Sinnerudsveen (Stange gnr. 4/2)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Sinnerudsveen
0417-02277.jpg
Alt. navn: Sinnerudsvea, Sveen
Utskilt: 1866
Sted: Ottestad (Flatby grunnkrets)
Sokn: Ottestad
Fylke: Innlandet
Kommune: Stange
Gnr.: 4
Bnr: 2
Areal: 44,8 daa
Type: Gård (i drift)
Adresse: Basterudvegen
Postnummer: 2312

Sinnerudsveen er en gård i Stange kommune i Innlandet fylke. Gården ble fraskilt Nedre Sinnerud i 1866. Bruksnavnet er i dag Sveen, og den fremstår på kartet som Sinnerudsveen. Gården ligger i nordvest i Ottestad, like ved Svartelva og Sanderud sykehus i det som kalles Sanderud grunnkrets.

Nabogårder er Nedre Sinnerud, Sinnerud øvre, Øvre Kåterud, Sanderud, Petlund og Nordvi.[1] Gården Todderud lå også i dette området.  

Navnet

Sinnerud har trolig vært Sindre sin rydning, og etterleddet -sveen kommer av gammelnorske "sviða som betyr «avsvidd jordstykke». En sviða var et skogområde som ble ryddet til åker eller eng ved at trærne ble hugget og det ble sådd i asken[2].

Arkeologiske funn

  • Skaftfurekølle fra yngre steinalder eller bronsealder.
  • En liten koksteinsamling ble også observert under dyrkning av området.

Eiere og brukere

Kristoffer Andersen[3] (1826-1918) fra Moestueeie ble første eier fra 1866. Han var gift 1849 med Alis Larsdatter (1815-1885) fra Nesteneie. De fikk barna:

  1. Mathea Kristoffersdatter (1850-) Vitbergseie. Død før 1865 eller i tjeneste?
  2. Andreas Kristoffersen (1853-) Øvre Sinnerudseie. Emigrerte til Texas i USA etter 1865.
  3. Martinus Kristoffersen (1857-) Øvre Sinnerudseie. Emigrerte til Amerika etter 1875, ukjent hvor.

Kristoffer hadde i 1875 2 kuer, 2 kviger, 3 sauer og 1 svin. Han sådde 1 7/8 tønner korn, satte 5 tønner poteter og sådde 2 skålpund gressfrø.

I 1885 hadde gården en skyld av 2 ort 6 skilling og ble med avling taksert til 2300 kroner.

Kristoffer giftet seg på nytt i 1855 med Gina Nilsdatter (1841-1905) fra Lillehovseie i Romedal.

Begge sønnene utvandret. Før utvandringen hadde de fått henholdsvis 260 og 220 kroner.

Edvard Evensen[4] (1855-1935) fra Jølstadhagen i Romedal var murer og kjøpte gården mellom 1900-1910. Han var gift 1880 med Eli Andersdatter (1842-1941) fra Nedre Gillundeie. De hadde barna:

  1. Even Edvardsen (1882-1944) Nordre Nøttestadeie, se neste bruker. Han var murer.
  2. Martin Edvardsen (1884-) Nordre Nøttestadeie, død ung.
  3. Kristine Edvardsdatter (1887-), syerske.

Edvard skal også ha vært potetmaler og drankfut på Stange Brænderi. Han nevnes som en snill og hjelpsom mann i en fortelling i Hamar Stiftstidende i 1952.[5]

Etter Edvards død kjøpte enken Eli et hjem på Hoberg. Da hun døde i 1942 stod det følgende om henne i Hamar Stiftstidende; "Fru Eli Evensen, Bekkelaget, enke efter murer Edvard Evensen, er avgått ved døden i den høie alder av 99 år. De bodde i mange og lykkelige år i Sinnerudsveen, men efter mannens død flyttet hun til sin datter, hvor hun også døde. Fru Evensen var et meget dyktig menneske som først og fremst viet hjemmet og barna sitt arbeide. Hun var også sterkt religiøst interessert."[6]

Eli er forøvrig også omtalt i flere andre artikler i avisene.

Even Edvardsen[7] (1882-1944) overtok.

Han fikk et barn med Elida Karoline Larsdatter (1894-):

  1. Reidar Evensen (1916-1999), til Østli på Dal, Ullensaker.

I 1918 giftet han seg med Helga Andrea Evensen (1896-)

Våningshuset bygd 1905, uthuset 1911.

Johan Gustavsen Gjestvang[8] (1878-1966) kjøpte gården i 1927. Han var 1916 g. m. Oline Rognstad (1878-). Barn:

  1. Ole Gustav Gjestvang (1916-2005), født på Bjørnstad. Agronom. Konkurranseskytter. Engasjert i historielagsarbeid. Tok over gården.
  2. Taroline Julie Gjestvang, f. 13/8 1918.
  3. Brede Gjestvang f. 9/3 1920, agronom. Gift med Elsa Marie Wilhelmsen.
  4. Oliv Gjestvang, f. 27/4 1924. Gift med Erling Øverbø fra Brøttum.

I 1939 er det 30 dekar dyrket og 10 dekar havn, har 4 kuer, 1 kvige, 5 griser og 25 høner.

Se en av Johans historier i Gammalt frå Stange og Romedal fra 1977[9].

Bildegalleri

Tjenestefolk og andre beboere

Disse bodde på gården, enten som tjenestefolk eller som andre beboere:

  • Laurits Andersen[10] (1874-) fra Romedal, tjenesteytende på Sinnerudsveen i 1891.
  • Peder Sandvold[11] (1895-) og Karoline Bakken (1892-) fikk sønnene Andreas (1921-) og Andreas (1922) på Sinnerudsveen i Ottestad. Se Vangsboka 4[12].
  • Agnethe Mikkelsen døde på Sinnerudsveen i 1947 iflg. dødsnotis i Hamar Stiftstidende.

Husmannsplasser og utskilte bruk

Disse plassene ble skilt ut fra gården før år 1920:

Kilder

Der ikke annet er nevnt eller lenket til som kilde, er Stange bygdebok[13][14] hovedkilde.

  1. Norgeskart fra Kartverket
  2. https://naob.no/ordbok/sve
  3. Kristoffer Andersen i Historisk befolkningsregister
  4. Edvard Evensen i Historisk befolkningsregister
  5. Hamar Stiftstidende (1929-1959) 1952.12.09. 19521209. Digital versjonNettbiblioteket.
  6. Hamar Stiftstidende (1929-1959) 1942.01.20. 19420120. Digital versjonNettbiblioteket.
  7. Even Edvardsen i Historisk befolkningsregister
  8. Johan Gustavsen Gjestvang i Historisk befolkningsregister
  9. Gammalt frå Stange og Romedal. no. 1977. Digital versjonNettbiblioteket.
  10. Laurits Andersen i Historisk befolkningsregister
  11. Peder Sandvold i Historisk befolkningsregister
  12. Tomter, Ole Jacob. Vangsboka. Utg. Vang historielag. no. 2013. Digital versjonNettbiblioteket.
  13. Veflingstad, M.: Stange bygdebok I: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjonNettbiblioteket.
  14. Veflingstad, M.: Stange bygdebok II: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjonNettbiblioteket.


Alm oestre stange.jpg Sinnerudsveen (Stange gnr. 4/2) er en del av prosjektet Digital bygdebok for Stange, som er en oppdatering og utvidelse av bygdebøkene for Stange. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa, og Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide den.

Se også: Om prosjektetEiendommer i Digital bygdebok for StangeMatrikkelgarder

Koordinater: 60.777773° N 11.142277° Ø