Gerd Pettersen (1914–2008)

Gerd Julie Bergljot Pettersen (født Whist i Borgen i Verdal 24. oktober 1914, død 13. mai 2008 i Askim) var telegrafist og motstandskvinne under andre verdenskrig. På Telegrafen sørga hun for nedtegning av radionyheter som blei publisert i illegale aviser. Hun fikk også en sentral rolle i eksportgruppa Carl Fredriksens Transport, som blei etablert på initiativ av Milorg-leder Ole Berg og leda av Gerds ektemann, Alf T. Pettersen. Vinteren 1942–1943 gjennomførte gruppa en flyktningoperasjon der nærmere tusen nordmenn, av dem rundt halvparten jøder, blei bragt over grensa til Sverige.

Gerd Julie Bergljot Pettersen var involvert i utgivelsen av illegale aviser og var sentral i den daglige driften av flyktningoperasjonen Carl Fredriksens Transport.

Foto: I privat eie (1942)

Brudebilde av Gerd og Alf T. Pettersen.

Foto: Selmer Nordland & Co/I privat eie (1937)

Bakgrunn og familie

Hun var datter av Anna f. Pedersen i Romedal og Esaias Whist på Støren i Gauldal. Faren var telegrafist og ifølge NSB 75 år i Verdal 1904–1979 stasjonsmester ved Støren stasjon mellom 1913 og 1926. I følge Øvre Smaalenene var han stasjonsmester ved Askim stasjon mellom 1921 og 1937. Her vokste hun opp som den tredje i rekka av seks søsken. Hun mista mye skolegang på grunn av sykdom, men tok middelskoleeksamen ved Askim middelskole på normaltid med godt resultat i 1932.

Frøken Whist hadde et ønske om å bli lærer, men endte med et rimeligere alternativ på Telegrafskolen i Oslo.

19. juni 1937 gifta hun seg med politimannen Alf Tollef Pettersen (1911–1986) fra Mysen og paret bosatte seg i Oslo. De fikk to barn: Jon Elling og An-Magritt.

Andre verdenskrig, illegale aviser og Carl Fredriksens Transport

Da krigen brøt ut, var hun ansatt ved Telegrafen i Oslo. Som yngst av de ansatte blei hun satt til å ta imot nyheter fra Londonregjeringa i England via en hemmelig radiomottaker i kjelleren. Disse maskinskreiv hun med ni gjennomslag, som så blei sendt med bud til ulike advokatkontor i nærheten. Herfra blei nyhetene videreformidla gjennom illegale aviser. Dette pågikk fram til høsten 1942, da hun fikk helseproblemer og blei sykemeldt. I tillegg var hun gravid i sjette måned med sitt første barn.

Ektemannen Alf hadde også drevet aktivt med motstandsarbeid, blant annet som grenselos. Denne høsten var han blitt oppsagt fra politiet på grunn av uttalte antinazistiske holdninger. Han fikk da jobb som konsulent i Transportformidlingen, Avdeling 1, under inspektør Reidar Larsen, som var medlem av Milorg og nylig hadde sluppet ut fra Grini. Transportformidlingen var underlagt Kommunikasjonsdirektoratet, der Ole Berg (som seinere skulle bli generalløytnant) var direktør. Han og Reidar Larsen kjente hverandre fra Hæren, og Larsen var kjent med Bergs dobbeltrolle: I tillegg til å være byråkrat i en av okkupasjonsmaktens etater, var Ole Berg leder av Milorg.

Ektemannen Alf hadde høsten 1942 begynt så smått å frakte flyktninger over svenskegrensa. Men den høsten blei en rekke motstandsgrupper avslørt, noe som blant annet førte til en opphopning av flyktninger i Oslo-området. I tillegg kom jødeforfølgelsene i oktober og november, og alle dekkstedene blei snart fylt til randen. Flyktningsituasjon var nå svært prekær, og snart skulle den bli ytterligere forverra. «Eksportgruppene» (det var det flyktningtransport blei kalt) hadde fra før av hatt en nokså begrensa kapasitet, og i forkant av deportasjonen 26. november 1942, var forholdene langs svenskegrensa i Østfold og Akershus blitt så betente at det førte til full stans i virksomheten hos så godt som alle eksportgruppene. I tillegg hadde Ole Berg, via kilder i Tyskland, nylig fått kjennskap til den grufulle skjebnen som kunne vente deporterte jøder. Da han, dagen etter at Donau hadde lagt fra kai, øyna en mulig løsning på flyktningkrisa, var han ikke sein om å handle. Han hadde fått nyss om at Alf Pettersen hadde en transportrute der flyktninger kunne kjøres med lastebil fra hovedstaden og helt inn i selve grenseområdet. Dette kunne bety en betydelig effektivisering av eksportvirksomheten og en langt enklere og tryggere transport av de mange jødiske familiene.

I november blei dermed Alf beordra av Milorg-leder Ole Berg til å starte for fullt med flyktningtransport. Det var Reidar Larsen som kom til Pettersen med ordren fra Ole Berg om umiddelbart å sette i gang en omfattende flyktningoperasjon. Men Pettersen avslo. All grenselosingen hadde medført nervebelastninger også for hans kone, og på grunn av Gerds reduserte helsetilstand denne høsten, hadde han lovet henne å innstille alle grenseturer til etter fødselen. Men da han nå blei utsatt for betydelig press, valgte han å overlate den endelige avgjørelsen til henne. Reidar fortalte om den overhengende faren som jødiske kvinner og barn nå befant seg i, og da hadde ikke Gerd annet valg enn å si ja. Som hun uttrykker det i et radiointervju med Olav Vesaas i 1982: «Jeg ville ikke hatt samvittighet til noe annet. Jeg ville aldri kunnet tenke tilbake på det.»

Gerd Pettersen sa også i et intervju med Mats Tangestuen i 2007 at hun ikke kunne levd med å svare nei og dermed hindret mange mennesker i å få hjelp.

Nå var det ingen tid å miste, og sammen greide Alf og Reidar å få operasjonen i gang over natta. Larsen, hadde navnet klart: Carl Fredriksens Transport. Carl var Haakon VIIs navn som prins, og han var sønn av Kong Fredrik VIII. De kjørte altså for Kongen! Leiligheten til ekteparet Pettersen i Trondheimsveien 17 skulle fungere som base for operasjonen, og helsetilstanden til tross hadde Gerd Pettersen en sentral rolle i organisasjonen fra første dag. På Transportformidlingen var det rundt 180 lastebiler, og Reidar Larsen, hadde god oversikt over sjåførene. Grenseturene skulle gå de første fem kveldene i uka, alltid med to lastebiler og opp til førti flyktninger fordelt på lasteplanene. All transport av flyktninger innafor bygrensene, blant annet når de skulle kjøres til en oppsamlingsplass før avreise, var Reidar Larsens ansvar. På hver grensetransport satt Alf Pettersen ved siden av sjåføren i den første lastebilen, og han losa selv flyktningene over grensa.

Det var daglige møter der gruppas indre kjerne la planer for kveldens transport. Gerd Pettersen samordna navnelister over flyktningene og fylte ut falske transportdokumenter for bilene, som hun undertegna med «Carl Fredriksen». Dokumenter og stempler kom fra Ole Berg. Videre hadde hun daglige telefonsamtaler med kontakter som ga opplysninger om forholdene både langs ruta og inne i selve grenseområdet. Informasjonen ga hun så videre over telefon til aktuelle gruppemedlemmer. Som ansatt ved Telegrafen hadde hun egen telefon i boligen, et gode ikke mange familier hadde den gang. Når det gjaldt gruppas virksomhet innafor bygrensene, var en av oppgavene hennes å formidle kontakt aktørene imellom. Telefonsamtalene blei gjennomført ved bruk av ulike koda meldinger.

Det oppsto ofte uventa problemer der hun også blei involvert. Lastebilene var i dårlig forfatning og veiene de skulle kjøre var ikke gode, så det hendte at de brøyt sammen allerede før de var kommet ut av byen, og nye biler måtte da skaffes raskt. Av den grunn kunne Gerd Pettersen iblant oppleve at noen kom løpende hjem til henne utpå natta og kasta stein på vindusrutene hennes. Hovedporten nede var stengt. Hun måtte da straks sørge for utfylling av nye transportdokumenter.

Hennes innsats blei satt pris på av alle i gruppa. I tillegg til å ha en behagelig væremåte, var hun utstyrt med særdeles god hukommelse. Hverken navn, koder, telefonnumre eller annen viktig informasjon trengte å oppbevares skriftlig. Dette var av uvurderlig betydning for gruppas sikkerhet, men satte også henne selv i en utsatt posisjon. Ektemannen Alf hadde utstyrt henne med en liten pistol. Ute på gata gikk hun alltid med hendene i ei muffe, og i muffa holdt hun pistolen klar.

Foruten grensetransporter fem netter i uka brukte Alf helgene til informasjonsinnhenting for svensk etterretning som blant annet kunne trenge planer over bunkers- og kraftanlegg, troppestyrker, flyanlegg osv. Hun forberedte arbeidet ved å gjennomgå listene han hadde fått og dele oppgavene inn i grupper som Alf kunne ta videre. Særlig hos jøssing-kollegaer i politiet og deres bekjente kunne han få hjelp til å skaffe den informasjonen han trengte. Innsamla materiale blei overlevert ukentlig ved svenskegrensa, der Alf samtidig mottok et sett med nye oppgaver. Ordren fra Ole Berg hadde vært å få flest mulig flyktninger henta ut fra dekkstedene og bragt over grensa på kortest mulig tid. En rekke sikkerhetstiltak blei fulgt nøye av gruppas medlemmer. Men en operasjon som var såpass intensiv og blei igangsatt på under ett døgn, måtte nødvendigvis være risikofylt. Alle var helt fra begynnelsen av innforstått med faren for at de, før eller seinere, kunne bli avslørt. Gerd Pettersen var seg særlig bevisst det ansvaret hun selv hadde når det gjaldt hemmelighold av all informasjonen hun bar på. I radiointervjuet med Olav Vesaas i 1982 går det klart fram at hun, i akutt fare, var forberedt på å måtte skyte seg ut, eller skyte seg selv.

Flukten og livet i Sverige

Carl Fredriksens Transport lyktes med å holde operasjonen gående helt til flyktningsituasjonen i Oslo hadde stabilisert seg. Først etter drøye seks uker kom indikasjonene på at de kunne være under mistanke, og Alf sendte sin kone i dekning hos ei søster i Askim. Den 14. januar 1943 banka Gestapo på døra til Pettersens leilighet, men han sov da så tungt etter nattens strabaser, at han ikke våkna, selv om de dundra på døra i 25 minutter! Gestapistene dro derfor for å få vakter til å overvåke stedet. Rolf Syversen oppdaga Gestapobilene utafor leiligheten og etter at de hadde dratt fikk han låst seg inn i leiligheten og sammen med nabofruen Else Haugen fikk de ham ut. Alf unnslapp dermed med nød og neppe og kom seg til en dekkleilighet. Han ringte og ba Gerd komme tilbake til Oslo og sørge for at resten av gruppa blei varsla. Fire i gruppa var nå etterlyst, og da natta kom, dro ekteparet Pettersen, Reidar Larsen og lastebilsjåfør Paul Danielsky mot Sverige i Reidars privatbil. Det skulle bli en særdeles dramatisk tur. De kom seg over, men en snau halvtime etter grensekrysninga hadde svenske grensesoldater som befant seg i området, hørt en etterlysning over norsk radio om «fire farlige forbrytere», med fulle navn, samt nummeret på en Opel Kaptein som nå var antatt å være på vei mot svenskegrensa. Hvis funnet, skulle de skytes på stedet!

Gerd og Alf hadde reist fra alt de eide, og hadde verken med seg klær eller penger. Hun er registret i Kjesäterkartoteket som pengelens.

Heldigvis fikk de bo hos en bekjent i Göteborg de første månedene. På dagen to måneder etter flukten fødte Gerd en sønn. Noen uker seinere skulle hun bli alvorlig syk med sprukken blindtarm og bukhinnebetennelse, hun svevde mellom liv og død i nærmere tre uker. Legen mente at hun over lengre tid hadde gått med en betennelse i blindtarmen. Sommeren 1943 dro de til Stockholm, der de delte leilighet med Reidar og hans familie. Det blei hyggelig samvær også med flere fra Carl Fredriksens Transport som var kommet til Sverige etter dem. Imidlertid skulle det ikke gå lang tid før de måtte gjennom nye traumatiske opplevelser. Pettersen og Larsen blei utsatt for grov trakassering fra en gruppe frustrerte flyktninger. Selv om det i virkeligheten dreide seg om meningsløse beskyldninger, blei det en påkjenning for familier som nylig hadde gått med nervene i konstant helspenn gjennom flere uker med en krevende flyktningoperasjon. Før jul valgte derfor familien Pettersen å flytte vestover. Det siste halvannet året av krigen tilbragte de på gården Torgestorp i Gråbo, et stykke utenfor Göteborg, der de befant seg i trygge og rolige omgivelser.

Etter krigen

Gerd og sønnen kom tilbake til Norge 7. juni 1945. Alf hadde dratt hjem et par uker tidligere og fått kasta ut en nazist fra leiligheten deres i Trondheimveien. Med en bolig som var ribba for møbler og gjenstander, sto de nå på bar bakke. Høsten 1947 fulgte nye påkjenninger som skyldtes Feldmann-saken, der Alf var innkalt som aktoratets vitne. Før jul flytta familien ut av bygatene og til en kommunal bolig i utkanten av Oslo, og i januar 1948 fødte Gerd sitt andre barn – An-Magritt. Etter krigen skulle familien slite med trang økonomi gjennom flere tiår.

I 1970 blei Alf T. Pettersen for første gang intervjua om krigsinnsatsen av Ragnar Ulstein, på Hjemmefrontmuseet.

I 1974, etter mange års taushet rundt krigsinnsatsen, blei historien om Carl Fredriksens Transport bekrefta og delt med offentligheten for første gang, gjennom Ragnar Ulsteins bok Svensketrafikken 1. Boka var basert på intervjuet av Pettersen i 1970.

Gerd blei 93 år og døde i 2008 og hadde da vært enke siden 1986, da Alf døde 74 år gammel.

Ettermæle

• I 1978, etter initiativ fra Oskar Mendelsohn var Gerd og Alf Pettersen, sammen med Sigrid Helliesen Lund, invitert til Israel av Det mosaiske trossamfund i Oslo og den israelske stat. På vegne av hele den norske motstandsbevegelsen, mottok disse tre den jødiske æresbevisningen «Rettferdige blant nasjonene» (Righteous Among the Nations). Tildelinga fant sted den 20. mars 1978 i Yad Vashem, holocaustmuseet i Jerusalem. Etter seremonien utførte de en symbolsk handling ved å plante et tre i «De rettferdiges allé» (Avenue of the Righteous Among the Nations). Blant de som var til stede, var Oskar Mendelsohn ved Det mosaiske trossamfunn; den norske ambassadør i Israel, Odd Gerhard Jacobsen; professor Magne Skodvin; samt formannen i Hjemmefrontmuseets styre, høyesterettsadvokat Ole Borge. Posthumt, i 2017, blei ekteparet også hedra med en personlig tildeling av den samme æresbevisninga, som etterkommerne tok imot.

• I 1982 sendte NRK radio ved Olav Vesaas et intervju med både Gerd og Alf Pettersen, Ben London, hans søster Bertha London, samt tidligere svensk grenseoppsynsmann Nils («Nisse») Sjöstedt.
• I 1982 sendte NRK TV «På flukt over Kjølen», en svensk dokumentar («Flykten över Kylen») fra 1979 av Björn Fontander, der Alf T. Pettersen og Nils («Nisse») Sjöstedt er blant dem som intervjues.
• I 1986 blei Carl Fredriksens Transport omtalt i bind 2 av Oskar Mendelsohns bokverk «Jødenes historie i Norge gjennom 300 år.»
• Flyktningeaksjonen Carl Fredriksens Transport blei også omtalt i Ulsteins bok «Jødar på flukt», som kom i 1995.
• I 2009 blei det avduka et minnesmerke for Carl Fredriksens Transport i grenseområdet der det i dag går en tømmervei ned til Orderudseter og det som var grensekrysningspunktet for flyktninggruppene. Bak minnesmerket sto Marker kommune, Jødisk museum og Det mosaiske trossamfund i Oslo. Initiativtaker var Oskar Mendelsohns sønn, Leif Arne Mendelsohn Ordfører i Marker, Stein Erik Lauvås (Ap), forstander i Det mosaiske trossamfunn, Anne Sender, og leder av Jødisk museum, Mats Tangestuen, deltok ved avdukinga.

• I 2010, 2011 og 2012 fulgte arrangementer ved grensa, der Gerd og Alfs barnebarn, Ane Munkeby, organiserte sykkelturer i flyktningerutas hjulspor. Turene blei etterfulgt av en samling ved minnesmerket for syklister, etterkommere og interesserte fra lokalmiljøet. Mats Tangestuen, fra Jødisk museum bidro med foredrag om Carl Fredriksens Transport, og i 2012 blei samlinga arrangert som en 70-årsmarkering av flyktningtransporten nede ved selve grensekrysningsstedet.

• I 2013 blei en minnepark åpna til ære for dem som jobba i Carl Fredriksens Transport. Den sto Victor Lind for. Minneparken står like ovenfor stedet der Rolf Syversens gartneri lå den gang da det, under de første ni-ti dagene av operasjonen, fungerte som oppsamlingsplass for flyktninger og startsted for lastebilene, før oppsamlinga blei flytta til Vollebekk gård. Stedet lå den gang i Sukkertoppveien, en sidevei til Hasleveien, men i dag når man stedet via Hekkveien, ikke langt fra Carl Berners plass. Dette var oppsamlingsplassen for flyktningene og startstedet for lastebilene i den første fasen av aksjonen. Navnet på minneparken er: Kunstverket «Dette er et fint sted», også kalt Sukkertoppen minnepark. Ved åpninga av parken var både kronprins Haakon og Oslos ordfører Fabian Stang (H) til stede. Ordføreren var også til stede da første fase av prosjektet blei åpna ved en seremoni ett år tidligere.
• I 2019 var det Eidsberg kommune ved ordfører Erik Unaas (H) som sørga for at det blei satt opp et blått informasjonsskilt på veggen til huset i Mysen der Alf Pettersen vokste opp. (Eidsberg er i dag innlemma i Indre Østfold kommune).
• I 2019 fikk ekteparet hver sin gate i Mysen (Indre Østfold kommune) oppkalt etter seg: Alf Pettersens gate og Gerd Pettersens vei.

Kontrovers om ettermæle

I 2018 kom Marte Michelet ut med boka Hva visste hjemmefronten? : Holocaust i Norge : varslene, unnvikelsene, hemmeligholdet. Den skapte stort engasjement og fikk sterk kritikk, blant annet fra etterkommere av folk i motstandsbevegelsen. Også etterkommerne etter Gerd og Alf Pettersen reagerte sterkt på hvordan foreldrene blei feilaktig portrettert. Hele høsten 2018 raste debatten og Aftenposten oppsummerte i en 32 siders spesialutgave den høstens debatt.

Historikerne Elise Barring Berggren, Bjarte Bruland og Mats Tangestuen kom med en "motbok" i 2020, der de tok for seg Michelets bruk av kilder. Her skriver de om sine funn slik:

Oppsummering Michelet rettar kraftig skyts mot Carl Fredriksens Transport, Alf T. Pettersen, Reidar Larsen og Sverre Lie og mot historikarar som har skrive om dei. Fleire av skuldingane er svært alvorlege: at personar knytte til Carl Fredriksens Transport dreiv med utpressing av jødar på flukt og dokument som fortel om kritikkverdige forhold ved fluktorganisasjonen, har vorte fjerna frå arkiva, og at historikarar har «sminka bort» skuggesider ved denne historia. Men når vi går påstandane etter i saumane, er det ikkje hald i dei.

Gjennom heile «Hva visste hjemmefronten? Finst det ein konspiratorisk undertekst, mellom anna i skildringa av alle dokument som ho hevdar har forsvunne eller vorte haldne skjulte. Som Michelet sjølv skriv i avslutninga: «Problemstillinger rundt redningsinnsatsen og flukten har blitt stemplet som illegitime. Mapper, telegrammer og dokumenter har forsvunnet.» Dette stemmer i stor grad ikkje; dokumenta ho refererer til, har vore tilgjengelege lenge. I tillegg finst sjølvsagt kjelder Michelet ikkje har sett på. Vi finn lite hald i Michelets påstandar om Carl Fredriksens Transport og Alf T. Pettersen. Påstandane hennar er graverande, og det burde derfor vere ekstra viktig å ha god støtte i kjeldematerialet. Men kjeldene ho bruker for å byggje opp under sin eigen argumentasjon, støttar ikkje konklusjonane hennar. Og tidvis manglar påstandane dokumentasjon. Vi meiner undersøkinga vår viser at det ikkje er grunnlag for å feste lit til Michelets tolking.

Michelet skreiv så en tilsvarsbok til motboka, som kom ut i 2021. Hun svarer ut kritikken om det hun har skrevet om Carl Fredriksens Transport slik:

Oppsummering Kapittel 7 i Rapport Kapittelet «Fluktens skyggesider» i «Hva visste hjemmefronten?» som er kritisert i denne delen av Rapport, skiller seg ut med sine klare feil og mangler. Jeg vil gjenta min oppriktige beklagelse til etterkommerne av Alf T. Pettersen, Reidar Larsen og Sverre Lie for det feilaktige bildet jeg har tegnet av deres fedre og bestefedre. Min offentlige beklagelse fikk stor dekning i mediene, og jeg håper at det, sammen med det jeg har skrevet her, gjør sitt for å rette opp inntrykket. Kapittelet vil bli skrevet helt om i den nye utgaven av boken.

I 2023 redigerte så Tangestuen boka "Krigen, Holocaust og hjemmefronten", der han i et brev opprinnelig skrevet til Gyldendal Norsk Forlag anfører at en rekke feil i Michelets fortsatt ikke var retta opp.Historieprofessor John Peter Collett mener at boka er et eksempel på fremragende historievitenskap og konkluderer med at Michelets påstander med dette i hovedsak er tilbakevist. Bokas hovedpoeng er at Hjemmefronten ikke fikk særlig presise advarsler og at deres informanter ikke visste særlig mye om hva som venta jødene.

Billedgalleri

• 

  Brudebilde av Gerd og Alf T. Pettersen.

  Foto: Selmer Nordland & Co/I privat eie (1937)
• 

  Gerd og Alf Pettersen i privat sammenkomst 28.08.1943, med flere medlemmer i Carl Fredriksens Transport. Bildet er tatt i leiligheten som familiene Larsen og Pettersen delte på Abrahamsberg i Stockholm, i bydelen Bromma.

  Foto: I privat eie (1943)
• 

  Gerd og Alf Pettersen i Gråbo i Sverige. Jon Elling blei født 15. mars 1943, to måneder etter flukten.

  Foto: Privat eie (1945)
• 

  Gerd og Alf Pettersen på Oslotur med sønnen.

  Foto: Privat eie (1945)
• 

  Kong Olavs signerte diplom fra Grenselosers og Kurerers Forening til Gerd Pettersen og Alf T. Pettersen.

  Foto: Privat foto, familien Pettersen (ukjent år)
• 

  Deltakergruppa samla i Fangeleirenes hall i Yad Vashem, Holocaustmuseet i Jerusalem. Fra venstre Oskar Mendelsohn, Sigrid Helliesen Lund, Gerd Pettersen, Alf T. Pettersen.

  Foto: Privat foto (1978)
• 

  Treplanting 1978. Fra venstre Gerd Pettersen, Sigrid Helliesen Lund (bak) og Alf T. Pettersen. De planter et tre i «De rettferdiges allé» ved Yad Vashem, holocaustmuseet i Jerusalem. De tre var invitert av Det mosaiske trossamfunn og den israelske stat og representerte hele den norske motstandsbevegelsen, som her blei hedra for innsatsen med å redde norske jøder under andre verdenskrig.

  Foto: Privat foto (1978)

  .
• 

  Yad Vashem-medaljen tildelt Carl Fredriksens Transport-deltakerne Alf Tollef & Gerd Julie Bergljot Pettersen posthumt i 2017.

• 

  Steinstjerne med tekst fra «Jøden» av Henrik Wergeland i Sukkertoppen minnepark/"Dette er et fint sted".

  Foto: Eva Rogneflåten (2024)
• 

  Carl Fredriksens Transport sin rute. Nedtegnet av Alf T. Pettersen.

  Foto: I privat eie (1945?)
• 

  Informasjonsplate ved inngangspartiet til Sukkertoppen minnepark/"Dette er et fint sted".

  Foto: Eva Rogneflåten (2024)
• 

  Invitasjon til seremoni i Oslo rådhus, Gerd og Alf Pettersen skulle hedres post mortem med «Rettferdige blant nasjonene» (Righteous Among the Nations).

  Foto: I privat eie (2017)
• 

  Gerd Pettersens vei i Indre Østfold.

  Foto: Leif-Harald Ruud (2023)

Kilder og litteratur

• Muntlig kilde: An-Magritt Munkeby i samtaler og korrespondanse 2025.

• Alf Pettersen på Lokalhistoriewiki
• Berggren, Elise B., Bjarte Bruland og Mats Tangestuen: Rapport frå ein gjennomgang av Hva visste hjemmefronten?. Dreyers forlag. 2020. ISBN 9788282655583. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Gerd Julie Bergljot Pettersen. Minneord. Aftenposten, onsdag 28. mai 2008, s. 12. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Jonassen, Mari: Norske kvinner i krig : 1939–1945. Aschehoug, 2020, s. 397–398. ISBN 9788203267512. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Mendelsohn, Oskar: Jødenes historie i Norge gjennom 300 år. B. 2. Universitetsforlaget, 1986. ISBN 8200076911. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Michelet, Marte: Hva visste hjemmefronten? : Holocaust i Norge : varslene, unnvikelsene, hemmeligholdet. Gyldendal. 2018. ISBN 9788205504103. Digital versjon på Nettbiblioteket. OBS. Dette er førsteutgaven som har blitt sterkt kritisert og Michelet har beklaga feilinformasjon og det feilaktige bildet hun har tegna av Carl Fredriksens Transport.
• Michelet, Marte: Hva visste hjemmefronten? : Holocaust i Norge : varslene, unnvikelsene, hemmeligholdet. . NY REVIDERT UTGAVE. Gyldendal. 2022. ISBN 9788205557123. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Michelet, Marte: Tilsvar : svar på motboken til Hva visste hjemmefronten?. Gyldendal. 2021. ISBN 9788205561977. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Munkeby, An-Magritt: Ondartet diskurs eller god debatt? Klassekampen, onsdag 9. desember 2020, s. 23. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Svarstad, Asbjørn: Glemte helter : fikk hånlatter i stedet for takk. Dagbladet, onsdag 8. november 2017, s. 14-15. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Tangestuen, Mats: Carl Fredriksens transport : krigens største redningsbragd. URO/KORO. Oslo. 2013. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Tangestuen, Mats: Carl Fredriksens Transport. På nettstedet fintsted.no, besøkt 7. mars 2023.
• Tangestuen, Mats, Bjarte Bruland, Ragnar Ulstein, Arnfinn Moland, Anne Sender og Odd-Bjørn Fure: Gerd Julie Bergljot Pettersen Nekrolog. Aftenposten, onsdag 28. mai 2008, s. 13. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Ulstein, Ragnar. Svensketrafikken. Samlaget, Oslo, 1974, s. 126, 204, 205, 234, 237–242, 245 og 246. Digital versjon på Nettbiblioteket.

Eksterne ressurser

• Gerd Julie Bergljot Pettersen i Historisk befolkningsregister
• Tangestuen, Mats: Carl Fredriksens transport : krigens største redningsbragd. URO/KORO, 2013. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• På flukt over Kjølen (1-4). Alf Pettersen intervjua 32:56 inn i programmet. NRK, 09.04.1979.
• På flukt over kjølen. Innledning. NRK, 01.01.1979.
• Vesaas, Olav: Krigen i Østfold 1940-1945. Med over tusen flyktninger på lasteplanet. Grenselos Alf T. Pettersen minnes transporten av jødiske flyktninger høsten 1942. NRK (the Norwegian Broadcasting Corporation). 19821227. Første gang sendt 27.12.1982. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Gerd Pettersen på Wikipedia på bokmål og riksmål