Skien Eiendomsregister er en oversikt over ordningene for regstrering av fast eiendom i bykommunen. Bakgrunnen for at det er behov for slike oversikter er at det først var i 1976 at det ble innført krav om bruk av gårdsnummer og bruksnummer i byene. Hver by førte derfor matrikkel etter sitt eget system.

Grunnlag for historisk eiendomsregister

Byutvidelser og kart

Kart over Skien, 1900

Skien er en middelalderby. Den omtales for første gang som by i 1225 (Helle 2006: 70). Det eldste privilegiebrevet for Skien er fra 1358. Byprivilegiene ble senere stadfestet 22 ganger frem til 1771.

Skien ble utvidet en gang på 1800-tallet, i 1855. Rett nok ble det søkt om byutvidelse også i 1894, men behandlingen av saken i Stortinget ble stadig utsatt. Byen ble først vedtatt utvidet på ny i 1916. Utvidelsen i 1855 gjaldt forstedene på grunnen til gårdene Nordre og Søndre Brekke, Bratsberg og Follested i Gjerpen prestegjeld, samt Klosterøya, som til da hadde ligget under Solum prestegjeld. I 1916 ble byen utvidet på ny. Også denne gangen omfattet utvidelsen områder som tidligere hadde ligget i Gjerpen og Solum herreder.

Det er bevart en rekke matrikkelkart over Skien fra slutten av 1800-tallet og første halvdel av 1900-tallet. Det eldste er 1881–82, og ble laget av konduktørstudent N. G. Bergh og gitt ut av Det private Opmaalingskontor i Kristiania. Kartet består av sytten nummererte blader, alle tegnet i målestokk 1:1000, og viser bygrensene, havnen, veier, gater og bygninger i byen. De fleste av bygningene er oppført med to numre, et hus- eller matrikkelnummer og et gate- eller veinummer. Tollboden er oppført med matrikkelnummer 1, kommunebygningen som nr. 2, latinskolen med matrikkelnummer 92 og gatenummer 2 i Rektor Ørns gade. Jernbanestasjonen, som stod ferdig i 1882, er som kommunehuset oppført med matrikkelnummer 2. Det kan bety at jernbanestasjonen og kommunehuset ble regnet til to ulike bydeler. Kartet ligger i dag i arkivet til Skien kommune. I forbindelse med kartet ble også foretatt en oppmåling av byens grunner, en oppmåling som resulterte i en «Opmaalings og Kondutørprotocol for Skien by» i 1882 (Rødseth og Gardåsen 1999: 13).

I 1886 brøt det ut bybrann i Skien. Etter bybrannen ble flere av gateløpene i brannområdene endret, og det er bevart to kart som viser disse endringene. Det ene er udatert, men viser brannområdene slik de så ut før brannen. Kartet er tegnet i målestokk 1:2000, og viser gater, veier, havnen, elva og bygninger i brannområdene. Bygningene er nummererte. Senere har Skien historielag også fått laget et kart som viser gateløpene i Skien før og etter bybrannen i 1886. Kartet, som ble laget av Birger Øvrum i 1974, er tegnet i målestokk 1:1000. Bygningene på kartet er påført husnumrene de hadde før brannen. Det er verdt å merke seg at selv om gatene ble gjort bredere og rettere etter bybrannen, kom flere av dem likevel til å følge samme løp som de hadde gjort før brannen. Det gjaldt for eksempel gatene Telemarksgaten, Skistredet, Prindsens gade (senere Henrik Ibsens gate), Kongens gate og Prinsessegaten (Rødseth og Gardåsen 1999: 40).

I 1889, tre år etter bybrannen, ble det tegnet et nytt matrikkelkart over Skien. Kartet ble tegnet av landmåleren og karttegneren Nicolai S. Krum, i målestokk 1:3000, og består av to deler. Den ene viser de sørlige delene av byen og Klosterøya, den andre de nordlige områdene av byen. De fleste av bygningene er nummererte. Det ser ut til at nummereringen følger ulike bydeler. Bygningene på Klosterøya er nummererte fra 1 og oppover, det samme er bygningene i Follestad, Sandviken/Bratsbergkleven, Blegebakken, Lunde og Brekkejordet. Større bygninger er også oppført med navn, slik som Norges Bank (nr. 171), Skiens sparebank (nr. 286), bedehuset i Kongens gade (nr. 337), kjøttbasaren (nr. 302), frikirken (nr. 387) i bydelen Lunde, og Cappelens Dampsag og høvleri på Klosterøya. Jernbanestasjonen og tollboden er begge kun oppført med navn.

Krum tegnet et nytt kart over byen i 1905. Også dette bestod av et delkart over de sørlige delene av byen og Klosterøya, og et over de nordlige områdene av byen, og ble tegnet i målestokk 1:2500. Som på kartet fra 1889 er de fleste bygningene i byen nummererte, og de større bygningene er også oppført med navn. Numrene er imidlertid ikke de samme. Det ser ut til at nummereringen her i alle fall delvis ikke følger bydelene, men gatene i byen.

Tre år senere, i 1908, fikk Stadsingeniørkontoret i Skien laget et matrikkelkart over byen. Som Krums kart er det i to deler, men her er byen delt i en østlig og en vestlig del. Kartet er tegnet i målestokk 1:2000, og ble gitt ut av Den private Opmaaling. Lith. Anst. i Kristiania. Også her er bygningene nummererte, men for områdene rundt torget er mange av bygningene oppført med to numre, et gatenummer og et matrikkelnummer i parentes. I de øvrige delene av byen ser bygningene ut til kun å ha matrikkelnumre.

I 1917 ble det tegnet et fjerde matrikkelkart over hele byen, i forbindelse med byutvidelsen i 1916. Kartet ble laget av Ing. Dahls Opmaaling, og ble senere ajourført til 1930 av Byingeniøren i Skien. Kartet, som ble tegnet i målestokk 1:2500, består av fire kartblad, og ligger i dag i arkivet til Skien kommune. Bygningene på kartet er nummerte, og følger en gatenummerering. Kartet viser også jernbanestasjonen Vattenberg, som var en del av en ny jernbanetrasé, Bratsbergbanen, i den nordre delen av byen. Bratsbergbanen stod ferdig i 1920 (Rødseth og Gardåsen 1999: 49–51).

Krum tegnet også et tredje matrikkelkart over byen. Kartet er datert 1919, og er som de to andre tegnet i målestokk 1:2500. Som kartet fra 1917 er bygningene i byen nummererte etter et gatesystem. Kartet ligger i dag i arkivet til Skien kommune.

Matrikkelkartene viser at det fantes flere adressesystemer i Skien på slutten av 1800-tallet og de første tiårene av 1900-tallet, et husnummerbasert system og et gatenummerbasert system. De viser også endringene i gateløpene etter bybrannen i 1886. Men når ble husnummersystemet innført? Og når begynte innføringen av det gatenummerbaserte systemet?

Matrikkel og adressebok

Matrikkelkartene viser at det gatebaserte systemet ble innført gradvis. De første kartene som har gatenumre er fra 1881–82, men her ser det ut til bare å omfatte bygningene i sentrum av byen. Det første kartet som kun har gatenumre og ikke matrikkelnumre, er kartet fra 1917. Det samme inntrykket gir folketellingene fra siste halvdel av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. I folketellingen fra 1865 er hele byen delt inn i ti roder eller bydeler. Husene er derimot nummerert fra 1 og oppover for hele byen. For hvert hus er det dessuten ført to numre. For eksempel er ysteriet ført opp med nr. 16 og nr. 32. Vi finner igjen ysteriet som nr. 32a i folketellingen fra 1875. Det er altså ysteriets nye nummer, mens nr. 16 var ysteriets gamle nummer. Det viser at det må ha skjedd en omnummerering av husene i byen. Trolig fant den sted i forbindelse med byutvidelsen i 1855 (for mer om rodeinndelingen i folketellingen fra 1865, se (Rødseth og Gardåsen 1999: 136) Folketellingene fra 1875 og 1885 følger også et matrikkelbasert adressesystem, men her ser det ut til å være det færre bydeler enn de ti rodene fra 1865. Folketellingene fra 1900 og 1910 både har matrikkel- og gatenumre. Gatenumrene er imidlertid her kun oppført for områdene i sentrum.

Året etter, i 1911, ble det gatebaserte adressesystemet imidlertid også innført for de øvrige delene av byen (Rødseth og Gardåsen 1999: 13). Omleggingen til gatenumre er dokumentert gjennom en protokoll som kommunen fikk laget i forbindelse med omleggingen. Protokollen, som i dag fremdeles er oppbevart hos kommunen, består av tre deler. I den første delen er huseierne ført opp, ordnet etter seks bydeler: Hovedbyen (A), Nordre Brække (B), Søndre Brække (C), Bratsbergkleven (D), Folkestad (E) og Klosterhaugene (F). Deretter følger en matrikkelfortegnelse over byen, også den inndelt etter de seks bydelene, der hvert av husene i byen er oppført med gammelt matrikkelnummer og et paginanummer. Paginanummeret viser til del tre av protokollen, som er en nummerfortegnelse over byen, ordnet alfabetisk etter gatenavnene, der alle husene er oppført med de nye gatenumrene. Matrikkelfortegnelsen er dermed en innholdsfortegnelse til nummerfortegnelsen. Krums kart fra 1919 viser hele byen med de nye gatenavnene og hus- eller gatenumrene. Protokollen ble ajourført i 1928. Ajourføringen gjaldt områdene som ble lagt til byen etter byutvidelsen i 1916, og som i tiden etter utvidelsen fikk gatenavn og gatenumre i likhet med resten av byen. Denne ommatrikuleringen trådte først i kraft i 1928, og deretter ført i ommatrikuleringsprotokollen (Rødseth og Gardåsen 1999: 13). To år senere ble kartet Ing. Dahl laget i 1917 ajourført for å få med omleggingen til hus- eller gatenumre i områdene som ble en del av byen i 1916.

Det gatebaserte adressesystemet ble altså innført for hele Skien i 1911, og deretter i tiden mellom 1916 og 1928 for områdene som ble en del av byen i 1916. Men når ble det matrikkelbaserte systemet i byen innført? Og hvilken nummerering bygde matrikkelsystemet vi ser på kartene og i folketellingene fra siste halvdel av 1800-tallet på?

Matrikkelsystemet i Skien bygger på byens branntakstnummerering. Den første branntakseringen i byen ble gjennomført i 1767. Protokollen som ble ført i forbindelse med takseringen ligger i dag i arkivet etter magistraten i Skien ved Statsarkivet i Kongsberg. Bakerst i protokollen er det et register. Her er for eksempel byens rådhus gitt matrikkelnummeret 16. I folketellingen fra 1865 finner vi igjen rådhuset med matrikkelnummer. 17. Det tyder på at det ble foretatt enkelte omnummereringer i byen i tiden etter 1767. Det er også bevart en innholdsfortegnelse i brannforsikringsprotokollen som ble ført mellom 1837 og 1846. Denne innholdsfortegnelsen er ikke ført etter matrikkelnumrene, men er ordnet alfabetisk etter gatenavnene (A-860 Skien magistrat, 1700–1955. F Brannkasser. Fa. Brannforsikringsprotokoller, L0004 Skien 1837–1846, pag. 279).

Panteregister og grunnbok

Vi finner igjen branntakstmatrikkelsystemet i byens panteregister (Rødseth og Gardåsen 1999: 13). Panteregistrene ble ført av byfogden i Skien, og går tilbake til 1698. Registrene, som i dag er en del av arkivet etter Skien byfogd ved Statsarkivet i Kongsberg, består av 21 realpanteregistre fordelt på to rekker. Rekke I består av elleve registre som følger de enkelte pantebøkene fra byen i perioden 1698–1888, mens rekke II består av ti bind, som sammen dekker perioden 1865–1914.

I rekke I er bindene 1–6 ført alfabetisk etter fornavnet på huseiere, men inneholder ingen referanser til matrikkelnumre. Derimot inneholder bind 7 (1771–1807), som også er ført alfabetisk etter fornavnet på huseier, som det første bindet en del referanser til matrikkelnumre. Her ser vi altså at en begynte å bruke branntakstnumrene også i forbindelse med tinglysing utover på 1770-tallet. Bind 8 er ført på samme måte som bind 7, mens bind 9 og 10 er ført etter løpenumre som er gitt hver enkel sak i registeret. Bind 11 (1884–88) er derimot ført kronologisk etter matrikkelnumrene. For en del av numrene er det også ført et annet nummer i parentes. Det kan tyde på en omnummerering.

I rekke II er panteregisterbindene ordnet etter bydeler og matrikkelnumre. Bind 1 er over Hovedbyen (nr. 1–341), bind 2 dekker Bratsbergkleven (nr. 1–181), Follestad (nr. 1–105) og Søndre Brække (1/97), bind 3 Hovedbyen (nr. 341–635), bind 4 Nordre Brekke (nr. 1–274) og Klosterøya (nr. 1–36), bind 5 sager og sjøboder nr. 1–39, bind 6 Hovedbyen (nr. 636–847), bind 7 er en fortsettelse av bind 2 og 4, bind 8 dekker Klosterøya, Bratsbergkleven, samt enkeltinnførsler over steder i Gjerpen, og bind 9 dekker Bratsbergkleven, Søllestad, Søndre og Nordre Brække i Gjerpen. Bind 10 er et supplementsbind.

Skien byfogdembete ble lagt ned i 1938, og gikk da inn i Skien sorenskriveri. Panteregistrene for Skien fra 1914 er å finne i arkivet etter Skien sorenskriveri. Også her er panteregistrene fra Skien by ført i to rekker. Rekke I består av 11 bind. Disse er ordnet alfabetisk på gatenavn, slik at bind 1 inneholder innførsler fra Arentz gate til Blekebakveien, bind 2 dekker Chr. Bloms vei til Nedre Elvegate, bind 3 Øvre Elvegate til Grænsegate, bind 4 Hansteens gate til Ole Kallems gate, bind 5 Kamperhauggate til Landstads gate, bind 6 Langbryggen til P.A. Munchs gate, bind 7 Mælagate til Prinsessens gate, bind 8 Sandviksvei til Georg Stangs vei, bind 9 Strandbakken til Tomtegaten, bind 10 Torvet til Wessels gate, mens bind 11 dekker Rektor Ørns gate til Øvre Gate. Rekke II består av 6 bind, og inneholder innførsler for distriktene som ble innlemmet i byen i 1916. Bind 1 dekker Falkum, bind 2 Mæla, bind 3 grunnr. 59–64, bind 4 og 5 Gjemsø og Kjerringteigen, mens bind 6 er et kontinuasjonsregister.

Etter at loven om tinglysning kom i 1935, fikk Skien et nytt realregister over tinglyste dokumenter om fast eiendom, den såkalte grunnboken. Grunnboken og panteregistrene ble ført parallelt fram til 1960-tallet, da panteregisteret ble faset ut og informasjonen overført til grunnboken. I 1964 ble Skien, Gjerpen og Solum kommuner slått sammen til nye Skien kommune. Etter delingsloven i 1980 fikk grunnene i Skien sentrum gårds- og bruksnumre. Alle husene i byen fikk nå gårdsnummer 300 og bruksnumre. Grunnboksbladene for Skien ligger i dag i kommunearkivet i Skien.

Kilder og litteratur

Digitalarkivet
- Skannede tinglysingsdokumenter
  - Panteregister
  - I 1 (1698-1714) Pantebok I.1. Alfab. ordnet etter fornavn m.v.
  - I 11 Protokollen er defekt - derfor sperret. Innholdsreg. med opplysninger foran i protokollen. Byens sjøboder fol. 315, sagene fol. 352, avkall fol. 367, løsøre og hus uten nr. samt løkker fol. 370 og 407, proklama fol. 374, div. dok. fol. 377 og skip 412 m.m. Bakerst i prot.: innheftet fortegnelse over byens løkker, tomter.
  - I 2 (1724-1739) Pantebok I.3. Ufullstendig.
  - I 3 (1724-1739) Pantebok I.3. Ufullstendig.
  - I 4 (1724-1739) Avskrift av pantebok I.3.
  - I 6 (1739-1770) Pantebok I.4. Avskrift av I.5.
  - I 7 (1771-1807) Pantebok II.1.
  - I 8 (1807-1824) Pantebok II.2.
  - II 1 Hovedbyen, gl. matr.nr. 1-341. Autor. 18.11.1864. Fol. 460: Fortegn. over løkker, tomter, haver.
  - II 10 (1882-1887) Matr.nr. 463, 462, 406, 405, 396, 342, 144, 143, 103-140, 87, 84, 83, 81 og 62. (Nordre Brække m.fl.)
  - II 2 Bratsberg gård-fol. 1/6. Bratsbergkleven matr.nr. 1-181: fol. 7 flg. Follestad matr.nr 1-105: fol- 201/318. Gården søndre Brekke matr.nr. 1/97: fol. 338. Autor 18.11.1884.
  - II 3 Hovedbyen matr.nr. 341-635. Autor. 02.04.1884.
  - II 4 Nordre Brekke matr.nr. 1-274: fol. 1/19. Klosterøen matr.nr. 1-36: fol. 400. Autor. 02.04.1884.
  - II 5 Saugene: fol. 1/58. Søboderne 1-39: fol. 100/205. Autor. 25.02.1888.
  - II 6 Hovedbyen matr.nr. 637-847. Autor. 29.08.1894
  - II 7 Forstedene. Fortsettelse av II.2 og 4. Autor. 27.03.1899
  - II 8 Klosterøen og Bratsbergkleven m.m. fra Gjerpen. Autor. 18.12.1855. Tingl. frem til 1887.
  - II 9 Fortegnelse over samtlige hus på Bratsbergkleven, Søllestad, Søndre og Nordre Brække i Gjerpen. Tingl. frem til 1887.

Utforming og innhold

Forfatter: Håkon Haugland
Arne Solli
Anders L. Solli

Skien Eiendomsregister er basert på dokumentasjon fra NBR-prosjektet Historisk_befolkningsregister, og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Denne digitale utgaven er del av dokumentasjonen for delprosjektet som Arne Solli, AHKR ved Universitetet i Bergen hadde ansvar for. Artiklene er historisk grunnlag for kartfesting av bybefolkningen i Norge ca. 1880-1920. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Ved større endringer og tillegg bør man melde fra på epost til arne.solli(krøllalfa)uib.no.

Se også: Kartportalen urbgis • Historisk befolkningsregister • Nasjonalt historisk befolkningsregister

Skien Eiendomsregister