Søren Lemmich (1755–1806)
Søren Lemmich (født 19. mai 1755 i Eiker, død desember 1806 i Fron) var sokneprest til Asker prestegjeld fra 1799 til 1805 og til Fron prestegjeld fra 1805 til sin død.
Slekt og familie
Han var sønn av pastor Søren Hansen Lemmich (d. 1782) og Dorthea Hammer (d. 1808). Krigskommissær og assessor Søren Hansen Lemmich var hans oldefar.
Den 2. april 1788 ble han gift i Ramnes med Agathe Kiep (f. 1759), datter av sokneprest til Eidsvoll prestegjeld Jens Rasmussen Kiep.
Liv
Søren Lemmich avla teologisk embetseksamen med non i 1774. Hans farfar skal etter å ha utført et viktig arbeid med å skaffe forsyninger til hæren under det norske felttoget i 1716 ha blitt lova av Frederik IV at hans etterkommere skulle få embeter hvis de var dugelige. Det ser ikke ut til at dette har slått inn for Søren Lemmichs del. I 1780 var han personell kapellan hos faren, som var sokneprest til Høland prestegjeld. Mens han var der opplevde han noe svært ubehagelig. Han var forlova med Marthe Heyerdahl, datter av lensmannen i Høland. Men hun brøt forlovelsen, og gifta seg i steder med en rik bonde. Hans Sørensen Lemmich døde rett før vielsen, og dermed måtte Søren Lemmich vie sin tidligere forlovede. Hun skal ha besvimt da hun kom inn i kirka og så ham ved alteret.
Etter at faren døde i 1782 ble Søren Lemmich personell kapellan i Hurum prestegjeld, der han var til 1784. Han var så personell kapellan i Bø i Telemark fra 1784 til 1786, og deretter på Kongsberg fra 1786 til 1788.
I 1788 ble han konstituert som sokneprest til Bamble prestegjeld, men han klarte ikke å holde på embetet, og en annen ble utnevnt. Han var nygift og trengte et embete, og han reiste derfor til København for å fremme sin sak. Han hadde søkt en rekke andre steder tidligere, og hadde gode anbefalinger fra biskopen, men til ingen nytte. Biskopens anbefaling skal ha blitt satt til side fordi hans mor og kone var nære slektninger av Lemmich, slik at han var inhabil – uten at habilitet normalt var noe stort tema på denne tida. I Asker søkte han første gang i 1782, og han hadde også prøvd seg i Vardal og i Bamble. I perioden 1790 til 1792 søkte han faktisk på hele tolv kall i Christiania stift. Den siste av disse lykte han med, men så hadde han også gardert seg. Han søkte nemlig på sokneprestkallet i Jevnaker, men la inn i søknaden at i og med at stillingen som residerende kapellan i Asker så ut til å bli ledig ville han alternativt ha dette embetet. Han hadde rett i antagelsen, det ble res.kap. i Asker Johan Jørgen Lange som fikk kallet i Jevnaker, og Lemmich fikk bli hans etterfølger i Asker.
Å være residerende kapellan i Asker var ikke det mest innbringende embetet han kunne fått. Den årlige godtgjørelsen var på 120 riksdaler, samt at han fikk høytidsoffer og den lille kapellangården Bjerke. Soknepresten tjente til sammenlikning 380 riksdaler i året og hadde betydelig mer jord. Lemmich fortsatte derfor å søke om sokneprestembeter, men uten å lykkes. Først i 1799, da han søkte embetet i Asker etter Johan Christopher Vogelius, ble han endelig innstilt som eneste kandidat. Den 6. desember 1799 ble han utnevnt til sokneprest i Asker.
Da han endelig ble sokneprest hadde han samla opp betydelig gjeld, og han var flere ganger innkalt til forlikskommisjonen. Et av de mest alvorlige tilfellene var i 1803, da han skyldte 1404 riksdaler for et parti salmebøker han hadde hatt i kommisjon.
I 1805 søkte Lemmich på sokneprestembetet i Fron, og fikk dette. Dette var ikke et opprykk, Asker var på det tidspunkt et mer lønnsomt kall. I bakgrunnen ligger nok en trist historie for Lemmichs del. Hans kapellan i Bærum, Jacob Neumann, hadde nemlig blitt bedt om å søke på sokneprestembetet. Han var venn av Frederik Julius Kaas, tidligere stiftamtmann i Akershus, som siden i 1804 ble president i Danske kanselli. Neumann ville ha et sokneprestembete, og i København ble han bedt om å søke i Asker. Han lurte på hvordan dette kunne henge sammen, og fikk vite at Lemmich nok ville søke seg et annet sted om han fikk beskjed om det. Dermed søkte Lemmich seg til Fron, og ble utnevnt dit den 12. juli 1805.
Neumann hevda både da han overtok kapellangården Bjerke og da han tok over Asker prestegård at Lemmich hadde vanskjøtta dem, men Lemmich kunne legge fram bevis på at det ikke var tilfelle.
Lemmich flytta med kone og tre barn til Fron, og de slo seg ned på Fron prestegård. Der inntraff katastrofen 2. juledag 1806. Det var kaldt, så det ble sprengfyrt i ovnene – og huset tok fyr. Noe av innboet ble redda ut, men det ble stjålet i kaoset, og dermed satt familien igjen uten noen ting. De tok inn på gården Solbrå, og Lemmich døde der bare noen dager etter. Solbrå var enkesete, og enka ble boende der til hun døde i høy alder. Av de tre barna hadde to en eller annen form for funksjonshemnning – de omtales som «unormale» – mens den tredje ble gift med en fattig bygdeskredder.
Litteratur og kilder
- Søren Lemmich i Historisk befolkningsregister.
- Iuell, Ragnar: Slægten Lemmich. Utg. Cammermeyer. Oslo. 1946. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Mamen, Hans Christen. Presteskapet i Asker og Bærum etter reformasjonen. Utg. Asker og Bærum historielag. 1968. Digital versjon på Nettbiblioteket..[1]
Referanser/noter
- ↑ Mamen omtaler han som Søren Hansen Lemmich og gir hans far feil navn.
Søren Lemmich (1755–1806) inngår i prosjektet Eiker Leksikon og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Ønsker du å bidra til delprosjektet? Kontakt Bent Ek på hans diskusjonsside! |