14 Maii 1798 T 29 Juni 1799 til Søn Haagen Nielsen paa 6 1/4 lpd T Sønder Darboe for 650 d. Pb.fol.370
  3. ↑ Folketellingen 1801. Ekers prestegjeld - liste 203: Darboe
  4. ↑ Ministerialbok for Eiker. Vielse 26/3-1801
  5. ↑ Da det ble holdt skifte etter Ingeborg Johnsdatter på Darbu 25/8-1847, var arvingene Haagens og Ingeborgs søsken og deres etterkommere.
  6. ↑ Klokkerbok for Eiker - begravelse 7/6-1833 - verken alder eller gårdsnavner oppgitt i kirkeboka
  7. ↑ Panteregister III-2, s.9: Auctionsskjøde paa denne Ingeborg Johannesdatters (Enke efter Haagen Nielsen Darboe) Gaardpart til Christen Olsen Rudstøen for 1400 Spd, dat 14 Octbr 1846 thl 23 s.M. Pb.fol.382
  8. ↑ Kirkebok for Eiker. Vielse 25/4-1832: Soldat Christian Olsen Dorgebro, 27 og Kari Arnesd., Vestfossen
  9. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 7/4-1833: Ole, født 19/2-1833 - barn av Christian Olsen Rakkestad og Kari Arnesd.
  10. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 22/3-1835: Ole, født 7/2-1835 - barn av Gmd. Christian Olsen Rakkestad og Kari Arnesd.
  11. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 22/10-1837: Arne, født21/9-1837 - barn av Gmd. Christian Olsen Lille Kolberg og Kari Arnesd.
  12. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 23/8-1840: Ingebor Margrethe, født 2/7-1840 - barn av Christian Olsen Rudstøen og Kari Arnesd.
  13. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 4/12-1842: Regine Maria, født 30/10-1842 - barn av Christian Olsen Rudstøen og Kari Arnesd.
  14. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 12/5-1845: Nils, født 15/4-1845 - barn av Gmd. Christian Olsen Rudstøen R. 46 og Kari Arnesd.
  15. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 12/12-1847: Anders, født 8/11-1847 - barn av Gbr. Christian Olsen Rudstøen og Kari Arnesd.
  16. ↑ Folketellingen 1865. Ekers prestegjeld - krets 28, liste 31; Darbo søndre
  17. ↑ Panteregister III-2, s.9:Skyldsætningsfr hvorved Grund til Jernbanen er skyldsat for 10 Skilling med Løbe No 313b og Christian Olsens del for 1 Daler, 4 Ort 23 Skilling med Løbe No 313a, afholdt 24 Oktober afhiemlet 15 November 1872. Pb.fol.441
  18. ↑ Folketellingen 1875. Ekers prestegjeld - krets 30, liste 49: Darbo søndre
  19. ↑ Panteregister III-2, s.9: Fæstebrev fra Kristian Olsens bo til Ekers skolevæsen paa ca, 3/4 Maal mod 120 Kr engang for alle og 13 Øre aarlig afgift thl 11 Juni 1877
  20. ↑ Folketellingen 1875. Ekers prestegjeld - krets 29, liste 2: Liverud
  21. ↑ Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, SAKO/A-123/G/Ga/Gaa/L0018a: Pantebok nr. I 18a, 1876-1878, s. 180
  22. ↑ MyHeritage: Arne Christiansen Darbo
  23. ↑ Folketellingen 1891. Fiskum sogn - krets 1, liste 64: Darbo
  24. ↑ Folketellingen 1900. Øvre Ekers herred - krets 7, liste 18
  25. ↑ Folketellingen 1910. Øvre Ekers herred - krets 9, liste 19
  26. ↑ Panteregister V-10, s.137: Delingsforretn avh 11 tingl 22 mai 1911 hvorved fra d.e er utskilt parcel Solhøi af skyld 4 øre. Pb-4-699
  27. ↑ Panteregister V-10, s.137: Delingsforretn avh 6 tingl 22 septbr 1919 hvorved fra d.e er utskilt parcel Fagertun av skyld 19 øre. t 4 septbr tgl oktbr 1919
  28. ↑ Panteregister V-10, s.137: Skjøte fra Arne Kristiansen Darbus eneste myndige og selvskiftende arvinger, hvorom attest, til Kristian Arnesen Darbu paa d.e.m.fl for kr.25.000 dat 7 septbr tgl 1 oktbr 1919
  29. ↑ MyHeritage: Kristian Arnesen Darbo
  30. ↑ Folketellingen 1920. Øvre Eiker herred - krets 10, liste 46
  31. ↑ Panteregister V-10, s.137: Delingsforretn avh 28 decbr 1920 tingl 10 jan 1921 hvorved fra d.e er utskilt parcel Revigen af skyld 4 øre
  32. ↑ Panteregister V-10, s.137: Delingsforretning avh 11 tgl 24 april 1935 hvorved fra d.e er utskilt parcel Solvoll av skyld 3 øre.
  33. ↑ Panteregister V-10, s.137: Skjøde fra Kristian Arnesen Darbo og hustru Karoline Darbo til Arne Kristiansen Darbo f.9/10-1916, på d.e m.fl. for 30.000 krm dat 4 dbf 5 grbd¨f 6 febr 1941. Pb.249.1941
  34. ↑ Panteregister V-10, s.137: Delingsforretn avh 14 dbf 16 grbf 24/8-1943 hvorved fra d.e er skilt ut parsell Haugtun af skyld 2 øre
  35. ↑ Panteregister V-10, s.137: Delingsforretn av h 28 desbr 1943, dbf 1 grbf 11 febr 2944m hvorved fra d.e er skildt ut parsell Roa af skyld 1 øre
  36. ↑ Panteregister V-10, s.137: Skjøte fra Arne Darbo f 9/10-1916 tl Nils Darbo f.1/10-1926 på d.e m.fl. for kr.3.000, dat 25/8-1944, dbf 9 grbf 12/7-1945
  37. ↑ Norske gardbruk 1948: Buskerud, bind 2, s.1747
  38. ↑ Norske gardbruk 1991: Buskerud, bind 2, s.565
  39. ↑ Panteregister V-10, s.137: Delingsforretning hvorved en parsell Solhaug med skyld 4 øre er frasilt, avh 23/4-1949
  40. ↑ Panteregister V-10, s.137: Delingsforretning hvorved en parsell Haugen med skyld 7 øre er fraskilt, avh 2/9-1949
  41. ↑ Panteregister V-10, s.137: Skyldskifte hvorved en parsell Solbakken med skyld 1 øre er fraskilt avh 24/4-1951
  42. ↑ Panteregister V-10, s.137: Skyldskifte hvorved en parsell Liaberg med skyld 2 øre er fraskilt, avh 24/11-1951
  43. ↑ Panteregister V-10, s.137: Delingsforretning hvorved en parsell Bergly med skyld 1 øre er fraskilt, avh 24/11-1951
  44. ↑ Panteregister V-10, s.137: Delingsforretning hvorved flh parseller er utskilt: Sundby med skyld 2 øre, Bakkely med skyld 2 øre, Bakkebo med skyld 2 øre - alle avh 16/8-1952.
  45. ↑ Panteregister V-10, s.137: Delingsforretning hvorved en parsell Fiksum kirkegård med skyld 12 øre er fraskilt, avh 7/11-1955
  46. ↑ Panteregister V-10, s.137: Delingsforretning hvorved en parsell Olavsbu med skyld 2 øre er fraskilt avh 17/11-1956
  47. ↑ Panteregister V-10, s.137: Delingsforretning hvorved en parsell Nordeng med skyld 5 øre er fraskilt avh 21/6-1957
  48. ↑ Panteregister V-10, s.137: Delingsforretnng hvirved en parsell Solstad med skyld 2 øre er fraskilt avh 31/12-1960. Pb.A-46
  49. ↑ Panteregister V-10, s.137: Panteregister V-10, s.142: Delingsforretning hvorved en parsell Solli med skyld 2 øre er fraskilt avh 31/12-1960. Pb.A-46

Kilder:


Eiker Leksikons logo.jpeg Søndre Darbu (Øvre Eiker, 155/1) inngår i prosjektet Eiker Leksikon og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Ønsker du å bidra til delprosjektet? Kontakt Bent Ek på hans diskusjonsside!
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Søndre_Darbu_(Øvre_Eiker,_155/1)&oldid=2093829»