Skyte jula inn

Å skyte jula inn er en gammel tradisjon, som noen steder i Norge fortsatt holdes i hevd. Det vanlige er å avfyre tre skudd et gitt tidspunkt på julaften, og noen steder flere ganger i løpet av kvelden og natta. Mange steder er tidspunktet satt til når kirkeklokkene ringer jula inn. Tradisjonelt skal dette være klokka 17. Forskjellige steder har allikevel hatt forskjellige tidspunkter, noe som kan henge sammen med at man av praktiske grunner – én prest dekka ofte flere sokn og måtte reise mellom kirkene – måtte feire gudstjeneste på forskjellige tider. Hvor gammel tradisjonen er, er ikke kjent, men den kan ikke være eldre enn skytevåpen.

Den enkleste forklaringa på skikken, og dermed også den mest sannsynlige, er at det ble gjort for å varsle de som bodde for langt unna kirka til å høre klokkene om at nå var det jul. Samtidig finnes det forklaringer knytta til eldre overtro, som at det var for å skremme oskoreia. Dette ble da ofte kombinert med andre skikker, som å male kors over døra og på redskaper, og å snu kjelker slik at meiene vendte opp. Olav Bø mente at det var en dobbeltfunksjon ved skikken, både det å varsle jula og å verne seg mot onde krefter. En kan ikke se bort fra at det var lokale variasjoner i forståelsen av skikken, ei heller at den enkelte som skjøt inn jula hadde sine egne begrunnelser for det. Som for så mange tradisjoner gikk den nok også i stor grad over til å være noe man bare gjorde, uten at det var så viktig hvorfor man gjorde det.

Lokale skikker

I Verdal utarta skikken, slik at unge menn og gutter skjøt flere ganger i løpet av natt til første juledag, kombinert med et dugelig inntak av sterk drikk. På morgenen skjøt de inn jula hos naboene, som da skulle prøve å fange dem – og gjerne invitere dem inn på en liten dram.

Skikken med at man skjøt hos naboene, og at skytterne skulle fanges, er også nevnt på Kråkerøy i Fredrikstad kommune. Der var det gjerne to-tre menn som gikk med hvert sitt gevær og skjøt utafor vinduene til naboene. Det ble drammer underveis, og det skal ha skjedd ulykker som følge av dette. I overmot og med god promille fylte de for mye krutt i geværene – dette er vel fra tida da man brukte munnladningsvåpen – som så eksploderte.

Enkelte steder har det blitt brukt sprengstoff for å få et skikkelig smell. I Sør-Aurdal, nærmere bestemt på gården Gladhaug, ble dette gjort på en praktisk måte ved at man sprengte en stein som uansett måtte fjernes for å rydde mer dyrkbar jord. De som ikke hadde stein som skulle sprenges brukte gevær. Det lå prestisje i å være først ute med å smelle, men samtidig kunne man ikke gjøre det for tidlig.

Levende tradisjon

Det er fortsatt en rekke steder i Norge hvor det er vanlig å skyte jula inn. I dag er det vanligst å bruke hagle, og sprengstoff er det nok knapt noen som bruker. Som hovedregel skytes det tre skudd når jula ringes inn. Det er nå vanlig at det første skuddet kommer rett etter at man har hørt at kirkeklokkene begynner å ringe. Så sprer det seg derfra til gårdene der man ikke kan høre kirkeklokkene.

Da Ole Erik Almlid i 2018 ble administrerende direktør i NHO fortalte han at på gården til mora og faren i Trøndelag skyter de fortsatt jula inn med hagle klokka 17. Andre steder der det fortsatt er vanlig å skyte jula inn er i deler av Agder, spesielt i Setesdal og andre innlandsområder; i Valdres, Østerdalen, indre Telemark og i noen bygder i Rogaland. I tillegg skjer dette helt sikkert også på enkeltgårder og grender rundt omkring i landet.

Kilder og litteratur

• Bø, Olav. Vår norske jul. Utg. Samlaget. 1970. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Gladhaug, Ole A.. Valdresslekten Gladhaug. B. 1 : Gårds- og slektshistorie. Utg. Kolofon. 2008. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Kråkerøy : en østnorsk kystbygd. [1]. Utg. Kråkerøy kommune. 1957. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Skyte inn jula på Wikipedia på bokmål og riksmål.