Sigrid Helliesen Lund (1892–1987)

Sigrid Emilie Helliesen Lund f. Helliesen (født 23. februar 1892 i Kristiania, død 8. desember 1987 samme sted) var motstandskvinne, fredsaktivist og en sentral person i Kvekersamfunnet. Hun engasjerte seg også i arbeid for psykisk utviklingshemma.

Slekt og familie

Hun var datter av høyesterettsadvokat Henrik Michael Helliesen (1856–1933) og Ulrica Ewa Augusta von Ehrenheim (1856–1932).

Den 24. mars 1923 ble hun gift med ingeniør Diderich Hegermann Lund (1888–1986). De fikk to barn: Erik og Bernt.

Liv og virke

I barndomshjemmet hennes sto kultur i høysetet, og i foreldrenes omgangskrets fant man blant annet Bjørnstjerne Bjørnson. Hun hadde tidlig egne synspunkter, og nekta blant annet å la seg konfirmere i Den norske kirke.

I 1911 avla hun examen artium, og deretter begynte hun å studere sang. Hun var sommeren 1913 i Bayreuth, og deretter fulgte videre studier i København, Kristiania og Paris. Debuten som sanger kom i Kristiania i april 1918. Men det skulle bli en kort karriere, for en lungesykdom hindra henne i å satse på sangeryrket.

I 1923 ble hun gift, og paret fikk som nevnt to sønner. Den første, Erik, ble født med Downs syndrom, og dette var kimen til at hun senere la ned mye krefter i arbeidet for psykisk utviklingshemma. Familien bodde flere steder, ettersom de flytta med oppdragene til ingeniør Diderich H. Lund. Da de bodde i Odda 1927–1930 fikk hun se et klassedelt samfunn på nært hold, og dette satte sine spor. Det var også i denne perioden at hun begynte å bli opptatt av fredssaken. I 1934 var hun på reise i Europa, og hun så da hva som var i ferd med å skje i Tyskland. Dette førte til at hun ble svært aktiv innen freds- og flyktningarbeid. I 1935 ble hun medlem av Internasjonale kvinnelige for fred og frihet; i 1936 kom hun inn i styret for Nansenhjelpen og i 1937 ble hun leder for Nansenhjelpens barnekomité. Hun reiste også rundt i Norge og holdt foredrag for å øke forståelse for psykisk utviklingshemma, og i 1938 åpna hun ei arbeidsstue for psykisk utviklingshemma barn på Kampen i Oslo. Høsten 1939 var hun i Praha, hvor hun henta 37 jødiske barn til Norge i den tro at det ville være trygt for dem her. Hun var leder for Nansenhjelpens arbeid for den evakuerte befolkninga i Isalmi i Finland under vinterkrigen.

Da krigen nådde Norge våren 1940 slutta Sigrid Lund seg til den sivile motstandsbevegelsen. Av særlig stor betydning var hennes arbeid med å skjule jøder og å hjelpe dem over til Sverige høsten 1942. Det var på den tida hun kom i kontakt med kvekerne for første gang, og i likhet med henne hadde de en klar pasifistisk overbevisning. I februar 1944 begynte nettet å snøre seg sammen om henne, og hun måtte flykte til Sverige. Der engasjerte hun seg raskt i arbeidet for flyktningene, og ved nyttår 1945 ble hun kaptein og sjef for velferdsarbeidet for norske fanger som var løslatt fra leirene i Tyskland.

Etter frigjøringa i 1945 kom hun tilbake til Norge, og hun fortsatte å ta på seg store oppgaver. Fra 1945 til 1954 var hun medlem av Statens velferdsråd for handelsflåten; i 1946 var hun med på å grunnlegge Redd Barna og 1946–1947 var hun leder for Fredsvennenes hjelpetjeneste i Finnmark. Hennes mann var samtidig sjef for Statens gjenreisningskontor for Finnmark. I 1948 var Sigrid Lund med på å grunnlegge den norske avdelinga av Kvinnenes Demokratiske Verdensforbund.

Hun gikk i 1947 inn i Vennenes Samfunn Kvekerne. I 1951–1952 var hun i Berlin for å drive forsoningsarbeid for kvekerne, og hun var med som representant for kvekerne ved FN i New York i 1952 og 1959. da kvekerne organiserte ei gruppe i Oslo i 1956 var hun sentral i arbeidet. I 1954–1955 var Diderich H. Lund leder for utviklingsprosjektet i Kerala i India, og hun var med som medarbeider der. Under oppholdet i India var hun også en tid ved kvekersenteret i New Delhi. 1956–1964 var hun leder for den europeiske seksjonen av Kvekernes verdenskomité. Hun var også en av tre ledere i det norske Kvekersamfunnet fra 1963 til 1968 og styreleder for Kvekerhjelpen fra 1963 til 1970. I 1959 var hun initiativtaker til opprettelsen av Lindgrov, Kvekernes Ungdomsheim utafor Risør, og hun var styreleder der fram til 1977.

Hun ga i 1981 ut erindringsboka Alltid underveis.

Sigrid Helliesen Lund er gravlagt sammen med blant annet ektemannen på Vestre gravlund i Oslo.

Litteratur og kilder

• Sigrid Helliesen Lund i Historisk befolkningsregister.
• Jonassen, Mari: Norske kvinner i krig : 1939-1945. Aschehoug, 2020, s. 43–45, 72–73, 323, 387, 389, 393–394, 400-401, 583. ISBN 9788203267512.
• Lund, Sigrid Helliesen og Celine Wormdal: Alltid underveis. Tiden, 1981. ISBN 8210021273, 8210021265. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Aarek, Hans Eirik: Sigrid Helliesen Lund i Norsk biografisk leksikon.
• Sigrid E. Helliesen på begravdeioslo.no.